Medisinbruken økte kraftig ved arbeidsledighet

Sannsynligheten for forskriving av andre psykofarmaka og hjertemedisiner økte også i tiden rett før arbeidsledighet.

I sin nye doktorgrad i samfunnsmedisin ved NTNU, har Silje Lill Kaspersen blant annet sett på forskrivingen av medikamenter til personer som rammes av store nedbemanninger.

– Vi så en veldig tydelig effekt på helsa til arbeidstakerne, sier Kaspersen, som er forsker ved Sintef og NTNU.

Kaspersen har sett på sammenfallet mellom forskriving av medikamenter til den enkelte, og på tidspunktet for nedbemanningen og arbeidsledighet.

Når toppen én måned før
Sannsynligheten for at en person skulle få forskrevet antidepressiva for første gang, økte med 2,6 ganger én måned før vedkommende ble arbeidsledig, sammenlignet med perioder tidligere i livet.

– Kurven begynner å stige tre måneder før ledighet, og når toppen én måned før. Antakelig henger dette sammen med at man får beskjed om at man mister jobben én til tre måneder før man går ut i ledighet, sier Kaspersen.

Sannsynligheten for førstegangsforskriving av sovemidler og angstdempende midler var over dobbelt så høy som tidligere i livet, og det var også sannsynligheten for forskriving av antipsykotika.

– At dette også gjaldt for antipsykotika, var overraskende. Men ut ifra stressteori kan man tenke seg at det å få beskjed om at man mister jobben, kan trigge alvorlige psykiske lidelser hos dem som har dette liggende latent.

Mer hjertemedisiner
Studien viser også økt forskriving av hjertemedisiner, stoffskiftemedisiner, smertestillende og diabetesmedisiner, rett før og under arbeidsledighet.

– Det var overraskende at også stoffskiftemedikamenter og insulin økte. Man kan se for seg at stress og sjokk rundt det å bli rammet av nedbemanning, og i verste fall arbeidsledighet, kan øke blodtrykket og hos enkelte utløse hjerteproblematikk, sier hun.

Forskerne tenker også at de som står i fare for å miste jobben eller blir arbeidsledige, er i hyppigere kontakt med helsevesenet på grunn av den psykiske belastningen, og at fastlegene foretar utredninger som kan avsløre for eksempel diabetes og lavt stoffskifte.

Rundt seks måneder etter at den arbeidsledige er tilbake i jobb igjen, er forskrivingsnivået av medisiner tilbake til normalt nivå. Kaspersen har brukt data på hele den norske arbeidspopulasjonen fra 2004 til 2012, blant annet fra Reseptregisteret, Arbeidsgiverarbeidstakerregisteret og trygderegisteret.

Dramatisk livshendelse
Forskeren mener det tas for lett på den helsemessige påkjenningen det er å gjennomgå nedbemanninger og bli arbeidsledig.

– Å miste jobben kan være en dramatisk livshendelse for mange. Internasjonalt har man sett at selvmordstallene skyter i været når arbeidsledigheten stiger. Jobb gir oss sosial status, nettverk og struktur i hverdagen. Dessuten har mange i Norge store boliglån, og det kan være svært vanskelig å skulle klare seg på dagpenger.

Kaspersen mener vi må bli flinkere til å tenke helse i nedbemanningsprosesser.

– Det utføres veldig lite systematisk forebyggingsarbeid for dem som går ut i arbeidsledighet. Våre studier viser at arbeidet bør iverksettes idet varselet om oppsigelse kommer, det er da det forskrives mest medikamenter.

Hun mener det bør utarbeides enkle og kostnadseffektive tiltak, gjerne basert på selvhjelpstankegang, som arbeidsgiverne, bedriftshelsetjenesten og Nav kan tilby ansatte.

– For en bedrift som rammes av dårlig økonomi, er det kanskje ikke førsteprioritet å kjøpe inn bedriftshelsetjenester. Men for at de arbeidsledige kan komme seg raskt tilbake i jobb, er det svært viktig at de opprettholder en god helse, sier hun.

– Stemmer med klinikken
Petter Brelin, leder for Norsk forening for allmennmedisin (NFA), sier resultatene stemmer godt overens med kliniske observasjoner.

– Det å miste jobben, er en alvorlig livshendelse, og noen får en sorgreaksjon. At mange har det verst én måned før de går ut i arbeidsledighet, er i tråd med klinisk erfaring: Da er sjokket størst. Når man kommer i gang med jobbsøkingen, går det ofte bedre, sier Brelin.

Han er ikke overrasket over at forskrivingen av hjertemedikamenter økte.

– En del får smerter i brystet som en stressreaksjon. Da er det ganske vanlig å gi pasienten hjertemedikamenter allerede mens han utredes, sier Brelin.

Han påpeker også at dette er relative tall.

– Selv om sannsynligheten for å få forskrevet medisiner for første gang, øker, er den kanskje ikke så høy i utgangspunktet.

Praktiske løsninger
– Hva kan fastlegen tilby pasienten i en slik situasjon?

– Dette er en krisereaksjon som håndteres best hvis krisen løses. Psykoterapi hjelper oftest ikke mye når utfordringen er av praktisk karakter. Vi må se pasientens problemer og håndtere emosjonelle reaksjoner, men det er best om man lykkes med å hjelpe folk tilbake i jobb.

Brelin sier fastlegene kan peke på muligheter i lokalmiljøet, på pasientens ressurser, og få i gang et samarbeid med Nav.

– Hvis pasienten tror på mulighetene, går det ofte bedre. Praktiske løsninger er undervurdert.