Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

På tide med en ny forklaringsmodell

Mye tyder på at psykiatrifaget er modent for å ta i bruk nye modeller for å kartlegge, utrede og behandle psykiske reaksjoner. Psykiatrien står ved et veiskille.

Annons:

Innlegg: Gunn Helen Kristiansen, brukermedvirker i forskning, tidligere lærer og ingeniør

HYPOTESEN SOM forklarer alvorlige psykiske lidelser som sykdom i hjernen, er det etter hvert mange som stiller seg kritisk til. Sykdomsmodellen har ført til splittelse mellom fagfolk og en polarisert debatt med pasienter som ønsker medisinfri behandling.

Slik jeg ser det, står psykiatrien nå ved ett veiskille. Langs den ene veien skal det utvikles standardiserte pakkeforløp – og i den andre retningen skal krav om medisinfri behandling oppfylles. Dersom sykdomsmodellen beholder sin posisjon, ligger det an til at psykisk helsearbeid vil forbli en kamparena i lang tid fremover.

TRE PASIENTTYPER. Pasientene i det psykiske helsefeltet kan deles inn i tre grupper:

• Den første gruppen er dem med lettere psykiske plager som kan behandles hos fastlegen, med støtte fra tiltak i kommunen.

• Pasientgruppen med moderate plager kan få en henvisning til et distriktspsykiatrisk senter og døgnopphold der.

• Den tredje gruppen er dem med komplekse og sammensatte lidelser. De blir ofte svingdørspasienter med tung medisinering og flere innleggelser på akuttpost.

IKKE TIL Å TRO? Man skulle tro at målet for pasientene i den første gruppen, dem med lettere psykiske plager, var å få dem raskt på beina igjen og tilbake i jobb. Jeg er ikke så sikker på at det alltid er det beste, men en sykmelding og turer i skog og mark kan kanskje være ett godt alternativ.

Man skulle kanskje tro at målet med behandlingen i gruppe nummer to er å få pasientene over i gruppe nummer en, men dessverre er ikke tilbudet i kommunen tilstrekkelig utbygd alle steder, slik at det i dag er større risiko for at mange av pasientene i gruppe nummer to etter hvert vil havne i gruppe nummer tre.

Man skulle kanskje tro at målet med behandlingen i gruppe nummer tre er å få pasientene over i gruppe nummer to, men det er det ikke. For å få rett til behandling, må pasienten ha en diagnose først. Det er her pakkeforløpet kommer inn i bildet, men en rask vei til en alvorlig diagnose fører sjelden til bedring. Sannsynligheten er større for kronifisering av lidelsen.

INDIVIDUELT. På bakgrunn av egen erfaring støtter jeg meg til en hypotese som forklarer psykiske reaksjoner i en uskadet hjerne som reaksjon på hendelser i nær eller fjern fortid. Belastninger av ulik karakter kan legge seg oppå hverandre og til sammen utgjøre en for stor last til at hjernen klarer å takle det.

Måten vi reagerer på, har stor variasjon. En forholdsvis liten prosentandel i befolkningen reagerer med psykose på psykososial overbelastning. Siden jeg ikke har helsefaglig bakgrunn, er det naturlig for meg å tenke at det er normalt å reagere med et sammenbrudd når de ytre påkjenningene blir for store.

En terapiform som har hatt god effekt for meg personlig, er selvutvikling, grensesetting – og å lære å slippe ut litt steam nå og da. Den gode effekten kom på bakgrunn av individuelle forutsetninger og behov.

OVERBELASTNING. Hypotesen jeg forholder meg til, tar utgangspunkt i fysikken i en av Newtons mest kjente lover som forteller at stabilitet er når de negative kreftene er nøyaktig like store som de positive.

Når det gjelder psykisk uhelse, er den nye forklaringsmodellen slik at når de ytre påkjenningene blir litt for store, kommer det en reaksjon i form av tårer hos de aller fleste. Blir de negative påkjenningene overveldende kan noen reagere med psykotiske symptomer.

Dette tolker ikke jeg som en sykdom i hjernen, men som et resultat av overbelastning. Det er nok derfor det kalles et psykisk sammenbrudd.

MOBILISERING. Hjernen er et unikt organ. Når påkjenningene blir for store, betyr det implisitt at de indre ressursene er for små der og da. Da gjelder det å få hjelp til å fjerne noen av belastningene. Behandlingen behøver ikke alltid fokusere på å stabilisere pasienten så fort som mulig med medisiner, men kanskje heller å hjelpe pasienten med å styrke sin evne til egenkraftmobilisering på naturlig vis.

Forsvarlig behandling handler om å gi pasienten den tiden vedkommende trenger til å falle til ro – forutsatt at symptomtrykket ikke har fått bygget seg opp for mye: En varm seng, faste måltider, forutsigbarhet og undervisning gir gode rammebetingelser for bedring.

Ved å forlate den passiviserende sykdomsmodellen, er jeg helt sikker på at psykiatrien vil få et mye bedre utgangspunkt for utfordrende og tverrfaglig helsearbeid med god virkning.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Gunn Helen Kristiansen 08.12.2017 06.17.38

    Den splittelsen i fagmiljøet jeg henviser til er mellom tilhengere og motstandere av sykdomsmodellen i psykisk helsearbeid. Den samme splittelsen finnes også blandt pasientene. Mange pasienter synes det var fint å få en diagnose som kunne forklare hvorfor de hadde slitt med symptomene sine over lengre tid. Jeg synes ikke det er relevant å forsøke å telle opp hvor mange som er for eller mot sykdomsteorien og jeg har heller ingen kilde å henvise til om dette. Mitt budskap er at jeg mener sykdomsteorien er feil og at fagfeltet trenger en ny modell for å forstå/tolke psykiske symptomer. I byggfaget opererer vi ikke med begrepet "litt" overbelastet. Det var ett nytt ord for meg. "Litt" overbelastning=kollaps i min forståelsesmodell og det vil jeg helst unngå. Statiske beregninger handler om å finne bristepunktet eller balansepunktet om du vil. Alt handler om forebygging i byggfaget for vi vil jo ikke at det skal briste her og der

  • Ikke helsepersonell 07.12.2017 22.22.26

    Bra innlegg. Grunnen til tokjønnet formering er jo for at det skal være variasjon innen en art, derfor uenig med en del av fremstillingen av sykdom og feil. Noe er bare rett og slett mindre eller mer fordelaktig for omgivelsene. Da kan det fokuseres på hvordan en best mulig kan være tilpasset ut i fra de forutsetningene en har. Og hvilke fordeler en har ved å fungere på den måten. En annen ting er jo at en del kan være helt normal funksjon for overlevelse. Som da vil si at det er det motsatte av sykdom. Vi er jo utviklet under forhold som ikke er vært like beskyttet som de er nå og må se det i sammenheng med hvordan vi/dyr fungerer i naturen. Så kan vi lære oss å skille mellom reell fare og ikke reell fare i våre egne omgivelser. å lære om hvordan en fungerer er til stor hjelp.

  • Walter Keim 06.12.2017 15.05.52

    Jeg skal her gå inn på en ny behandlingsmodell som har tilfriskning/bedring som mål. Paradigmeskifte mot recovery: schizofrene per år reduseres til en tiendedel og mer og enn 80% recovery fram for 8,1 til 20% recovery Open dialogue rapporterer mer enn 80% recovery og forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år. Open dialogue bruker ca. 60% mindre vedlikeholdsbehandling med nevroleptika (antipsykotika) og oppnår mer enn 60% økning i recovery. Hvorfor blir det ikke brukt i psykiatrien? http://home.broadpark.no/~wkeim/files/recovery.html

  • Siri Lill vdF Thowsen 06.12.2017 12.45.46

    Jeg støtter denne tilnærmingen til forståelse og behandling for sykdom og plager innen den psykiske helsetjenesten! Det blir spennende å se reaksjonen på Gunn Helen Kristiansens tanker fra helsefagarbeidere! For det vil vel bli debatt, håper jeg, om så konkrete og konstruktive behandlingsforslag? Kan leder av Norsk psykiatrisk forening/ Den norske legeforening kommentere innlegget, på vegne av sine medlemmer? Han er herved utfordret! Kanskje han i samme slengen kan oppgi dokumentasjon på at ubehandlet psykose gir hjerneskade, som han hevdet i sitt foredrag på Hamar 13.11. på et seminar i regi av Fellesaksjonen for medikamentfrie behandlingsforløp innen psykisk helsetjeneste? Jeg venter fortsatt på lovet dokumentasjon. Siri Lill Thowsen. tidligere leder av Aurora - støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer

  • Trude M. 05.12.2017 16.23.54

    Vet dessverre ikke helt hvor jeg skal begynne.... Newtons lov som utgangspunkt til å sette ny retning innen psykiatri? Psykose er ikke sykdom i hjernen, men bare litt overbelastning? Vi har bakterier i og på oss hele tiden, av og til kan dette endre seg litt til å gi sen sepsis. Er dette da også en overbelastning? Skal vi grensesette i stedet for å gi antibiotika? Forfatteren er ingeniør med mer og tydeligvis en ressurssterk person som fungerer i hverdagen og med overskudd til å skrive artikler. Hennes anekdote kan vanskelig tilskrives schizofrene pasienter som er avhengig av verger for å betale regninger og ambulerende team for å ikke kollabere totalt. Denne splittelsen i fagmiljøet og nye modeller burde virkelig kildehenvises for å bli tatt seriøst.

  • Gunn Helen Kristiansen 06.12.2017 11.10.02

    Min hypotese er at psykiske plager ikke kommer av en arvelig hjernesykdom, men som reaksjon på psykososiale hendelser pasienten har blitt eksponert for. Fysikkens lover forteller oss at det er normalt å knekke under overbelastning. Dersom pasientene ikke får riktig behandling, eller behandling i det hele tatt vil tilstanden kunne utvikle seg slik at psykose fenomenet fremstår som en sykdom. Det er lite som tyder på at medisiner gir noen varig helbredende effekt.

  • Merete Sandvig Hoel 06.12.2017 22.14.10

    Dette synes jeg var svært interessant. Jeg har sett nok av psykiatriske pasienter som nærmest virker som de blir vedlikeholdt som syke. Det er ikke konflikt mellom at psykisk sykdom/sterke symptomer forårsakes av overbelastning, og at psykose er noe som må behandles som sykdom for kortere eller lengre tid. Det virker i hvert fall veldig statisk, som en kommentator gjør nedenfor her, å avfeie hele Kristiansens modell pga enkelttilfeller som er blitt så kronisk syke at de må ha hjelp til det meste. Slike tilfeller har alltid eksistert - jeg lurer på om ikke sykdomsmodellen i psykiatrien er med på å vedlikeholde flere av dem nå. Hadde medisinene hjulpet, skulle de heller blitt færre.

Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret7

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser10

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen9

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!