"KVELDEN FØR KVELDEN": Helse Nord-direktøren nyter blåtimen i Bodø før tirsdagens styremøte. Foto: Anne Grete Storvik

– Styret kunne sagt ja, og gitt blaffen i alt mulig annet

– Det er min og styrets jobb å bestemme dette, og ingen andres. Dette er en regionsfunksjon, og helt klart et regionalt tilbud, sier Lars Vorland.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

BODØ (Dagens Medisin): Kvelden før den kanskje siste styrebehandlingen av hvorvidt også Bodø skal få hjertesenter, har administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, tilsynelatende normal puls.

– Nei, jeg er ikke stresset, sier Vorland, da Dagens Medisin møter ham i blåtimen i Bodø tirsdag ettermiddag.
Senere på kvelden skal Helse Nord-styret ha julebord. Få timer senere, onsdag morgen, skal styret møtes til styremøte. Og forhåpentligvis vedta noe. 

Vorland har igjen gitt råd til styret om at de må si ja til at også Bodø skal få et eget hjertesenter som skal tilby PCI-behandling.
Les mer her: Nytt forsøk på å lande PCI i Bodø

Foretaksmodellen har jeg alltid sagt er en fantastisk modell, nei, forresten ikke hele tiden Lars Vorland

Oppdrag utført?
Og han har tilsynelatende gjort det han skal, og det som eier Helse- og omsorgsdepartementet har gitt ham i oppdrag: Å identifisere uønsket variasjon i behandling, og gjøre noe med det dersom befolkningen får ulikt helsetilbud.

– Har du utført det som er oppdraget ditt?

– Det er vel ikke akkurat dette jeg har reflektert mest over. Men når jeg ser på hva jeg har sagt om at vi skal ha et likeverdig tilbud, så mener jeg det, ja.

– Det som har vært den største rettesnoren for meg, at det skal være likeverdig tilbud. Det står faktisk som aller første paragraf, sier Vorland, som viser til helseforetaksloven.

Den lyder: «Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det..», står det blant annet.

– Man vet at behandlingstilbud ikke alltid innføres kun på basert på det medisinskfaglige. Hvem er det egentlig som styrer i denne saken?

– I utgangspunktet er det RHF’et. De som startet dette er faktisk LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, journ. anm). De sa at det er ulikheter i tilbudet. Og så sjekket vi det opp, og det hørtes ikke urimelig ut. Og vi utredet det. Da bestemte vi oss for å lage en styresak på det. Vi så at logistikken var dårlig, så vi tok tak i det først som egen sak i 2016. Den har bedret seg.

FÅR STØTTE-SMS: "Stå på", lyder det på sms'ene Vorland får fra kolleger. Foto: Anne Grete Storvik

Støy
– Så nå i februar, tok vi det opp igjen, og det ble mye støy - så vi bestemte oss for å ta det opp igjen i oktober. Og da ble det en utsettelse i styret, Jeg var for så vidt enig i det, fordi de ba om en sårbarhets- og risikoanalyse.

– Støyen har ikke dempet seg, hvorfor ikke?  

– Det er den faglige uenigheten med Tromsø. De mener det er nok med ett tilbud i Nord-Norge. Jeg er uenig i det. Med den geografien vi har og den avstanden vi har; Hvis det er ett sted vi skal ha et senter til, i tillegg til i Tromsø, så er det her i Bodø. Hvis befolkningsmassen er stor nok - og i Bodøområdet så er den det. 

– Kunne sagt ja med en gang
– Kunne prosessen vært gjort annerledes på noen måte for å unngå dette sirkuset?

– Ja. Ved å si ja i det første møtet. Og gi blaffen i alt mulig annet.

– Hadde man sluppet bråket da?

– Man kan vedta hva som helst, men det skal jo også gjennomføres. Og det hadde blitt litt vanskelig. Reaksjonen i Tromsø var voldsom, og det er mulig den kunne vært mindre voldsom hvis vi hadde forberedt litt mer.

Ikke snakket med Høie
– Hva er din forklaring på at dette er blitt så omstridt?

– Noen mener det er gått politikk i dette, men det er ikke det for meg,

– Men du forstår at det kan oppfattes slik?

– Ja, jeg skjønner det. Men når de spør om jeg har latt meg påvirke for å foreslå dette, så er det overhodet ikke vært noe politisk press.
– Har du hatt kontakt med helseminister Bent Høie (H) i denne saken?

– Nei jeg har snakket med departementet, om uroen som har vært, og jeg informerer alltid folk nedover når det blir mye støy, fordi det fort går over i politikk. Men jeg har ikke snakket med Høie, og heller ikke statssekretærene, om dette.

Har «funksjonsfordelt mye»
Vorland forteller at han jo har «funksjonsfordelt mye», siden han fikk jobben i 2003. Og at denne saken ikke er unik.

– Hver gang du flytter noe fra noen, så føler de at du tar noe fra dem, og da blir det vanskelig for de som må gi noe fra seg.
– Et nærliggende eksempel er da vi for et par tre år siden tok altfor tidligfødte barn fra Nordlandsykehuset til UNN, uten at vi hadde noen som helst statistikk på at dette ble dårlig utført i Bodø. Den var tøff, og er en sak som var på nivået til denne saken som pågår nå. Men det var en sak som bare ble kjent her i Bodø; Tromsø var jo bare glade for å få denne funksjonen.
– Her var folk veldig bitre og det kan jeg forstå. Denne behandlingen har alltid hatt veldig høy standard i Bodø. Men slik verden er, og ungene som fødes blir mindre og mindre, så blir det for få barn til å behandle dem på flere steder.

– Helse- og omsorgskomiteens Olaug Bollestad (Krf) mener styret i Helse Nord undergraver foretaksmodellen når de ikke greier å ta stilling i saken?

– Foretaksmodellen har jeg hele tiden sagt er en fantastisk modell, nei, forresten ikke hele tiden. Fra begynnelsen synes jeg ikke det; Jeg sa jo nei takk til jobben første gang. Jeg syntes at den modellen var altfor kompleks.

– Tungvint foretaksmodell. Og okei
– Men nå når jeg har jobbet med den i så mange år som jeg har gjort, så ser jeg at når man samarbeider, så er det en fantastisk modell. Det er en samarbeidsmodell. Men når man ikke samarbeider, så er det en tungvint modell.

– Slik som nå?

– Ja.

– Hva gjør den tungvint?

– Jeg sitter jo her som øverste leder i Helse Nord. Men jeg har ikke noe arbeidsgiveransvar for de ansatte ute i foretakene. Jeg har ingen instruksjonsmyndighet og har ikke den muligheten man ellers skulle tro at jeg har.

– Men i et sånt system hvor du har egne rettssubjekter, så er det nå det som er systemet. For Helse Nord har det fungert veldig godt, og jeg mener fortsatt at det fungerer okei. For det er nå en gang slik, at er man en gang blitt uenig så er man uenig.

– Men det går fortsatt an å ro dette i land, mener jeg.

– Skulle du ønsket deg sterkere instruksjonsmyndighet?

– Nei, ikke til vanlig, men i denne saken, så skulle jeg gjerne hatt det ja, ler han.

– Har du meglet mellom de to direktørene ved UNN og Nordlandssykehuset, Tor Ingebrigtsen og Paul Martin Strand?

– Vi har snakket og vi har hatt to felles møter med alle HF-direktørene våre. Vi er ikke så uenige som man skulle tro egentlig. Men Tor Ingebrigtsen mener som fagfolkene, at det er greit å være på ett sted, mens Paul Martin Strand mener det er best med to. Det mener jeg også er det beste for befolkningen i nord samlet sett.

Har bodd i Bodø og Tromsø
– En del ting er blitt forsøkt brukt mot deg, som at du har vært bosatt i Bodø og derfor har sterke bånd her?

– Altså, jeg bor jo i Tromsø. Men det er riktig at da jeg tok jobben så mente styrelederen i Tromsø at jeg burde flytte til Bodø.

– Jeg hadde jo ikke tenkt å flytte til Bodø. Men jeg skjønte jo hva han sa. Hans tankegang var at man kanskje ble redde for at alt skulle flyttes til Tromsø. For det var jo nytt den gangen, og svakt og litt utrygt, våren 2003.  Det så jeg, så da tenkte jeg jo at jeg kunne flytte hit.

Han flyttet tilbake til Tromsø for nøyaktig tre år siden.

– Har noen brukt det mot deg?

– Nei, men under striden om nyfødtflyttingen antydet noen at jeg kanskje hadde for sterke bindinger mot Tromsø. I avisene var man også inne på det. Men det har aldri vært uttalt noe sted at jeg skulle ha foretrukket den ene byen fremfor den andre.

St.Olavs?
– Når Tromsø ikke vil, er det helt uaktuelt å gå til St.Olavs hospital i Trondheim, og få dem med på dette?

– I teorien går alt an. Men vi har lagt regionsfunksjonen til UNN. Den er det mulig å tilby fra Bodø. Da er naturlig å vende seg til UNN. Vi har ikke en gang tenkt tanken på å gå utenom regionen.  

– Da ender vi med at folk sier vi underminerer regionssykehuset. En av grunnene til at vi har bygd opp Nordlandssykehuset i Bodø såpass stort som vi har gjort, er fordi vi har valgt en strategi at Bodø skal ha et tilbud ut over det som er normalt for et stort akuttsykehus. Og det har de.

–  Det er ditt ansvar å prioritere. Opplever du at fagpersoner og sykehusledere feilaktig tenker at det er deres oppgave å prioritere?

 – Ja, det ligger nå litt i gammel kultur og de vil gjerne ha et ord med i laget, og det synes jeg er greit, fagfolkene skal høres. Men sørge-for-ansvaret, det å se til at befolkningen har et helsetilbud, det har jeg. Jeg skal se til at folk har et best mulig tilbud. Og det mener jeg de fått ved å ha to steder med tilbud om PCI.  Yrkesmessig så er det min og styrets jobb å bestemme dette, og ingen andres. Dette er en regionsfunksjon, og helt klart et regionalt tilbud.

– Men hvordan de løser det, er det sykehusene selv som bestemmer.

– Jo, lenger ting drar ut i tid, jo vanskeligere blir det å gjennomføre.

Powered by Labrador CMS