Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helen Brandstorp påpeker at flere leger nå truer med eller allerede har sluttet i jobben på grunn av dette kravet.

Helen Brandstorp påpeker at flere leger nå truer med eller allerede har sluttet i jobben på grunn av dette kravet. Foto: Arkiv

Sterkt kritiske til krav om bakvakt

– Dette er uhensiktsmessig bruk av legeressurser. Kravet til at bakvakt må kunne rykke ut må fjernes, sier Helen Brandstorp i NSDM om den nye akuttmedisinske forskriften.

Annons:

Mandag går høringsfristen ut for ny akuttmedisinsk forskrift.

Den nye forskriften skal gjelde fra 1. mai 2018, og inneholder krav om at bakvakt på legevakt må kunne rykke ut når det er nødvendig.

Les forslaget her.

Sterkt kritiske
Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har levert en høringsuttalelse der de er sterkt kritiske til kravet om bakvakt. Leder Helen Brandstorp mener kravet må bortfalle.

– Det er uhensiktsmessig bruk av legeressurser, vi mener at bakvakt heller må være lokalkjente og være tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse, sier Brandstorp.

Slutter i jobben
Hun påpeker at flere leger nå truer med eller allerede har sluttet i jobben på grunn av dette kravet.

– Dette er alvorlig i en tid da det er vanskelig å rekruttere leger. Våre egne kartlegginger viser at antall fastlegehjemler som har stått ubesatt i mer enn tre måneder er fordoblet fra 2014 til 2016. Den nye forskriften fører til problemer med legemangel, sier Brandstorp.

Dagens Medisin skrev nylig om at fastleger sier opp på grunn av tøffe legevaktkrav.

Prøvetid
Kravet til at bakvakt på legevakt må kunne rykke ut, ble egentlig innført i 2015, men med tre års prøvetid.

– I denne perioden skulle kommunene finne ut om dette var gjennomførbart, og NSDM skulle kartlegge situasjonen. Vår erfaring er at dette er svært vanskelig for mange kommuner over hele Norge, og mange er oppgitte. Dette har vi gitt tilbakemeldinger om over tid, men myndighetene har ikke tatt dette på alvor i sitt forslag til ny forskrift, sier Brandstorp.

Viktige ressurser
Ett år etter turnus blir leger vaktkompetente, og trenger dermed ikke bakvakt lenger.

– Men i mange av småkommunene er de nyutdannede legene viktige ressurser i legevakt, og bakvaktproblematikken er svært aktuell, sier Brandstorp.

Hun mener at det å slå sammen flere kommuner til større legevakter ikke nødvendigvis er en god ordning.

– For å klare kravet til bakvakt må man ha store sammenslåinger, det vil medføre lang reisetid, mindre lokalkunnskap og dårligere tilbud til befolkningen, sier Brandstorp.

Lokal trening
For å gi bedre kvalitet til legevaktene, foreslår NSDM isteden å legge mer vekt på forskriftskravet om lokal trening i samhandling i hver enkelt legevakt.

– Forskning har vist at dette gir bedre pasientsikkerhet, mens vi ikke har forskning som viser at en bakvakt som rykker ut gir bedre kvalitet, sier hun.

Kautokeino mot ordningen
Høringsuttalelsen fra Allmennlegeutvalget i Kautokeino kommune er også sterkt kritisk til bakvaktordningen og mener at kravet om utrykningspliktig bakvakt ikke må innlemmes i akuttforskriften.

Fastlege Marit Karlsen i Kautokeino sier til Dagens Medisin at legene savner et helhetlig tenkende omkring legetjenesten i distrikt.

– Jeg synes HOD med forslag til akuttforskrift i større grad må se konsekvensene av en slik implementering for summen av stabilitet, herunder fastlegetjenesten og legevakt i distrikt. Det gode står for fall! sier Karlsen.

Truer pasientsikkerheten
Kautokeino-legene har etablert bakvakt med utrykningsplikt for turnuslege, men har ikke registrert at behovet for annet enn telefonråd har vært til stede.

Legene påpeker at vaktfrekvensen her er en helt annen enn i de store interkommunale systemene.

"Et økt vikarbehov som blir resultatet av et bakvaktskrav gir sviktende stabilitet og truer pasientsikkerheten", skriver Kautokeino-legene.

Helsedirektoratet skal evaluere
Statssekretær Line Miriam Sandberg sier til Dagens Medisin at Helse- og omsorgsdepartementet tar rekrutteringssituasjonen i legevakttjenesten og fastlegeordningen svært alvorlig.

– Helsedirektoratet er derfor gitt i oppdrag å følge med på og evaluere implementeringen av akuttmedisinforskriften i kommunen, sier hun.

Nå avventer departementet høringsuttalelsene og Helsedirektoratets evalueringsrapport.

– Vi vil vurdere behov for tiltak når disse foreligger, sier Sandberg.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Amund Peder 10.01.2018 17.31.42

    Svar til Aage Hegge Hansen: Hvordan i all verden tenker du at det er praktisk gjennomførbart å skjerpe kravene ytterligere? Har det plutselig kommet en måte for å få flere leger til å jobbe i ødemarken?

  • Veileder 10.01.2018 19.01.39

    Det er nettopp bedre bemanning og bedre vaktordninger som kan bidra til å rekruttere leger til "ødemarken". Som for øvrig er et nedsettende og misvisende begrep. Det finnes "ødemarkkommuner" ikke veldig langt fra Oslo og større byer. Det utdannes flere leger enn noen gang i historien, men inntil nylig har turnustjenesten fungert til skremme leger fra allmennpraksis. Med elendig veiledning og håpløse vaktordninger. De minste kommunene må innse at det ikke er bærekraftig å ha egen vaktordning. Og at de kanskje må slå seg sammen med nabokommunen. Små kommuner har hatt legemangel siden krigen, og må snart innse at det er nødvendig med nytenkning.

  • Ernst Horgen 10.01.2018 14.45.34

    Forslaget om utrykningsplikt synes hverken evidensbasert eller faglig begrunnet. Dette forsterkes når man i neste fase foreslår at hvis flere distrikter slår seg sammen og etablerer en felles vakt, så slipper bakvakt å rykke ut. Hva er dette for noe tøys dep / Hdir driver med ??

  • Aage Hegge Hansen 10.01.2018 14.26.28

    Nei, veien å gå er ikke å svekke kravene til bakvakt og legevakt i sin alminnelighet, men tvert om å skjerpe dem, og periodisk kontrollere at kravene blir etterkommet. Vi skal forover i kvalitet, ikke bakover!

  • Helen Brandstorp 10.01.2018 11.05.23

    Kommunelege 2: Små kommuner skal ikke være prøvekaniner. Meldingene derfra er derfor at de nye, strenge kravene ikke passer. De har allerede en form som gir kvalitet + sikkerhet til pasienter + leger etter turnus. Turnusleger slutter å bruke bakvakt mot slutten av tjensten. Telefon er nok. Følelsen av å stå helt alene med for vanskelige oppgaver er vond, derfor får turnusleger akuttmedisinkurs som lærer dem å jobbe sammen med andre - som del av d lokale vaktteamet. I en ny undersøkelse, publisert i Tidsskr nor legeforen, sier turnusleger selv at de ønsker mer trening med de lokale ressursene som ambulanse og sykepleier. Trening i akuttmedisinsk samhandling er hjemlet i akuttforskriften og er det grepet vi fra forskning vet at trygger unge leger og som vi vet bygger pasientsikkerhet. D er derfor lurt å bruke ressursene her for å stabilisere personell og bidra til kvalitet i legevakt. http://tidsskriftet.no/2017/12/originalartikkel/akuttmedisinsk-turnusarbeid-i-finnmark

  • Kommunelege2 10.01.2018 18.50.59

    Det er ikke snakk om utrykningsplikt, men utrykningsmulighet. Dette avgjøres i dialog mellom forvakt og bakvakt. Slik det lenge har vært på sykehus. Hjemmeboende pasienter i 2018 er ofte langt dårligere enn de var for 20 år siden. Pga flere eldre og nedbygging av antall sykehussenger. Jeg godtar ikke at vi skal gå på akkord med medisinsk forsvarlighet for at kommunene skal spare penger. Det må ansettes tilstrekkelig antall leger slik at vakter er en del av normalarbeidstid. Også i små kommuner. Som må samarbeide med andre små kommuner om rekruttering og faglig samarbeid. Det er selvsagt ingen lett oppgave, men når noen kommuner klarer det, er det mulig for alle,.

  • Hotspot 10.01.2018 19.44.35

    If you can’t stand the heat ...

  • Kommunelege 2 09.01.2018 09.39.57

    Akuttutvalget avdekket en del mangler, som selvsagt må korrigeres. Det er vel ikke mange som mener at småkommunene skal være prøvekaniner for leger uten erfaring. Jeg har selv jobbet mange år i slike kommuner, og stått totalt alene med kompliserte og ukjente problemstillinger. Kravene i ny forskrift er derfor ikke urimelige. Kommunene har hatt 3 år til å forberede seg, men har neppe gjort så veldig mye i disse årene.

  • Kommunisten 10.01.2018 23.54.57

    Det kan du ha rett i. Og allikevel gjør kravet at leger da ikke velger å jobbe i utkanten. Så da resulterer synsinga di ikke i bedre kvalitet, den resulterer i mangel på leger. Denne saken er bare en variant av hvor-mange-blå-bukser-skal-Sovjet-produsere. Byråkratiske krav som sikrer kvaliteten vil alltid ha uforutsette ulemper, og de vil alltid åpne opp for at utformingen av reglene blir gjenstand for særinteresser og teknokraters oppfatning av samfunnsinteresser, noe som ikke garanterer for det beste tilbudet for et gitt individ.

  • Helen Brandstorp 08.01.2018 16.38.34

    Tviler du på at små legevakter som samarbieder tet med de andre lokale tjenestene kan være skikkeliog gode? Les denne gode beskrivelsen fra de fire, yngre kvinnene som er leger i Kautokeino: http://www.nsdm.no/wp-content/uploads/2018/01/Høringsuttalelse-fra-Allmennlegeutvalget-i-Kautokeino-kommune.pdf Eller denne fra lederen i Finnmark legeforening: http://www.nsdm.no/wp-content/uploads/2018/01/Høringssvar-Finnmark-legeforening.pdf Eller denne fra Sogn og Fjordane legeforening: http://www.nsdm.no/wp-content/uploads/2018/01/Sogn-og-Fjordane-legeforeningHøringssvar-akuttforskrift.pdf

Nyheter fra startsiden

FØRSTE STATSRÅD FOR ELDRE OG FOLKEHELSE

– Det er nok å gripe fatt i3

NY STATSRÅD FOR ELDRE OG FOLKEHELSE

Nå må Høie dele departementet med ny statsråd1

RIKSREVISJONEN AVDEKKER STORE SVAKHETER VED HELSEREGISTRE

– Det mangler reell resultatstyring og oppfølging

FORVENTNINGER TIL SYKEHUSTALEN

– Bent Høie må erkjenne tillitskrisen

NY FINANISERINGSORDNING FOR LEGEMIDLER

Mener Ap kritiserer ordning de selv ville innføre

SVÆRT SMÅ PASIENTGRUPPER MED ALVORLIG SYKDOM

Klargjør vilkårene for aksept av høyere medisinpris1

NY FINANSIERINGSORDNING FOR LEGEMIDLER

Taper millioner - varsler kutt3

RANDOMISERT STUDIE PÅ METAKOGNITIV TERAPI

Viste bedre effekt ved angst enn kognitiv terapi1

ENDRING FRA 1. JANUAR I ÅR:

Raskere tilbake-ordningen legges om1

Ny akuttmedisinsk forskrift

Sterkt kritiske til krav om bakvakt11

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!