Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Varsellampene

Toget med det todelte helsevesenet blir ikke stående på perrongen

Annons:
Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin.

DET begynner å bli godt dokumentert at fastlegeordningen er på bristepunktet. Både Helsedirektoratets fastlegeundersøkelse og Trønderopprørets funn viser at både arbeidsoppgaver og -timer ikke lar seg forene med verken tilstrekkelig kvalitet i diagnostikk og behandling – eller et yrkes- og familieliv i balanse.

Legger vi til at situasjonen også har vært krevende i spesialisthelsetjenesten gjennom år, står vi igjen med en helsetjeneste i strekk: Man har puttet inn stadig nye oppgaver, den medisinske utviklingen har vært betydelig og befolkningens forventninger og krav har økt. Alt dette har skjedd uten at ledende helsepolitikere, myndigheter – eller tjenesten selv – har evnet å løfte ut, eller prioritere vekk oppgaver.

INGENTING av dette bør komme som noen stor overraskelse. Samhandlingsreformen var ment som et svar på flere av disse utfordringene. Men reformen fikk aldri den kraften den trengte for eventuelt å skulle få effekt. Solberg-regjeringen har vektlagt andre virkemidler og løsninger. Den norske helsetjenesten anno 2018 lider derfor under en prekær mangel på samhandling.

Digitaliseringen – som kunne ha forbedret og effektivisert tjenesten – kan på ingen måte sies å ha kommet i mål: Sviktende IT-systemer har ført til stadige tilbakefall og gjentatte utsettelser. Dette skaper frustrasjoner og merarbeid blant helsearbeidere i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Ser man dette opp mot hvordan nordmenns liv har blitt fulldigitalisert det siste tiåret, er helsetjenestens manglende resultater på dette området et trist kapittel.

DEN todelte strukturen i én primær- og én spesialisthelsetjeneste hindrer et helhetlig ansvar for å utvikle én helsetjeneste. Det er heller ingen som har mandat til, eller evner å ta de nødvendige, samordnede grepene, for å få tjenesten opp av spagaten. Faren for å mislykkes med å skape én helsetjeneste, er også betydelig – trolig så stor at man kan mistenke at ingen ønsker å påta seg oppgaven i frykt for å bli fiaskoens fødselshjelper. Derfor fortsetter de fleste i norsk helsetjeneste med å utføre sine arbeidsoppgaver, og har mer enn nok med å holde hodet over vannet. I noen deler av tjenestene svømmer man greit, i andre deler kaver man uten særlig mål eller retning.

Det er grunn til å advare mot en utvikling hvor aktørene skyver problemer fra seg og over på andre, eller skylder på andre yrkesgrupper når man oppdager nye – og tilsynelatende uoverstigelige – hindre. Således er det gjenopptatte trepartssamarbeidet mellom HOD, KS og Legeforeningen helt nødvendig.

FØLGENDE er viktig å ha med seg på samme tid: Mange pasienter opplever gode forløp. De får utmerket diagnostikk og behandling. Pasienter blir godt ivaretatt av kunnskapsrike, kloke og varme fagpersoner. Utviklingen er med andre ord god på en rekke områder. Likevel: Klarer vi å bruke ressursene på en god nok måte? Evner vi å få nok ut av helsekronene? Og det mest dramatiske spørsmålet: Makter den offentlig finansierte helsetjenesten å overleve de kommende tiår?

Både håpet – og målet – må være at de ulike delene av helsetjenesten evner å samarbeide bedre, slik at dagens «strekk» ikke fører til at strikken ryker. For toget med det todelte helsevesenet blir ikke stående på perrongen selv om offentlige IT-løsninger havarerer.

OMFANGET av private forsikringer kommer til å øke i årene som kommer, uavhengig av regjering eller utvikling av tjenesten. Men den jevne nordmann må oppleve at helsetjenesten blir bedre samordnet og koordinert, og at de digitale løsningene er sikre og praktiske – og ikke unødvendig kompliserte. Det norske folket er glad i sine fellesskapsløsninger – som skolen og sykehuset – og synes også å ha tålmodighet med ordningene når de iblant skranter.

Man skal likevel vokte seg for å ta lojaliteten for gitt. Varsellampene for den skattefinansierte, offentlige helsetjenesten blinker og tiden begynner å bli knapp. Det haster med å lykkes.

Kommentarer

  • Ikke Sosialdemokrat 21.04.2018 13.00.04

    Helsevesenet kommer til å bli privatisert mer og mer, og man kommer til å få mafiastrukturer ved at helsetilsynet brukes som ledd til å kvele konkurrenter. Strukturelt og demografisk er utfordringene alt for store til at man kan få cutting-edge terapi og pleie. Bare se på kirurgien. Du syns kanskje det er greit at en lærling skal klippe håret ditt. Men syns du det er bra at en lærling skal lappe sammen ansiktet ditt, eller pusle sammen talusfrakturen din, som du med høy sannsynlighet vil ha smerter fra resten av livet? Den norske modellen er basert på at folk er dumme, at folk har en idiotisk tillit til øvrighet, at leger har egeninteresser, at de hierarkiske strukturene er for kompliserte, at folk som kan danne critical mass først blir syke og får kontakt med helsevesenet i voksen alder. Skal man gjøre noe bra, så er det å bare fortsette å gi dårlig behandling man ikke kan stole på, ikke støtte medisiner, la LiS 1 få masse ansvar. Da faller driten sammen.

  • Lege nr 100 21.04.2018 13.09.48

    Ta din kopp kaffe FØR kl 13.00, det løser det meste

  • Arnulf Heimdal 20.04.2018 23.56.54

    God observasjon. De siste 10-15 års utvikling i vår offentlige solidariske helsetjeneste har vært preget av manglende faglig kompetanse hos våre politikere og helsemyndigheter. Parallellt har det skjedd en nedbygging av sykehussenger og en manglende satsing på grunnmuren i helsevesenet, fastlegeordningen og de kommunale helsetjenester. Stadig får vi nye oppslag om sløsing av penger som kunne vært brukt på pasientene. Mange har sett dette lenge. Dermed har også tilliten til vår helseledelse og vårt offentlige helsevesen svunnet hen, også hos mange som jobber i dette systemet. At de som har råd, samt flere leger og sykepleiere, da velger i økende grad å satse på helprivate løsninger er ikke overraskende. Jeg tror toget nå allerede er gått fra perrongen, og de som ikke ble med går en vanskelig fremtid i møte. Å tro at satsing på digitale tjenester er løsningen på dette er ønsketenkning og et nytt eksempel på inkompetanse.

  • Helsetjeneste 21.04.2018 22.58.44

    Du har så rett. Kunne vært intr å skille helsepersonell som bistår alle pasientene, vurdere kostnader opp mot adm, styrer, IT, HR, kommunikasjonsrådgivere og controllere i helseforetakene ift kostnader. Hvem koster mest. Toget har gått fra perrongen. Dessverre forstår Høie ingenting.

  • Trygve 20.04.2018 21.50.41

    Varsellampene blinket faretruende den dagen helseregionene vart til et "pengesluk av dimisjoner" og på toppen av dette sitter det noen fossiler av styreledere som klamrer seg fast i vervene mens de venter på sin siste reis. Kvinnsland 70 år styreleder Stavanger sykehus og Ahus, Gjerdrem 68 år styreleder Haukeland og helse øst , Vorland 69 år Styreleder og direktør ,osv. Hvordan kan disse fossilene ta sykhusene inn i den teknologiske framtid er det vel bare Høie som kan forstå.

  • Trude Basso 20.04.2018 19.02.58

    God kommentar! Den skulle bare aller helst kommet fra helseministeren selv.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!