Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KAMPANJE: Legeforeningen vil senere i år lansere kampanjen"Gjør kloke valg". Den skal fremme samtalen mellom legen og pasienten, slik at pasienten velger behandling som er evidensbasert og virkelig nødvendig. Petter Brelin og leder for Norsk forening for allmennmedisin har utarbeidet forslag til hva fastlegene bør gjøre mindre av.

KAMPANJE: Legeforeningen vil senere i år lansere kampanjen"Gjør kloke valg". Den skal fremme samtalen mellom legen og pasienten, slik at pasienten velger behandling som er evidensbasert og virkelig nødvendig. Petter Brelin og leder for Norsk forening for allmennmedisin har utarbeidet forslag til hva fastlegene bør gjøre mindre av. Foto: Per Corneliussen

Legene går til kamp mot unødvendige undersøkelser

Nå vil norske leger fremme betydningen av at pasienter ikke får for mye behandling.

Annons:

I et oppspill til kampanjen «Gjør kloke valg», som Legeforeningen lanserer senere i år, har Norsk forening for allmennmedisin laget fem forslag til undersøkelser som de mener allmennlegene ikke skal gjøre.

Prioritering
Kampanjen er en norsk utgave av kampanjen Choosing Wisely, som ble startet i USA. Kampanjen har som mål å fremme samtaler mellom lege og pasient, slik at pasienten velger behandling som er evidensbasert og virkelig nødvendig.

Og det hele koker ned til et spørsmål om prioritering, ifølge leder for Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin:

– Det er jo slik at Legeforeningen har et budskap om at det brukes, relativt sett, for lite på helse. Så skal vi samtidig si at vi gjør for mye av enkelte ting. Jeg tror folk vil skjønne at det ikke er slik at vi skal slutte å stråle kreftpasienter for eksempel.

– Dette er spørsmål om prioritering?

– Ja, det handler om å bruke ressursene der de trengs. Det handler om å gjøre folk mer bevisst på hva de aksepterer av medisinske ting, og at de skal få mer realistiske forventninger til medisinske tiltak.

– Du trenger ikke en helseundersøkelse om du sover normalt, er normalvektig, kanskje trener litt og funker sosialt. Da er du i utgangspunktet frisk, sier Brelin. Han presiserer at dette kun er tidlige forslag.

Unngå pakkebestilling
Å ta prøver som ikke er relevante eller indiserte, gjennom såkalt «pakkebestilling» av blodprøver, er ett av forslagene fra allmennlegene.

– Ikke ta en fullstendig anemiutredning, når du egentlig kun er interessert i tre av prøvene. Man vet at fem prosent av normale blodprøver ligger utenfor normalområdet.

Insentivet ligger ikke i pengene, påpeker han.

– Blodprøvene koster ikke mye, økonomi er ikke vår agenda. For oss er det viktig at man ikke tar masse blodprøver som gjør at man må utrede videre som til slutt gjør at man unødig havner på sykehus.

– Trenger leger mer ryggdekning i møtet med pasienten som «vil ha alt»?

– Veldig mange pasienter ber om å få tatt «alle prøver» Da svarer jeg at det kan jeg ikke. Vi snakker jo om tusenvis av prøver. Så det er en umulig bestilling.

Attest for å løpe Birken?
– Eller så spør pasienten: «Kan du ta stoffskiftet mitt?», og om jeg da på mitt spørsmål om vedkommende føler seg dårlig, får til svar at «Neida, jeg skal løpe Birken», er det ganske opplagt.

Bort med «kjøttkontroller»
Også regelmessige helseundersøkelse på friske uten grunn, må vi slutte med, mener allmennlegene.

– Dette har ingen verdi, med ett sikkert unntak: Celleprøver hos friske kvinner. Et annet unntak, men som er mer omdiskutert, er mammografi. Ellers gir regelmessige undersøkelser – «kjøttkontrollene» – som bedriftskontroller jo er – ingen helsegevinst.

Et annet punkt på lista er at man skal finne risikoen før man starter med medikamentell profylakse.

– Dette dreier seg nesten utelukkende om kolesterol- og statinbehandling, sier Brelin.

Villscreening
PSA-screening er omstridt. Brelin understreker imidlertid at PSA-testing er nyttig i oppfølgingen av dem som er syke.

– Men det er vanskelig å kommunisere dette med normalfordeling, fordi det vil være variasjon i begge ender av testskalaen. Det å forklare til folk at ting er normalt selv om det er unormalt, det går ikke.

– Men dette med villscreening, å ta prøver uten indikasjon, må vi slutte med. For hvis du tar 20 prøver av et helt friskt menneske, så vil en av prøvene havne utenfor normalområdet – og det vil stå et kryss ved siden av prøven – men, likevel, så er pasienten frisk.

Brelin minner om at prøver og undersøkelser i seg selv kan medføre en risiko.

– Dette er ikke uviktig. Prøvene i seg selv er ikke risikofrie. I ukebladene eller debattene hører vi bare om dem som har blitt «reddet», ikke om dem som blir skadet av «for sikkerhets skyld»-prosedyrer.

For mye smertestillende
Allmennlegene mener også at det trengs en påminnelse om at NSAIDs ikke må gis uten en spesifikk grunn, og uten at legen har vurdert bivirkningsrisikoen.

– Disse legemidlene kan blant annet gi økt risiko for hjerte- og nyresvikt, og det kan ligge litt lett for hånden for en del allmennleger å forskrive dem. Når det er sagt, skal selvsagt ingen legemidler forskrives uten en spesifikk grunn.

– Hva med underbehandling, står det på agendaen?

– Det snakker vi mye om, og har også tatt dette opp på vårt årsmøte der vi har spurt oss hva vi gjør for lite av. For eksempel gjør vi ikke en god nok jobb med de aller eldste, særlig når det gjelder utskriving fra sykehus av skrøpelige eldre. Vi ser imidlertid en bedring rundt dette.

Anbefalinger
Utgangspunktet er at de fagmedisinske foreningene i Legeforeningen lager lister med anbefalinger over diagnostiske tester, behandlinger, piller eller prosedyrer som er overforbrukt og overforskrevet, og som det antakeligvis er tryggere å unngå. Når en liste er klar, er målsettingen å utarbeide pasientrelatert informasjon ut fra den. Kampanjen er nå spredt til over 15 land

Dette er «Choosing Wisely»

I 2010 publiserte lege Howard Brody en «topp fem»-liste i New England Journal of Medicine.

Her oppfordret han de amerikanske fagmedisinske foreningene til å identifisere fem tester og behandlinger som ble benyttet for mye, og som ikke hadde nytte for pasienten.

«Fem ting»-konseptet ble deretter pilotert gjennom foreningen ABIM, der det ble laget spesifikke tiltak som indremedisinere, fastleger og barneleger kunne gjøre i sin praksis for å få en mer effektiv bruk av helseressursene. Disse ble publisert i Archives of Internal Medicine.

I 2012 ble kampanjen lansert. Nå har kampanjen mer enn 70 partner-foreninger som omfatter mer enn én million leger.

Kilder: choosingwisely.org, jamanetwork.com, nejm.org, legeforeningen.no

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Bente Hagen 15.03.2018 18.25.06

    "....slik at pasienten velger behandling som er evidensbasert og virkelig nødvendig." Det blir neppe pasienten som får velge, foten blir satt ned av legen. Dette er en bevisst, forskjønnende, løgnaktig påstand, de fleste som søker hjelp/undersøkelser vet det er legen som avgjør. Noen ganger sies vi har ikke råd å miste liv, andre ganger har vi absolutt råd. For i denne politikken, nok! av økonomiske hensyn, vil også mange komme for sent til behandling, det er den svarte side av det. At noenlunde eller fullkomment friske pasienter spør om for mye tror jeg, men da det handler om økonomiske prioriteringer i helsevesenet i bunn, vil fastlegenes råd/vilje antagelig bikke motsatt vei i mange tilfeller. Det blir mange liv å miste, og også stor søken over i det private, hvor flere offentlige, dyktige leger da forsvinner. Overforbruk går ofte over i underforbruk, her vil også fastlegene etterses i kortene og derav holde lett for mye igjen å sende videre i tide/ved tvilstilfeller.

  • tk 12.03.2018 18.58.53

    Det gikk jo faktisk for ikke så lenge siden et (3 episoder) program om akkurat dette (dansk) som viste til overdiagnostisering og at noen som kanskje ikke egentlig var syke, men utenfor normalen, fikk medisiner som er verre! Alle medisiner har noen bivirkninger. Normenn har i snitt str 38-44 i sko, det er normalen, men jøss hva med de med 47 i sko, skal de behandles? de er utenom normalen. Vanskelig tema. Og syrenøytraliserende får du gjerne "kastet etter deg" i stedet for å se på årsaken. Er nok flere ting som kan gjøres på mange områder, men man er jo mest redd for at alvorlige sykdommer som kreft ikke oppdages i tide.

  • Radiolog 12.03.2018 12.09.27

    Dette kan vi være helt enig i. Men: Den dagen du misser noe fordi prøven ikke er bestilt - da henger du i en tynn tråd. NPE, Helsetilsynet og ikke minst mediene som kaster seg på. "Legen overså kreft - pappa døde". Hvor ofte henger ikke denne på forsiden av VG og liknende medier? Det er kommet dit at legen ikke tør annet. Vi som radiologer må bare følge med. Et eksempel er bifunn på CT eller MR. Jeg har opplevd at et tilsynelatende bifunn ikke ble rapportert. Følge: helsetilsynssak pga oversett cancer. Masse fine intensjoner her, men dessverre ugjennomførbart. Fordi alle er livredde for å gjøre feil og havne i søkelyset. Man kan kanskje finne noe forståelse hos Helsetilsynet, men ALDRI hos mediene. Der er det forsiden med store bokstaver - med eller uten skyld. Så jeg må fortsette å anbefale ting jeg vet ikke trengs, for å ikke havne i skiten selv. Slik er livet!

  • lege 12.03.2018 11.32.04

    Problemet er at det, også i følge Statens helsetilsyn, er et mye større problem med underdiagnostikk, forsinket diagnostikk og da også feildiagnostikk, selvsagt - og at dette koster mange flere liv og unødvendig lidelse pr. år enn over diagnostikk. Og hvis man fokuserer på å unngå overdiagnostikk- som vi selvsagt også til en viss grad må- vil underdiagnostikken øke. Det vil koste liv. Hvis en lege f.eks. alltid finner patologi på alle bestilte rtg thorax- har legen bestilt for få rtg thorax. Vi skal ha mange prøver osv. som er negative- ellers vil vi ha for mye tilstander som er uoppdage - og mennesker betaler prisen. Vi må være forsiktige så vi ikke gjør dette for å spare penger for de rike i samfunnet. Det bør brukes mer på helse - og ikke mindre. Legene har en tendens til å lide av litt mye flink-barn- syndrom som gjør som politikere og myndigheter sier- nemlig sparer penger - i stedet for å kjempe pasientenes kamp. Start kampanjen - "vær en rebell"- så får nok pasientene hjelp.

  • Fastlege 12.03.2018 14.47.51

    I hvilken sammenheng og når har Statens helsetilsyn uttalt dette? Link?

  • lege 14.03.2018 15.41.37

    Hei,Det stod i Dagens Medisin, jeg mener det var i 2017, i intervju med direktøren for Statens Helsetilsyn. Det var han som uttalte at det fortsatt døde flere av underbehandling enn overbehandling. ERfaringen fra sykehus er også at vi (vår erfaring fra flere indremedisinske avdelinger), får inn svært mange pasienter svært sent, dvs. de har biltt henvist veldig sent- og også slik at det går negativt utover prognosen. De har da vært mange ganger hos legen og bedt om utredning -og ingenting har blitt gjort. Det er det jeg er redd for på pasientenes vegne at kan skje. Det er jo også slik at hvis det blir veldig fokus på å redusere utredning, vil man i større grad kunne glippe mht. de som burde utredes. Det er vel en naturlig konsekvens av av et svært stort krav/fokus om å reduksjoner.Fokus på antibiotikared. har bl.a. medført slike feil.Gjessing uttalte, som president ( tidsskriftet, tror jeg) - at debatten fort ble polarisert: under- eller overbehandling. Målet må være riktig behandling.

Nyheter fra startsiden

NORSK UNDERSØKELSE BLANT FORSKERE

Medisinere strengest på forskningsetikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!