Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Melk, jod og kreft i prostata

Selv om melkeindustrien er en viktig del av dagens fantasiløse distriktspolitikk, er det feil å utsette menn for kreftrisiko.

Annons:

Innlegg: Tanja Kalchenko, lege og leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

MYNDIGHETENE VURDERER nå å iverksette flere tiltak fordi halvparten av norske gravide får i seg faretruende lite jod. Det beste og viktigste tiltaket er, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og Ernæringsrådet, å tilsette mer jod i både bordsalt og salt som brukes av matprodusentene. Likevel vurderer staten å fremme kumelk som kilde til jod, ved å gi spesifikke råd om hvor mye melk man bør drikke daglig – til tross for at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata og for et mer aggressivt kreftforløp.

Jod er et stoff som er viktig for normal utvikling av hjernen hos fosteret og for stoffskiftet, men som er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Ettersom jordsmonnet i mange land, også i Norden, er fattig på jod, har WHO i flere tiår anbefalt tilstrekkelig jodisering av salt.

Internasjonalt, blant annet i Sverige, er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod, mot kumelk i Norge fordi jod kunstig tilsettes maten til kyrne. Mer enn halvparten av norske gravide klarer ikke å drikke nok melk for å dekke sitt jod-behov.

KREFTRISIKO. Oppsummert forskning viser at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata – og utvikle en mer aggressiv kreft og dø tidligere. Forfatterne til en oversiktsartikkel som er publisert juni i år i World Journal of Urology har sett på hvordan ulike livsstilsfaktorer påvirker kreft i prostata. En metastudie fra 2014 viser for eksempel at kreftrisikoen øker med hvert glass melk.

Nasjonalt råd for ernæring påpekte dette allerede i 2011: «Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene». Også Harvard University anbefaler å begrense inntaket av melkeprodukter.

VET IKKE NOK. De bakenforliggende mekanismene for hvorfor melk øker kreftrisikoen, er ikke endelig avklart. Verdens Kreftforskningsfond (WCRF) har nylig gjennomgått 172 studier og sett på stoffet IGF som mulig årsak til prostatakreft, med justering av resultatene for genetiske faktorer.

Konklusjonen er at det er vanskelig å si hvor mye melk det er trygt å drikke.

MER JOD, MINDRE SALT. Hele 75 prosent av saltet i kosten kommer med ferdigvarer som for eksempel brød og kjøttprodukter, og derfor behøver man ikke å spise mer salt for å få i seg nok jod. Jod-mengden i norsk salt kan øke betydelig, i takt med at vi spiser mindre salt. I dag er det ikke tilsatt jod i salt som brukes av matprodusentene.

Kreft i prostata, som er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, fører til en del lidelse og helseutgifter. Jeg mener derfor at det er uansvarlig av myndighetene å gå imot blant annet sitt eget fagråd og fremme kumelk som jodkilde, når jodisering av salt trygt og enkelt kan sikre nok jod for alle. Til tross for at melkeindustrien er en viktig del av dagens fantasiløse distriktspolitikk, er det feil å utsette menn for kreftrisiko.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017

Kommentarer

  • Heinz Diehl 09.10.2017 12.19.41

    Kjære forskere og forfattere, før dere begynner å krangle om melk nå øker risikoen for kreft eller ikke: lær dere forskjellen på korrelasjon og kausalitet. Resultatene som danner grunnlag til diskusjonen her kommer fra observasjonsstudier, det vil si man kan påvise korrelasjon, men ikke kausalitet. Forresten en god idè med kalsium som confounder :-) Ikke noe konkret vet man ikke.. cheers (med et glass vann)

  • tk 11.09.2017 16.51.59

    Takk for klar tale. Vi overøses av melk som "det viktige" å drikke her i Norge. Kalsium blant annet får vi fra melk (men vi får mer og lettere tilgang på kalsium om vi spiser grønt, dess grønnere dess bedre). Kalsium i melk er "vanskelig tilgjengelig" for vår ene mage som skal fordøye melken (som er skapt for en kalv som har 4 mager). jeg har lest at vi forbruker like mye kalsium som vi tar til oss fra kumelk, altså ca. null i sum. Kalsium i grønnsaker tar kroppen mye lettere til seg. Og tenk på alle som ikke tåler melk og har irritabel tarm og andre plager pga melk. Dessuten- å sette til d vitaminer og nå Jod? da kan det fort hende vi ødelegger balansen i produktene vi spiser og får vi for mye av et vitamin sammen med et annet kan virkningen bli feil og skadelig. På samme måte som vi en gang fikk vite at eggeplomme ikke var sunt så vi skulle bare spise hviten, fikk vi senere vite at eggeplomme og hvite samlet var sunt (naturlig nok det hører jo sammen).

  • Inge Midtveit 11.09.2017 11.11.16

    Høgare jodtilsetting i salt slik ein gjer i blant anna Sverige og Danmark er eit effektivt tiltak for å sikre jodinntaket i befolkninga. Men det er ikkje korrekt at jodtilsetting i fôr til mjølkeku er ulik i Norden. Mineraltilskott til ku inneheld i alle land ca 200mg per kg tilskottsfôr. Viktigare for jodinnhaldet i kumjølk er likevel kuas totale inntak av jodhemmande glukosinolater eller goitrogener, noko som ein finn mykje av i rapsmjøl og andre fôrråvarer basert på brassica-arter. Slik er det også for menneske. Det blir difor enda viktigare for kvinner som har stort jodbehov og som et mykje grønsaker, å få i seg fisk, egg og mjølk. Argumenta for plantebasert kosthald er svært tynne når det gjeld jod. Det blir veldig feil å sette prostatakreft opp mot barns utvikling for å redusere inntaket av animalsk mat. Av alle aktørar involvert i folkehelsearbeid, burde legestanden arbeide for auka jodinntak.

  • Tanja Kalchenko 18.09.2017 14.05.15

    Det er ingen vits at unge kvinner øker inntaket av melk, fisk eller egg. Dessuten, som Ernæringsrådet skriver i jodrapporten, «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». Videre bør kvinner som kan bli gravide anbefales tilskudd av jod, i påvente av at det kommer adekvat jodiserign av salt. Ernæringsrådet skriver videre: «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).» «Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen."

  • Tanja Kalchenko 18.09.2017 14.07.37

    Det er ingen vits at unge kvinner spiser mer egg, melk eller fisk. Som Ernærignsrådet skriver i jodrapporten: «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». Inntil videre bør unge kvinner anbefales tilskudd av jod, ihht Ernæringsrådets og WHOs anbefalinger: «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).» «Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!