Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– I dag er den innsatsstyrte finansieringen på 50 prosent, og det kan ha uheldige konsekvenser ved at man prioriterer pasientgrupper som det lønner seg å behandle,  sier Kjersti Toppe.

– I dag er den innsatsstyrte finansieringen på 50 prosent, og det kan ha uheldige konsekvenser ved at man prioriterer pasientgrupper som det lønner seg å behandle, sier Kjersti Toppe.

Vil flytte 1,5 milliarder fra innsatsstyrt finansiering til basisfinansiering i sykehusene

– Jeg mener at høy grad av innsatsstyrt finansiering faktisk truer viktige verdier i helsevesenet vårt, sier helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Kjersti Toppe. 

Annons:

Senterpartiet ønsker å flytte 1,5 milliarder kroner fra innsatsstyrt finansiering i sykehusene over til basisfinansiering. Det kommer frem i partiets alternative budsjett, som lanseres på torsdag.

Ved denne omfordelingen vil innsatsstyrt finansiering bli redusert ned til 30 prosent, forteller helsepolitisk talsperson i partiet, Kjersti Toppe.

– I dag er den innsatsstyrte finansieringen på 50 prosent, og det kan ha uheldige konsekvenser ved at man prioriterer pasientgrupper som det lønner seg å behandle, mens andre blir nedprioritert, sier Toppe til Dagens Medisin.

Håp om gjennomslag
Senterpartiet har fremmet et såkalt dokument 8-forslag, altså et representantforslag til Stortinget, med det samme ønsket om at den innsatsstyrte finansieringen går ned til 30 prosent. Også da de satt i regjering ønsket partiet å få ned rammefinansieringen.

– Jeg har et håp om at vi skal få det til nå. Arbeiderpartiet uttalte i valggampen at de kan se på graden av innsatsstyrt finansiering og SV er også tydelige på at de ønsker dette ned, sier Toppe og legger til:

– Det er viktig at innsatsstyrt finansiering stopper hos de regionale helseforetakene og ikke gå helt ned på avdelingsnivå slik det er i dag. Nå gjennomsyrer det helsetjenesten på en uheldig måte, og det var ikke meningen da det ble innført.

– Vil minske presset
Hun mener en endring av finansieringsmodellen vil gi større forutsigbarhet til sykehus som i dag ikke har nok inntjening, men likevel gjør viktige oppgaver.

– I tillegg tror jeg det vil minske presset på hver enkelt helseansatt, for eksempel med tanke på koding som vi vet det er mye frustrasjon rundt på sykehusene i dag. Forslaget innebærer jo ikke mer penger til sykehusene, men jeg mener vi vil få en sunnere prioritering i helsevesenet, sier Toppe.

Hun påpeker at det også finnes fordeler med innsatsstyrt finansiering, for eksempel at man vil få opp effektiviteten, men at det dessverre finnes flere eksempler på at inntjeningsjaget i de enkelte sykehusavdelingene har fått for stort fokus.

– I tillegg vet vi at det finnes en gruppe pasienter som alltid vil bli nedprioritert med denne finansieringsmodellen. Det gjelder de kronisk syke som trenger oppfølging fra flere spesialistgrupper. Helsetjenester kan ikke sammenlignes med andre tjenester fordi det handler om ekstremt sammensatte mennesker, sier hun.

– Truer viktige verdier
Toppe trekker frem fødetilbudet i Norge som et eksempel der innsatsstyrt finansiering er blitt «smått absurd».

– Avdelingen blir premiert hvis det skjer uheldige hendelser, som rift eller blødning under fødsel, i stedet for å få penger å bruke på å ansette en ekstra jordmor som kan følge den fødende på toalettet eller som kan minske sjansen for rifter under fødsel. Beredskap kan ikke planlegges, og med innsatsstyrt finansiering vil de tape i høy grad. Fødselsomsorgen er det ytterste eksempelet på det, sier Toppe og legger til:

– Jeg mener at høy grad av innsatsstyrt finansiering faktisk truer viktige verdier i helsevesenet vårt. 

Kommentarer

  • Pragmatiker 21.11.2017 01.31.50

    Er litt uenig med lege 20.11. Helsevesenets funksjon avgjøres i hovedsak av system. Finansieringsmodell og markedssituasjon, monopolbedrift vs oligopolbedrift, størrelse på markedet avhengig av hvor man bor osv er det som styrer hvordan helsetjenesten ser ut. Den byråkratiske detaljstyringen er et problem i den forstand at uansett hvor smarte teknokrater man har, så er ikke denne layouten slik at den styres etter konkrete mål på hvor bra behandling blir, og hvor fornøyd en pasient er, spiller ingen rolle. Systemet har som utgangspunkt at mennesker jobber så samvittighetsfullt og godt de kan, uansett hva slags incentiver og mangel på incentiver som fins. Videre at de samme menneskene vet best hva som skal tilby av service, derfor trenger man ikke lytte til pasientene sine på systemnivå. Markeder feiler pga manglende fri konkurranse, og spesielt manglende oversikt på kundesiden. Det er vanskelig å browse tjenester man ikke vet noe om. Allikevel så mye bedre enn det vi har.

  • Lege 21.11.2017 19.59.09

    Forstår lite av det du skriver ut over at du tror markedstyring er bedre en dagens system. Her tror jeg du tar feil. Et fungerende marked krever en viss grad av symetri når det gjelder informasjon mellom selger og kjøper. Dette er en illusjon i et helsemarked der pasientene må aggere som kunder. Hvordan sammenligner du som pasient de ulike tilbudene? I markedstyrte systener er det ofte byråkratiet i forsikringselskapene som står for disse sammenligningene og de facto bestemmer hvilke behandlingstilbud ulike pasientgrupper har krav på. Det er ingenting som tilsier at dette gir et bedre helsevesen for pasientene. For helsepersonell ( særlig ferdige spesialistert) betyr det derimot betydelig høyere lønninger.

  • Lege 20.11.2017 20.39.33

    Innsattsstyrt finansiering er effektivt dersom en bruker intjenningen å lønne helsepersonell som jobber overtid, og en dermed kan drifte kveldspoliklinikker og operasjonstuer som ellers ville stått tomme i de aktuelle tidsrom. I andre tilfeller påvirker det knapt vår adferd og bedrer absolutt ikke sykehusenes helhetlige effektivitet. Vi jobber ikke raskere eller mer effektivt pga innsattstyrt finansiering. Jeg gir stort sett fullstendig blaffen i koding av sykdommer og prossedyrer. Det har ingenting med legefaget og gjøre, men til for økonomene. Det er også en uttbredt praksis at sykehusene etterkontroller kodene og endre rekkefølgen samt legge til koder for bedre avkasting. Etterkontroll koster selvsagt penger, men gir ingen uttelling i form av mer/ bedre pasientbehandling. Innsatsstyrt finansiering styrer ofte sykehus vekk fra å prioritere grupper ut i fra medisinske vurderinger og til grupper som gir sykehuset avkastning. Utdanning av spesialister prioriteres også alltid ned.

  • lege 21.11.2017 09.22.35

    Er det noen leger som bruker særlig tid og energi på koding? Etter Spekter-opplevelsen siste året er det ingen grunn til det.

  • Lege 20.11.2017 19.05.17

    Heia Toppe!

  • Pasient 20.11.2017 14.59.22

    Det største problemet i norsks helsevesen er at det er for mange økonomer i systemet som bruker kun økonomiske modeller, som om det er en industribedrift. Det må kom inn mer helsefaglig vurderinger og helsefaglige personer i fora hvor vedtakene tas

  • Lege 20.11.2017 14.00.58

    Vridningseffekter forårsaket av finansieringsmodell er dessverre uunngåelig, men er ikke hovedproblemet. Det er ikke mangel på pasienter i spesialisthelsetjenesten. Det er heller ikke mangel på kreativ politisk detaljstyring og medfølgende krav til rapportering for å sørge for dokumentasjonsgrunnlag ved neste valg. Hovedproblemet er at helse er blitt en sentral politisk valuta i valgkampsaker, men uten nødvendig kvalitetssikring. Dette bidrar til stadig endring og implementering av nye mål uten at det er vitenskapelig forankret at dette bidrar til et bedre og mer effektivt helsevesen. Endring i ISF satsen bidrar ikke til å løse det kroniske kapasitetsproblemet som i dag eksisterer i spesialisthelsetjenesten – dette har vi prøvd før!

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!