Løftene om erstatning for skader etter Pandemrix-vaksinen

Jeg opplever at staten ikke vedstår seg ansvaret den påtok seg på vegne av legemiddelindustrien.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Kjell Magne Enget, PLS-pasient på Lillehammer

MIN ERFARING er at nevrologer opptrer som «nyttige idioter» og løper industriens ærend – sammen med helsemyndighetene. Tilbake står alvorlig syke pasienter, ofre for en vaksine som skulle redde oss fra en livstruende svineinfluensapandemi som det aldri ble noe av.

Myndighetene ønsker at vi skal la oss vaksinere for å unngå spredning av alvorlige, smittsomme sykdommer. Svineinfluensaen i 2009/2010 og Pandemrix falt derfor inn under det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Her gjelder egne årsaks- og bevisregler ved krav om erstatning. Du har rett på erstatning når vaksinen kan være årsak til skaden, og det ikke finnes en eller flere andre mer sannsynlige årsaker.

RØRENDE ENIGHET. Jeg hadde min sykdomsdebut i mai 2010. Først fire år senere fikk jeg diagnosen primær lateral sklerose (PLS), en variant av amyotrofisk lateral sklerose (ALS). Likevel – også før en sikker diagnose – har et snes av nevrologer vært rørende enige om at vaksinen ikke er årsaken til sykdommen. Hvordan man kan trekke denne konklusjonen allerede fra høsten 2011 – uten en diagnose, er vanskelig å forstå.

Når en og samme nevrolog har to pasienter med samme svært sjeldne diagnose, begge med sykdomsdebut kort tid etter vaksinasjonen, og ikke undersøker om det kan være en sammenheng, er det grunn til å undre seg. Når mistanken heller ikke blir rapportert, er dette grov tjenesteforsømmelse.

INTERESSEKONFLIKT? Pasienter blir ofte avfeid når de lufter sine mistanker mot legemidler, og ifølge Regionale legemiddelinformasjonssentre (Relis) rapporteres bare om lag fem prosent av mistanker om skader forårsaket av legemidler. Leger tar gjerne oppdrag for legemiddelindustrien.

Spørsmålet er om legene har en interessekonflikt, og at dette er en årsak til underrapportering? Det er heller ikke etablert en klageordning på leger som unnlater å rapportere.

IMMUNREAKSJON. Pandemrix inneholdt den største mengden av squalene; et hydrokarbon utvunnet fra haiens lever. Ifølge European Medicine Agency var mengden på 10,68 mg squalene per 0,5 ml – én million ganger mer enn i Golfkrigvaksinen. Squalene øker kroppens immunreaksjon. Virusantigener er kostbart og squalene benyttes slik at mindre mengder antigen er nødvendig. Dermed kan industrien spare penger og øke profitten.

Squalene er mistenkt for å ha forårsaket symptomene i forbindelse med Golfkrigsyndromet, blant annet økt risiko for narkolepsi og ALS. Squalene godkjennes derfor ikke lenger i vaksiner i USA, ifølge Food and Drug Administration.

ADVARTE. Amerikanske forskere advarte av samme grunn mot valget av Pandemrix. Disse ble kalt konspirasjonsteoretikere av vårt eget Folkehelseinstitutt.

Det ble produsert en vaksine uten squalene beregnet på individer med et dysfunksjonelt immunforsvar. Jeg hadde fra før en autoimmun sykdom, men ble aldri tilbudt denne.

GlaxoSmithKline (GSK) stilte som betingelse at staten måtte påta seg erstatningsansvar for eventuelle skader som følge av vaksinen, ifølge tidligere direktør Åge Nærdal i GSK og divisjonsdirektør Hanne Nøkleby i Folkehelseinstituttet.

BEVISBYRDEN. Høyesterett påpeker i en enstemmig dom fra 2015 at staten har bevisbyrden i vaksineskadesaker. Siden staten ikke hadde godtgjort at en annen årsak var mer sannsynlig enn vaksinen, var staten erstatningspliktig for skaden.

I en kjennelse fra EU-domstolen i juni i år heter det at «vaksiner kan tillegges juridisk ansvar for skader selv uten medisinsk dokumentasjon».

Kjennelser i EU-domstolen er retningsgivende for norske domstoler.

AVSLAGET. I begrunnelsen for avslag i min egen sak heter det blant annet: «Det er heller ingen tidsmessig sammenheng mellom symptomdebut og vaksinasjonen (…) PLS kan ikke være forårsaket av vaksinen, og det er ikke nødvendig å påvise en annen mer sannsynlig årsak til utvikling av PLS».

Hvordan Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) definerer en tidsmessig sammenheng, ser ut til å variere fra sak til sak. I saker om Pandemrix og narkolepsi legger NPE til grunn et tidsspenn for sykdomsdebut inntil to år etter vaksinasjonen. I mitt tilfelle dreide det seg om tre–fire måneder.

Jeg har anket min sak til Helseklage.

LØFTENE. Jeg opplever at staten ikke står ved sine løfter om erstatning ved skader etter Pandemrix – ikke uten å trekke oss gjennom alle rettsinstanser «for å oppnå et riktig resultat».

• Er rettssikkerheten for pasienter påført skader av legemidler og vaksiner god nok?

• Er legenes uvilje mot å rapportere mistanker mot legemidler en fare for folks helse og pasienters rettssikkerhet?

• Er Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Helseklage uhildede og egnet for å ivareta pasientenes interesser, eller snarere motpartens – statens – forlengede arm?

• Hvordan skal helsemyndighetene gjenopprette tilliten, og sikre oppslutningen nasjonale vaksinasjonsprogram, etter den største vaksineskandalen på over 50 år?

Interessekonflikter: Artikkelforfatteren opplyser at han ikke har andre interessekonflikter enn at han har blitt alvorlig syk med diagnosen primær lateral sklerose (PLS).

Powered by Labrador CMS