Svak evidens for at melk gir prostatakreft

Innlegg: Mona Bjelland, fagsjef for ernæring ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)

I DAGENS MEDISIN (14/2017), under tittelen Melk, jod og kreft i prostata, kritiserer Tanya Kalchenko norske myndigheter for å vurdere en anbefaling om daglig mengde melk til det norske folk. Hun begrunner dette i stor grad med at melk kan gi økt risiko for kreft, uten å ta et tilbakeblikk på det som har kommet frem i rapporter fra World Cancer Research Fund (WCRF) i 2014 versus 2007.

I 2007 sto det: «There is limited evidence suggesting that milk and dairy products are a cause of prostate cancer» og «Diets high in calcium are a probable cause of prostate cancer». I 2014 sto det: «The evidence that a higher consumption of dairy products increases the risk of prostate cancer is limited» og «The evidence that diets high in calcium increase the risk of prostate cancer is limited».

BESKYTTELSE. I tillegg finnes et annet aspekt som nyanserer det store og sammensatte bildet. Det er sterke holdepunkter for at melk og meieriprodukter beskytter mot tykktarmskreft, ifølge en fersk rapport fra WCRF (september 2017). Det har lenge vært kjent at melk kan ha beskyttende effekt, og dette er nå ytterligere styrket. Kalchenko nevner ikke dette i sin artikkel.

Hun viser til at det i 2011 ikke ble funnet grunnlag for mengdeanbefalinger for melk. I kunnskapsgrunnlaget fra Folkehelseinstituttet til Handlingsplan for bedre kosthold, som ble lansert i 2017, vises det imidlertid til at mange andre land i Europa har mengdeanbefalinger for melk. Det står også at «totalt sett har inntaket av melk gått ned fra 1990 til i dag, hvilket kan medføre problemer med å få et tilfredsstillende inntak av både kalsium og jod».

SALT OG JOD. Nasjonalt råd for ernæring har i sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge - Identifisering av et akutt behov for tiltak» rådet helsemyndighetene til både å berike salt med mer jod og å angi anbefalte mengder for melkeinntaket i de offisielle norske kostholdsanbefalingene. Det ene utelukker altså ikke det andre.

I sitt rådsmøte 4. mai 2017 kom Nasjonalt råd for ernæring med et forslag til hvordan ordlyden i en konkretisering av dagens kostråd om melk kan være: «La magre meieriprodukter være en del av ditt daglige kosthold. For å sikre et tilstrekkelig inntak av jod og kalsium, anbefales det å konkretisere mengder, for eksempel tre porsjoner magre meieriprodukter per dag».

I dag er dette inkludert i forklaringen av kostrådet, via helsenorge, hvor det presiseres hva et daglig inntak av meieriprodukter kan være: «Inntaket kan for eksempel være ett glass lettmelk med 0,7 prosent fett eller mindre, en yoghurt med lavt sukker- og fettinnhold, og en brødskive med ost».

VIKTIG. Jod-statusen hos norske gravide er bekymringsfull, og vi er enige med Kalchenko i at det å tilsette jod i salt, er en viktig strategi for helsemyndighetene. Det er imidlertid et tiltak som vil ta lang tid, da ulike aspekter ved dette tiltaket må utredes. I dag er innholdet av jod i salt altfor lite til å bety noe for den norske folkehelsen. Dessverre er dette lite kjent, noe som tydeliggjøres når over 40 prosent av gravide og ammende feilaktig tror at salt er den viktigste kilden til jod i det norske kosthold, ifølge en studie i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus.

En konkretisering av mengde i dagens kostråd om meieriprodukter kan iverksettes raskt – og være en viktig strategi overfor alle, og spesielt barn, unge, gravide og ammende.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2017