Gravide behøver jod-tilskudd, ikke melkeråd

Innlegg: Tanja Kalchenko, lege og leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

I DAGENS MEDISIN (16/2017) bruker Mona Bjelland norsk jodkrise til å fortelle at mengdeanbefalinger for melkeinntak er nærmest nødvendig for å bekjempe krisen.

Bjelland er ansatt i markedsføringsorganet melk.no, som ifølge Melkemeldingen skal «bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og nødvendige i deres kosthold».

EVIDENS. Bjelland viser til eldre forskning og snakker om «svak evidens» for at melk gir kreft i prostata.

Nye metaanalyser viser derimot at meieriprodukter øker risiko for å få kreft i prostata og kan føre til mer aggressiv kreftform og høyere risiko for å dø (1,2, 3,4). Oppsummering av 172 studier fra World Cancer Research Fund International (WCRF) i mai 2017 viser at det er usikkert om hvor mye melk man kan drikke for at kreftrisikoen ikke øker.

JOD-RAPPORTEN. Bjelland bryr seg heller ikke om konklusjonen til Ernæringsrådets jod-rapport fra 2016 om at mengdeanbefaling om melk neppe vil hjelpe. Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» fra i fjor konkluderer nemlig med følgende: «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jamfør Norkost 3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jod-behovet, vil endre på dette».

En konkretisering av anbefalingen om mengde av melk-inntak hjelper ikke dem som er mest sårbare for konsekvensene av jod-mangel – unge kvinner, fostre og spedbarn.

JOD-TILSKUDD. Det som virkelig kan hjelpe, inntil jod-beriking av norsk matsalt er fullført, er jod-tilskudd, noe både Verdens helseorganisasjon og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler. Hvis Bjelland, på vegne av PR-organet melk.no hadde ønsket å hjelpe den norske befolkningen ut av jod-krisen, burde hun i stedet fremsnakke tilskudd av jod, og ikke produktet sitt.

Jod-rapporten konkluderer med at «… inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jod-status har vært ansett som adekvat i minst to år, er det ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under to år får tilstrekkelig med jod» (WHO 2007).

DOSEANBEFALING. Siden Bjelland ikke nevner jod-tilskudd, vil jeg opplyse at Helsedirektoratet allerede har utarbeidet doseanbefaling for jod-tilskudd, avhengig av hvor mye fisk, melk og yoghurt man inntar. Dette kan være nyttig for fastleger, helsesøstre og jordmødre når de møter pasientene.

Når det gjelder risiko for tykktarmskreft, kan denne reduseres med andre kostholds- og livsstilsendringer uten at risikoen for kreft i prostata samtidig øker. Meieriprodukter er altså totalt unødvendig – sett fra et helsemessig eller næringsmessig perspektiv. Det er trist at over 30 millioner kroner i året, som blant annet går til PR-byrået Geelmuyden Kiese, brukes på tiltak for å overbevise oss om det motsatte.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:

1) Aune et al. Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157.
2) Peisch, Sam F. et al. «Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors». World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC.
3) Lu et al. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL:

4) Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016  Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2017