Norske smartsenger skal testes ut i Canada

Gründerne bak de innovative sykehussengene har signert en avtale med canadiske sykehus. De håper dette blir starten på et norsk industrieventyr.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

TORONTO (Dagens Medisin): Gründerne fra Sunnmøre inngikk nylig en avtale med Hamilton Health Sciences i Canada, som innebærer at fire canadiske sykehus skal teste ut de norskutviklede sykehussengene med tanke på fremtidig innkjøp. Det gjør at Ably Medical nå åpner lokalkontor i Toronto.

– Det er helt fantastisk at vi får den type forpliktelse fra store, fremoverlente sykehus i en så tidlig fase. Det er veldig gøy at de ser noe såpass unikt i teknologien vår at de ønsker å kjøpe sengene våre når produktet er ferdigstilt, sier Ane Solesvik Oppedal, som i midten av februar bosetter seg i Toronto for å lede lokalkontoret.

Fikk innpass i canadisk program
The GERAS Centre for Aging Research i Ontario blir de første som skal teste ut sengene.

– Med vår aldrende populasjon er det viktig å finne nye og innovative måter å gi pleie på. Hvis disse sengene viser seg effektive, vil de ikke bare komme pasientene til gode, men også styrke våre ansattes mulighet til å gi god pleie, sier Alexandra Papaioannou, direktør ved senteret.

Les også: Flere norske helseteknologi-gründere vil satse i Canada

Den store lærdommen å ta med seg tilbake til Norge er at innkjøpere og beslutningstakere må tidlig inn i prosessen for å unngå at det blir en akademisk pilotprosjektøvelse Kjell Arne Furnes, medgründer i Ably

I forrige uke ble Ably løftet frem som en suksesshistorie da helseminister Bent Høie og en stor delegasjon med norske helseaktører var på studietur til Toronto for å lære hvordan Norge kan bli bedre på helsenæring.

For gründerne i Ably var det avgjørende at de som én av ti bedrifter i verden ble plukket ut til å være med i det canadiske MaRS EXCITE-programmet. Programmet er for oppstartsselskaper som har en radikal innovasjon som kan løse store helseutfordringer. Her sitter gründere, leger, direktører og innkjøpsansvarlige rundt samme bord og diskuterer seg frem til hvilke vitenskapelige undersøkelser som er nødvendig for at produktet skal nå markedet.

– Slik unngår man at man kjører pilotstudier som ikke gir relevante data, og dermed dør. Den store lærdommen å ta med seg tilbake til Norge er at innkjøpere og beslutningstakere må tidlig inn i prosessen for å unngå at det blir en akademisk pilotprosjektøvelse, sier Kjell Are Furnes, medgründer og administrerende direktør i Ably.

TIL TORONTO FOR Å SELGE SENGER: Kjell Are Furnes, medgründer og administrerende direktør i Ably og Ane Solesvik Oppedal, daglig leder av Toronto-kontoret, fotografert utenfor Hamilton-sykehuset, som de har inngått avtale med. Foto: Målfrid Bordvik

– Norge mangler den siste brikken
Gründerne har opplevd at systemet rundt helseinnovasjon fungerer bedre i Canada enn i hjemlandet.  

– Hele økosystemet fra konsept til marked fungerer bedre i Canada enn i Norge. Det er testmiljø også i Norge, men man mangler den siste brikken hvor man legger opp til salg og innkjøp. Dette er viktig fordi det reduserer risikoen for oss og investorene våre, sier Oppedal.

Les også: Mener Norge ikke henger med i kunstig intelligens-kappløp

Selskapet har fått omlag 3,5 millioner kroner i støtte fra Center for Aging and Brain Health Innovation (CABHI), et myndighetsstøttet program som skal bringe ny helseteknologi ut i canadisk helsevesen. Innovasjon Norge har stilt opp med samme beløp, og i tillegg har gründerne private investorer med på laget.

Holder sengen hemmelig
Pågående patentprosesser gjør at gründerne foreløpig er svært hemmelighetsfulle om detaljer rundt sengen, og heller ikke helseministeren fikk ta sengen i øyesyn under sitt besøk. I april sendes den første sengen over Atlanterhavet for utprøving.

– Vi fortsetter å videreutvikle teknologien basert på tilbakemeldinger fra partnerne våre, og i oktober sender vi over fire til seks nye senger som skal testes i en lengre periode for å dokumentere brukervennlighet og effekt. Når det er gjennomført satser vi på at vi har et ferdigstilt produkt som kan sertifiseres for salg i 2019, forteller Oppedal.

Ingen av gründerne har helsefaglig bakgrunn, og idéen til den smarte sykehussengen kom etter at de målrettet oppsøkte flere sykehus på jakt etter problemer de kunne løse.

– Sykehussengene har vært de samme i 50 år, og skaper mer utfordringer enn de behandler. Vi fant særlig tre store problemer; fall, liggesår og belastning på helsepersonell. Det gjør at vi må tenke nytt. Man skal ikke komme til sykehus og være mer utsatt for å falle, eller jobbe i helsevesenet og få ryggen ødelagt fordi teknologien er utdatert, sier Furnes.

Skal redusere fall og liggesår
Smartsengen skal blant annet kunne overvåke pasientens vitale data som puls, temperatur, respirasjon og vekt, samt melde fra om fukt og snakke beroligende til omtåkede pasienter som vil ut av sengen.

– Sengen predikerer endringer hos pasienten før det skjer, mobiliserer pasienten og fjerner tunge løft som reduserer belastningen på helsepersonell. Man kan også hente ut data om pasienten for å redusere tiden helsepersonell bruker på dette. Man reduserer også fall og liggesår, som er to store kostnadsdrivere, sier Furnes.  

Prisen på sengen er ikke satt enda, men ifølge Furnes vil den ligge i nedre sjikt av det en sykehusseng koster i dag – det vil si under 200.000 kroner. De forbereder seg nå på tøff kompetanse i det internasjonale markedet. Gründerne har samtidig ambisjoner om å bygge industriproduksjon av sykehussengen på Sunnmøre.

– Vi utforsker mulighetene, og det er mye god produksjons- og teknologikompetanse i denne regionen, sier Oppedal.

«Where is the next Ably?»
Blant helseaktører i Toronto snakkes det nå om «Where is the next Ably?», og både fra norsk og canadisk side er det ønske om mer samarbeid. Derfor ble det også signert en samarbeidsavtale mellom Norway Health Tech, som er en klynge av medtek-bedrifter, og tilsvarende organisasjon i Canada.

– Det er mange likheter mellom Norge og Canada, og vi deler både muligheter og utfordringer. Utvikling av medisinsk teknologi er viktig fordi vi venter doblede utgifter fremover og må finne måter å sikre en bærekraftig helsetjeneste. Samtidig åpner det gode muligheter for entreprenørskap, som er en vinnvinn-situasjon, sier helseminister Bent Høie.

MER SAMARBEID: Innovasjonsdirektør Tedd Scott ved Hamilton Health Sciences og Kathrine Myhre, administrerende direktør i Norway Health Tech, signerte en samarbeidsavtale. I midten helseminister Bent Høie. Foto: Målfrid Bordvik

Høie: Overbevist om gode løsninger
– Hvordan vil du legge bedre til rette for at norske produkter når markedet og ikke forblir på pilotstadiet?
– Det er noe av det vi er her i Canada for å lære mer om. Med i delegasjonen er både start-up selskaper, innkjøpere og myndighetsorganer som godkjenner produkter. Jeg er overbevist om at vi sammen får til løsninger som gjør at vi skaper muligheter for norske selskaper.

– Ably måtte altså til Canada. Hva vil du gjøre for å sikre et bedre hjemmemarked for norske bedrifter?

– Jeg har gitt oppdrag til helseregionene om at de skal utvikle modeller for innovative innkjøp, og det er et oppdrag som Sykehusinnkjøp også jobber med. Vi lærer av hvordan de jobber i Canada og jeg er overbevist om at dette er noe vi også kan få til, sier Høie.

Les også: Helsegründere ga råd til helseministeren

– Tør å satse
Furnes håper at Ably-historien kan hjelpe andre norske helseinnovasjons-prosjekter med å lykkes, og forteller at det er satt i gang initiativ for å se hvordan MaRS-programmet kan overføres til Norge.

– Hva er ditt råd til andre oppstartsselskaper?

– Tør å satse internasjonalt tidlig. Gå ut i markedet og få testet hypotesene dine for å se om det du driver med er relevant, i stedet for å bare mekke i kjelleren. Våg å hopp i det store markedet. Det har skapt kjemperesultater for oss de siste årene, og jeg håper det kan åpne dørene for andre selskaper fra Norge, sier Furnes.

Powered by Labrador CMS