STØRRE GAP: – Diskrepansen mellom ansvar og myndighet økte betydelig de siste årene, sier Espen Dietrichs, tidligere avdelingsleder ved Nevrologisk avdeling på OUS Rikshospitalet, nå overlege. Arkivfoto: Vidar Sandnes Foto:

– Problematisk med stort ansvar og liten myndighet

– Men dette er ingen protestavgang, sier overlege og UiO-professor Espen Dietrichs, som etter 16 år har gått fra avdelingsleder-jobben ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nevrologiprofessor Espen Dietrichs har vært avdelingsleder for Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus siden 2010 og avdelingssjef for samme avdeling ved Rikshospitalet fra 2002 til 2010, etter tidligere i en periode å ha vært konstituert avdelingssjef på Ullevål.

– Ingen enkeltfaktorer
Fra 1. februar var han tilbake i en overlegestilling ved Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet.

Espen Dietrichs svarer slik på spørsmålet om hvorfor han slutter som leder:

– Det er egentlig udramatisk at jeg har gått fra jobben som avdelingsleder. Dette er ingen protestavgang, men en løsning for at jeg kan få en bedre arbeidstilværelse. Og det er ingen enkeltfaktorer, men mange grunner, til at jeg slutter i sjefsstillingen etter 16 år.

– Økt byråkratisering, rapportering og opplevde problemer med å få gjennomslag har vært medvirkende faktorer. Det er problematisk at en avdelingsleder på den ene siden har stort ansvar, men samtidig har liten myndighet. Diskrepansen mellom ansvar og myndighet økte betydelig de siste årene, sier Dietrichs til Dagens Medisin.

– Hva måtte til for at du skulle ha fortsatt?

– Etter tre uker uten lederansvar, føles det som om veldig mye skulle til. Jeg er egentlig en fagperson, svarer nevrologen, som da han disputerte som 25-åring, var den yngste med en medisinsk doktorgrad i Norge.

– Hva vil gjøre det lettere for din arvtager å være avdelingsleder?

– En bedre balanse mellom ansvar og myndighet, sier Dietrichs.

Powered by Labrador CMS