Professorenes avsporinger

Innlegg: Erik Nord, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, professor i helseøkonomi ved UiO

I DAGENS MEDISIN (8/2017), under tittelen Kan vi stole på myndighetenes  vurderinger? tok Ivar Sønbø Kristiansen til orde for avgjørende vektlegging av statistisk forventningsverdi ved vurdering av nye legemidlers nytte.

Ifølge Dagens Medisin (9/2017) forsvarte Jon Magnussen, under et helseøkonomiseminar 4. mai vektlegging av usikkerhet ved å sammenligne (A), det å ta henholdsvis 1000 riktige og 1000 gale beslutninger annen hver dag, med (B) – å ta 500 riktige beslutninger hver dag. Forventningsverdien ser da ut til å være 500 riktige beslutninger per dag i begge tilfeller.

Likevel er Magnussens magefølelse at B er bedre enn A. Han tilskriver dette aversjon mot usikkerhet. Men Magnussens preferanse for B koker i realiteten ned til følgende: Å ta bare 1000 riktige beslutninger er bedre enn å ta 1000 riktige beslutninger pluss 1000 gale beslutninger –begge deler i løpet av to dager.

Les også: Etter prioriteringsmeldingen – hva nå?

FORVEKSLING. En åpnere dør å slå inn er det vel vanskelig å finne. Den leder heller ikke inn i Kristiansens rom.

Magnussen forveksler forventet antall riktige beslutninger med den forventede verdien av en serie beslutninger. Spørsmålet er om 1000 anvendelser av 100.000 kroner, der alle anvendelsene med sikkerhet gir 1 QALY, er bedre enn 1000 anvendelser av 100.000 kroner der alle anvendelsene har 50 prosents sjanse for å gi 2 QALY og 50 prosents sjanse for å gi 0 QALY.

EKKO? Kristiansen mener at for en samfunnsmessig beslutningstaker med et langsiktig perspektiv bør de to alternativene være like gode. Den meningen er det verdt å diskutere.

Ifølge Dagens Medisin (9/2017) anførte Ole Frithjof Norheim på samme seminar den 4. mai at Kristiansens argumentasjon er som et ekko fra legemiddelindustrien. Professoren i medisinsk etikk gjør selv et dårlig akademisk og moralsk valg når han antyder at Kristiansen er «guilty by association» i stedet for å gå inn i Kristiansens saklige poeng.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2017

Tilbake til Debatt