Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ERSTATTES: – Slik reglene nå er, vil ikke en spesialist i indremedisin eller anestesi oppfylle kompetansekravene til legevakt, mens en turnuslege gjør det, bare støttet av en bakvakt, sier overlege og spesialist i anestesi, Alf Kristoffer Ødegaard ved Ahus. Foto: Jonas L. Matri

ERSTATTES: – Slik reglene nå er, vil ikke en spesialist i indremedisin eller anestesi oppfylle kompetansekravene til legevakt, mens en turnuslege gjør det, bare støttet av en bakvakt, sier overlege og spesialist i anestesi, Alf Kristoffer Ødegaard ved Ahus. Foto: Jonas L. Matri

– Kompetente sykehusleger mister muligheten til å gå legevakt

– Det blir helt feil å utelukke spesialister i andre fag enn allmennmedisin, mener anestesilege Alf Kristoffer Ødegaard ved Ahus.

Annons:

I friuker har anestesilegen reist til Værøy og Røst som vikarlege.

– Etter at de nye reglene som trer i kraft 1. mai vil det ikke lenger være mulig. Reglene er for firkantede. Jeg mener vi heller må se på hvilke kvalifikasjoner den enkelte lege har for å ta legevakt, sier Ødegaard til Dagens Medisin.

Krav til grunnkompetanse for lege på legevakt

En lege kan ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, når vilkårene i bokstav a eller bokstav b er oppfylt:

a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering.

b) Legen har  godkjenning som allmennlege etter § 3 første ledd bokstav a, jf. § 8 eller § 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for allmennleger, eller § 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.

Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. (overgangsordning foreslås frem til 2021).

Kilde: Høringsnotatet fra Helse- og omsorgsdepartementet

Styrket kompetanse
Akuttmedisinforskriften ble fastsatt i 2015, og hovedmålet var å styrke kompetansen og kvaliteten i legevakttjenesten.

I høringsrunden var flere bekymret for gjennomførbarheten ved de nye kompetansekravene. Det ble derfor vedtatt en overgangsordning fram til 1. mai 2018.

Nå har blant annet endrede krav til grunnkompetanse for leger på legevakt, som følge av ny forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, gjort det nødvendig å revidere forskriften.

Høringsfristen gikk ut 8. januar, og endringene blir gjeldende fra 1. mai i år.

I høringssvarene har flere uttrykt sin bekymring til blant annet kravet om at bakvakt må kunne rykke ut.

I Hammerfest kommune har fastleger sagt opp fordi legevaktbelastningen ikke lar seg kombinere med et vanlig familieliv.

Rigid regelverk
Alf Kristoffer Ødegaard er spesialist i anestesi ved Ahus. Han har jobbet 12 år på sykehus, seks av dem som spesialist og overlege, og har hatt over 1000 legevakter, det vil si over 8000 legevakt-timer, i både store og små kommuner i Norge.

– Da jeg jobbet ved Bergen legevakt i perioden 2006 til 2012 var majoriteten av legene sykehusleger. Slik reglene nå er, vil ikke en spesialist i indremedisin eller anestesi oppfylle kompetansekravene til legevakt, mens en turnuslege gjør det, bare støttet av en bakvakt, sier Ødegaard.

"Ikke mindre kompetente"
Han mener spesialistene har akuttmedisinsk kompetanse som ikke vektlegges tilstrekkelig.

– Mange av sykehuspasientene har, i likhet med fastlegenes pasienter, sammensatte og komplekse tilstander, og en stor andel innlegges akutt. Derfor er vi spesialister ikke mindre kompetente enn allmennlegene. Det kritiske i legevaktmedisinen er jo gjerne akuttmedisinen, poengterer Ødegaard og legger til:

“Hvis man gjør det helt umulig å få inn en sykehuslege på legevakt, vil det kunne sette kommunen i en vanskelig situasjon.”

- Kjell-Arne Helgebostad, kommuneoverlege og fastlege på Røst

– I mange kommuner blir jo legevakt-belastningen for stor for fastlegene, og mange ønsker ikke legevakt.

– Er det ikke en fare for at mange spesialister mangler breddekompetansen?

– For noen spesialiteter er nok det tilfelle. Men dette gjelder etter min oppfatning ikke spesialister i indremedisin eller i anestesi.

Positiv til økte krav
Ødegaard understreker at han er positiv til skjerpede kompetansekrav.

– Jeg er helt enig at det skal stilles strengere kompetansekrav til legevaktleger, og sånn sett er akuttmedisinforskriften et stort fremskritt. Og krav om kurs er kjempebra. Men det blir helt feil å utelukke spesialister i andre fag enn allmennmedisin.

– Må passe overalt
Kommuneoverlege og fastlege på Røst, Kjell-Arne Helgebostad, er opptatt av at regelverket må være tilpasset alle kommuner.

– Regelverket bør kunne passe overalt. Røst kommune er et eksempel på variasjonen i kommune-Norge. Legen har vakt 24 timer i døgnet og er eneste lege på øya. Bakvakt er overhodet ikke aktuelt, og vi har ikke turnusleger i kommunen.

– Vi har hyppig behov for vikarer og når vi planlegger må vi tenke leger ikke bare for legevakt, men også for alle andre kommunale allmennlegeoppgaver som blant annet fastlegepraksis, sykehjem og helsestasjon. Kommunen ønsker primært å få inn godkjente allmennleger som vikarer, sier Helgebostad og påpeker:

– Men hvis man gjør det helt umulig å få inn en sykehuslege på legevakt, selv en lege som tidligere kan ha jobbet i den aktuelle kommunen, vil det kunne sette kommunen i en vanskelig situasjon.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • legevaktslege 08.02.2018 11.40.44

    Det her må jo være en feiltolkning av forskriften. Punkt b i forskriften lyder "godkjenning som allmennlege etter ... § 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr. 1653" Denne henviser altså til "Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon" Her stilles det krav til veilledet tjeneste i minst 3 år. Herunder sykehustjeneste. Er man spesialist i anestesi oppfyller man åpenbart kravet...

  • Ex-legevaktlege 15.01.2018 15.20.21

    Det er åpenbart forskjell på Bergen Legevakt og Røst legevakt. Noen kommuner er frivillig små, og tviholder på egen legetjeneste. Har selv "gått" legevakt sammenhengende i 4 uker i en liten kommune. Dette er selvsagt ikke i tråd med kravene i 2018. Når det gjelder legevakter som kanskje bruker 500 ulike leger på et år, er det umulig å sikre jevn kvalitet. Og det er nå nødvendig å rydde opp. Og selvsagt gjøre noen tilpasninger.

  • LIS 14.01.2018 23.39.03

    Uansett hvilke spesialiteter som skal få lov til å gå legevakt, så er det nødt til å bli mindre defensiv medisin enn det som forekommer i dag, det er ikke bærekraftig for sykehusene. Man må være villig til å akseptere større grad av risiko i førstelinjetjenesten. To eksempler er spm. om DVT og hodetraumer som genererer vanvittige mengder CT caput og ultralyd, og svært sjelden med funn. Det MÅ bli mindre "for sikkerhets skyld".

  • Fastlege 15.01.2018 00.46.25

    Du skriver "Man må være villig til å akseptere større grad av risiko i førstelinjetjenesten." Tror du at vaktlegene, helsemyndighetene og pasientene er enige med deg i dette? Jeg opplever faktisk at den defensive holdningen i stor grad skapes av sykehusene. Husk at legevaktslegen tar det meste selv, men av og til ønsker man pasienten vurdert akutt. Om det tas CT, blodprøver eller pasienten faktisk blir lagt inn på post, så er det en vurdering som må tas av lege i mottak og som er et resultat av vedkommendes vurdering. Dessverre ser vi ofte at sykehusledelsen skaper mange unødvendige innleggelser ved å ha de ferskeste legene i akuttmottaket. Hver gang det tas en CT av en innlagt pasient er det en indirekte bekreftelse på at en akutt vurdering faktisk var nødvendig. Det blir jo litt for enkelt å kreve at alle andre enn en selv skal ta mer risiko?

  • LIS 15.01.2018 20.37.31

    Absolutt, sykehusene har en kjempejobb å gjøre selv med å snu flere pasienter i mottak. Hovedproblemet er arbeidsbelastningen, det er mye lettere/raskere å legge inn pasientene enn å snu dem. Og ikke minst holdningen om at når pasienten først er sortert i førstelinje til sykehuset, så føler man at man må "gjøre noe" med pasienten.

  • Fastlege nr 999 15.01.2018 12.24.26

    Nå er det vel en sykehuslege (nevrokirurg/nevrolog) som står som rekvirent av CT caput akutt på et sykehus til vanlig, hvertfall er det slik på SUS. Ikke rent få ganger jeg som fastlege får epikriser hvor det bunner ut i "uskyldig" tilstand/sykdom, men allikevel gjennomført omfattende radiologiske u.s./øvrig kartlegging på sykehus (antakelig "for sikkerhets skyld" som du selv refererer til). Allmennleger/legevaktsleger som møter en uselektert befolkning og er vant med dette - aksepterer daglig risiko i forhold til hva som kan ses an/kan behandles ute/hva som bør inn på sykehus til nærmere vurdering. Ellers har det alltid fascinert meg hvor spesialiserte mange sykehusleger kan være, at de trenger "tilsyn" fra annen lege (f.eks hudlege for å vurdere banale utslett, eller øyelege for å vurdere enkelte banale øyeproblemstillinger, eller EKG etc..). Det er også betraktelig enklere for en sykehuslege å få 2nd opinion/bistand enn f.eks en legevaktslege i distrikt.

  • Lis lege 14.01.2018 09.27.28

    Dette er noe som vanlig ser fint ut på papiret, men lite praktisk. Veldig mange udugelige fastleger der ute som kvalifiserer til å ta legevakter nå og flinke leger på sykehuset som ikke kvalifiserer. Nå må vi også huske forskjellen på legevakt og fastlege. Det er ikke alt som må løses på legevakt.

  • Fastlege 14.01.2018 18.54.04

    Jeg er ganske sikker på at det er like mange udugelige sykehusleger. Kanskje fastlegene skulle begynne å ta vakter på indremedisin eller psykiatrien - tipper det hadde gått veldig bra.

  • Lis lege 14.01.2018 22.02.00

    Det er helt riktig det. Men de sykehuslegene som er udugelige får ikke fornyet vikariat verken på sykehus eller legevakten, men kan ikke si det samme om fastlegene. Det er jo tross alt mangel på de.

  • Kommunelege 13.01.2018 20.17.26

    De nye kravene er faktisk ikke veldig strenge. Sammenliknet med krav for å gå selvstendig vakt på sykehus er kravene minimale. Nå vet jeg ikke om det er avklart om det skal være krav om LIS1 + 12 måneder eller LIS 1 + 18 måneder erfaring, men begge deler er overkommelig. For godkjenning som allmennlege var kravet turnus + 18 måneder erfaring, hvorav minst seks måneder i allmennpraksis. Dermed vil det være relativt overkommelig for de fleste sykehusleger å kunne bli godkjent hvis man har gjennomført turnustjeneste. De kravene som nå stilles er i grunn et minimum av det man må kunne forvente for å ha selvstendig legevaktansvar. I sykehus har LIS-leger bakvakter i årevis som også har utrykningsplikt (en selvfølgelighet). At legevaktsleger må ha bakvakt (også med utrykningsplikt) bør også være en selvfølge. Hvorfor skal vakthavende LIS-leger i sykehus få så tett oppfølging med bakvakt, mens ferske legevaktleger skal få ansvar helt alene?

  • Per Sille 13.01.2018 11.29.36

    Da jeg arbeidet på indremedisin ved et sykehus i Oslo fikk jeg henvist en pasient som var inneliggende på psykiatrisk avdeling. Problemstilling? Dysuri og fullt utslag på urinstix. Det er tydeligvis ikke alle spesialiteter som er vaktkompetente.

  • Lege nr 100 14.01.2018 00.46.38

    Då jag jobbade som fastlege fick jag en obehandlad pneumoni tillbaka från sykehuset. Vad ær det du sæger? Inkompetens och førekommer øveral

  • Per Sille 14.01.2018 17.32.37

    Du ser ikke forskjellen på å ikke vite hvordan behandler en ukomplisert UVI og å overse en pneumoni?

  • Lege 13.01.2018 08.47.33

    Hvorfor er ikke klinikere med erfraring fra sykehus lengre legevaktskompetente? Jeg syntes da hverdagen på sykehus består av en masse legevaktsarbeid. Pasientene har jo ofte masse tilleggsproblemer som må håndteres. En skulle tro at noen års erfaring fra sykehus heller var en fordel som legevakt.

  • Ola 12.01.2018 17.07.15

    Griske anestesileger som vil tjene raske penger... Sykehusleger kan ikke klage over at de er 'overarbeidet' når de har tid og kapasitet til å jobbe ekstra bijobber...

  • Fastlege 13.01.2018 08.29.07

    Dette er veldig krast å si. De fleste sykehusleger jobber vel ikke ekstra legevakt. Noen har mer kapasitet enn andre. Jobber selv som fastlege i liten kommune med stor vaktbelastning. Det er er fravær blant de faste legene her også, ferier, kurs, graviditeter og en sjelden sjelden gang sykefravær. Jeg er evig takknemlig for de gangene vi får tak i kompetente vikarleger som har kapasitet til å ta ekstra legevakter. Det er iblant sykehusleger og det fungerer det også. Det helt optimale er hvis man hadde nok erfarne faste allmennleger til å gå vakter, men slik er ikke verden.

  • trude B 13.01.2018 20.05.15

    Er godt for sykehusleger å kjenne hvordan det er å jobbe i primærhelsetjenesten i blant. Og skjønner godt behovet for å tjene ekstra, grunnlønna er langt unna Brattens for å si det sånn.

  • Ortoped 12.01.2018 16.17.51

    Da fortsetter jeg. Se første del nedenfor. Ble meldt til Ullevål. Man ble jo forundret da pasienten ble tatt ut av ambulansen og reiste seg opp på albuene for å se hvor han var. Vel inne ble han avkledd. Ja, det var en bukskade, der var avføring over alt, men det tilhørte elgen og ikke pasienten. Historien er god, til ettertanke og anestesilegen som er en meget dyktig og kjent anestesilege, har jeg hørt har ofte brukt den i forbindelse med undervisning av medisinerstudenter. jeg tror at alle spesialiteter kan kjøre legevakt når man jobber i et sykehus. Problemene er ofte sammensatte og de forskjellige spesialistene har ofte gode subspesialiteter. I dag vil jeg ikke kjøre legevakt, men jeg kjørte fast til midt på 90- tallet. Det viktigste på legevaktene er at man gjør en god undersøkelse, stabiliserer de dårlige pasientene og sender de til rett avdeling. Likevel så er vel over 90 % et helt vanlig problem som alle kan ta seg av og som man også ser på sykehuset som en tilleggdiagnose.

  • Ortoped 12.01.2018 16.08.40

    Ja, nå roter man det bare mer til med kompetansestrid. Da jeg ble bedt om å stille opp for Jens Moe på legehelikopteret da det startet i 1978, ble jeg av prof. Helsingen og dos. Solheim sendt på en studiereise til forskjellige helikopterbaser i Tyskland, Østerrike og Sveits, samt at jeg besøkte et kurs for redningsmenn. I disse landene fikk ikke anestesilegene rykke ut med helikopter. Det var stort sett kirurger, indremedisinere og i enkelte tilfeller barneleger. I Norge ble det til slutt vel slik at det bare var anestesileger som var på helikopter. De grunnla dette med at anestesilegene ikke var så vant til å stille diagnoser og undersøke dårlige pasienter ved ulykker utenfor sykehus samt indremedisin. Jeg sier ikke at dette er rett, jeg bare refererer hvordan synet var på dette utenfor Norge. Vi har vel alle som jobbet i akuttmedisin rundt den tiden, hørt om trafikkulykken hvor en bil hadde kjørt på en elg. Dette var på E6 ved Karihaugen. Må fortsette i en annen blokk.

  • Fastlege 12.01.2018 15.28.39

    "...Er det ikke en fare for at mange spesialister mangler breddekompetansen? – For noen spesialiteter er nok det tilfelle. Men dette gjelder etter min oppfatning ikke spesialister i indremedisin eller i anestesi...." Legevakt er aldeles ikke bare "røde oppdrag" og livstruende hendelser. Det er alt fra diffusitas, til kuttskader, psykiatri, syke barn etc. F.eks. hvor mange spes. i indremedisin/anestesileger har breddeerfaring innenfor div. vanlige barnesykdommer. Hvor mange indremedisiner har holdt i en skalpell og sytråd siste årene? For den uselekterte befolkning (som dukker opp på legevakt) er det i mine øyne helt klart at en dreven allmennlege vil ha best forutsetning for å selektere/vurdere hastegrad/tiltak. Er det alvorlige og akutte hendelser (og øvrige spesialtilfeller) kan selvfølgelig også indremedisinere/anestesileger være svært bra å ha.

  • legevaktsman 12.01.2018 16.19.20

    Enig i det du sæger, varken anestesi eller indremedisin ær en bættre match med legevakt æn allmenmedisin. Men legevakt må dekke akuta behov, det må vara godt nok och det ær det med anestesi/indremedisin

Nyheter fra startsiden

HELSE SØR-ØST FORKASTER OMSTRIDT IKT-LØSNING

Utredning slakter radiologi-løsningen1

STRID OM VARSLING OG REPRESALIER

Forsker tapte mot OUS i to rettsinstanser

EUROPEISKE LEGEMIDDELMYNDIGHETER

Gransker feildoseringer av metotreksat