Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FRYKTER FORSKJELLER: – En nevrokirurg utdannet i Bergen må ha den samme kompetansen som en nevrokirurg fra Trondheim, Tromsø, Bergen eller Oslo, sier leder av Norsk nevrokirurgisk forening, Frode Kolstad. Foto: Vidar Sandnes

FRYKTER FORSKJELLER: – En nevrokirurg utdannet i Bergen må ha den samme kompetansen som en nevrokirurg fra Trondheim, Tromsø, Bergen eller Oslo, sier leder av Norsk nevrokirurgisk forening, Frode Kolstad. Foto: Vidar Sandnes

– Kan ikke stå inne for kvaliteten på nevrokirurgene

Frode Kolstad i Norsk nevrokirurgisk forening og et samlet kirurgmiljø mener Helsedirektoratet ikke må avvise kirurgenes krav om obligatoriske kurs og prosedyrekrav i den nye spesialistutdanningen.

Annons:
“Nedjustering av kravene våre vil på sikt føre til dårligere behandling av pasientene ”

- Frode Kolstad, leder av Norsk nevrokirurgisk forening

I den nye lege-spesialistutdanningen er det oppnådde læringsmål som er grunnlaget for godkjenningen. Læringsmålene for hver enkelt spesialitet vil være forskriftsfestet, mens prosedyrekrav vil følge av merknader, regulert i ny spesialistforskrift som trådte i kraft 1. mars.

Spesialitetskomiteenes egne forslag til læringsmål for del 2 og 3 i ny spesialistutdanning har nå vært på høring, og høringsfristen var 1. april.

En gjennomgang av høringsuttalelser fra de kirurgiske fagmiljøene viser en ganske unison oppfatning: Det må være nasjonale, obligatoriske forskriftsfestede kurs og prosedyrekrav.

Nødvendig
– En nedjustering av kravene våre vil på sikt føre til dårligere behandling av nevrokirurgiske pasienter. Hvis Helsedirektoratet velger å definere bort obligatoriske, nasjonale kurs eller den obligatoriske operasjonslisten, kan ikke spesialistkomiteen og Norsk nevrokirurgisk forening stå inne for kvaliteten på nevrokirurgene, sier leder Frode Kolstad i Norsk nevrokirurgisk forening.

Han poengterer at foreningen er veldig positiv til at spesialistutdanningen gjennomgås på nytt.

– Men mange i foreningen har ikke vært helt trygge på at direktoratet ville ta hensyn til fagfolkenes mening. Og vi har oppfattet læringsmål, kurs og prosedyrekrav som ulne, i hvert fall i første runde. Det er én av grunnene til at vi er såpass klare på at det vi nå har spilt inn, er det vi mener er helt nødvendig for å få en forsvarlig og god spesialistutdanning av nevrokirurger, sier Kolstad.

Han er til daglig seksjonsleder og ansvarlig for utdanningen av leger i spesialisering (LIS) ved Nevrokirurgisk avdeling på OUS Rikshospitalet.

56 læringsmål
Kolstad viser Dagens Medisin de i alt 56 læringsmålene og prosedyrekravene som har vært på høring – krav foreningen selv har blitt enig om og som nevrokirurgene bestemt mener at Helsedirektoratet bør gi sin tilslutning til.

– Totalt er det 700 inngrep som skal gjennomføres innen nevrokirurgi. I den nye spesialitetsstrukturen er det avdelingssjefene og veilederne som skal gå god for at en LIS kan operere, og det er et system som kan fungere. Men med konkrete og tallfestede krav som må signeres, gis det en garanti for – en kvalitetssikring – av at LIS-en virkelig kan operere.

– Sett at sykehuset mener at legen i spesialisering er god nok, men i realiteten bare har utført 500 operasjoner, hva tenker du om det?

– Ny spesialistutdanning åpner for tolkninger av oppnådde læringsmål som er uheldig dersom det ikke er obligatoriske prosedyrekrav. Norsk nevrokirurgisk forening mener at jo mer konkrete prosedyrekravene er, desto sikrere er vi på at det blir en god nevrokirurg som er ferdig spesialist. Kvantitet og kvalitet henger sammen. Og kravene må være nasjonale.

Sikre lik kompetanse
Nevrokirurgene mener også at det må være nasjonale, obligatoriske kurs.

– Hvert år arrangeres det såkalte Beitostølen-kurset, hvor det undervises i ett nytt emne hvert år. I løpet av seks år har legene vært igjennom seks hovedemner og har avlagt kursprøve. Vi ønsker at kursene skal være obligatoriske, og ikke at den enkelte avdelingssjefen ved hvert sykehus vurderer om kurset er nødvendig, påpeker Kolstad, som legger til:

– En nevrokirurg fra Bergen må ha den samme kompetansen som en nevrokirurg fra Trondheim, Tromsø eller Oslo. Hovedpoenget mitt er at læringsmålene må være så omfattende som det vi nå har spilt inn, kursene må være obligatoriske og operasjonslistene må ligge der som en kvalitetssikring på at legen kan operere.

Samstemte kirurger
Norsk ortopedisk forening er av samme oppfatning og skriver i sitt høringssvar at det må stilles minstekrav til gjennomførte prosedyrer og at disse må nedfelles i definerte operasjonslister som må være integrert i læringsmålene.

Ortopedene viser til nødvendigheten av et minimum av kirurgiske prosedyrer for å sikre nok erfaring til å kunne praktisere sikkert – og for å sikre likhet i tjenesten – og mener også at de obligatoriske kursene bør være nasjonale.

Den oppfatningen deler Norsk karkirurgisk forening, som også viser til at obligatoriske nasjonale kurs forhindrer en uønsket variasjon i kompetansen – og at fagmiljøet er så lite at det er hensiktsmessig å samle alle LIS-ene til felles kurs.

Også Norsk barnekirurgisk forening mener at kurs må være obligatoriske, og at prosedyrene må opprettholdes. Det samme uttaler spesialitetskomiteen i bryst- og endokrinkirurgi i sitt høringssvar.

Utdanning av veiledere
Frode Kolstad understreker at nevrokirurgene oppfatter det som positivt at spesialistutdanningen gjennomgås, og han er optimistisk med tanke på at kirurgene vil bli hørt av direktoratet. Han mener forslaget som har vært på høring, også innebærer en forbedring.

– Helsedirektoratet foreslår en formell utdanning av veiledere. Det er vi veldig positiv til. Der har det delvis sviktet. At det kommer krav til den som skal veilede, er veldig bra og noe som vil forbedre utdanningen, sier Kolstad.

Helsedirektoratet stoler på RHF-ene

Helsedirektoratet setter sin lit til at de regionale helseforetakene (RHF-ene) vil sørge for at det blir lik kvalitet på legespesialistene i hele landet.

NYTENKNING: – Vi må våge å tenke nytt, samtidig som vi bevarer det beste fra den gamle ordningen Randi M. Forfang, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Avdelingsdirektør Randi Moen Forfang forteller at direktoratet så vidt har begynt å gjennomgå høringsinnspillene.

– Vi orienterte om status på Spesialitetsrådets seminar nylig og kommer til å gjennomgå høringsinnspillene i tett samarbeid med Legeforeningen, fagmiljøene og tjenestene, med møter utover høsten og frem til nyttår, sier Forfang.

Arbeidsgivers ansvar
I den nye spesialistutdanningen får sykehusene/helseforetakene og kommunene et langt større ansvar for opplæringen. Forfang viser til at RHF-ene, gjennom egne regionale utdanningssentre, har ansvar for læringsaktivitetene.

– Den nye forskriften for spesialistutdanningen er veldig klar på at det bare er læringsmålene som er forskriftsfestet. I og med at det ikke er forskriftsfestet prosedyrekrav, åpner forskriften for at enkelte spesialiteter, i helt spesielle tilfeller, for eksempel enkelte kirurgiske spesialiteter, kan ha minstekrav for enkelte prosedyrer. Disse kan da være formulert i læringsmål og vil dermed bli forskriftsfestet. For øvrig kan Helsedirektoratet og Legeforeningen anbefale obligatoriske kurs og prosedyrekrav, men det er RHF-ene som har ansvaret for gjennomføringen.

«Må våge å tenke nytt»
– Fagmiljøene ønsker nasjonale, obligatoriske kurs og nasjonale prosedyrekrav?

– Ja, dette er vi klar over. Vi er også opptatt av at kvaliteten på spesialistutdanningen opprettholdes og utvikles i den nye ordningen. Vi må våge å tenke nytt, samtidig som vi bevarer det beste fra den gamle ordningen. Mye av ansvaret for utdanningen er nå lagt til arbeidsgiver, og det er sykehusene som skal si noe om hvordan spesialiseringen skal gjennomføres for å nå læringsmålene. Dette er også gjort for at det skal være mulig å ha LIS-er ved flere sykehus enn i dag.

– Frykter dere ikke kvalitetsforskjeller når det det ikke er nasjonale kurs og prosedyrer?

– Helsedirektoratet har ansvar for å følge med på kvaliteten i utdanningen, og vi har tillit til at RHF-ene og deres regionale utdanningssentre vil sørge for at det ikke blir kvalitetsforskjeller, svarer Forfang.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Morten Svendal Hatlen 21.05.2017 23.10.03

    Det er illustrerende hvordan Helsedirektoratet svarer om kontrollen på kvaliteten i det nye systemet: "Helsedirektoratet har ansvar for å følge med på kvaliteten i utdanningen, og vi har tillit til at RHF-ene og deres regionale utdanningssentre vil sørge for at det ikke blir kvalitetsforskjeller". De har altså ansvar, og velger å stole på at arbeidsgiver prioriterer kvalitet i utdannelsen i en prioriteringssituasjon mellom "daglig drift" og kvalitet i utdanningen. Det er hårreisende naivt, og diskvalifiserende for oppgaven som kvalitetskontrollorgan.

  • LiStoo 21.05.2017 11.59.36

    DagensMedisin slettet innlegget som det svares på lenger nede. Essensen var: dersom du jobber som kirurg på en avdeling, så vet du til enhver tid hvem som er flinkere og mindre flinke enn deg. Du vet hva de kan, både fordi du som kirurg har konkurranseinstinkt, og fordi du opererer med dem og ser resultatene. Når du da som sjef sier at du ikke kan gå god for folk du jobber tett på, fordi kravene til kurs senkes, så skrev jeg at du da sannsynligvis ikke forteller sannheten, muligens fordi du har egeninteresser. Og dette ville ikke Dagens Medisin at skulle stå på trykk. Go figure.

  • Greenberg 21.05.2017 01.59.35

    Hvorfor må man ha utdanning i det hele tatt? Jeg er happy i LiS stilling jeg. Bryr meg ikke om medisin mer, jeg klarer å fungere i jobben, tjener penger, hadde jeg jobbet litt mindre overtid, så hadde jeg ikke brydd meg så mye om alle timene av livet mitt jeg kastet bort. Hvorfor skal man dra til USA? De har det da helt forferdelig der borte. Hvorfor må man operere som ØNH-lege? Går det ikke an å spesialisere seg innenfor mer konservative retninger, som foniatri? Det er da nok som knuffer fordi de ikke får operere nok allerede...

  • ØNH-spesialist 20.05.2017 23.07.44

    Fascinerende at man kan senke kravene fra et allerede ikke særlig høyt nivå. At man i dag i det hele tatt kan tenke seg å overlate utdanningskraven til RHFene og ikke til nasjonale krav er underlig. Det kommer ikke frem hvordan det kan gi en bedre utdanning. Av en reform ville jeg ha forventet å se til land hvor man ha en veldig god medisinsk utdanning. Etter å ha besøkt mange læringssteder gjennom medisinstudiet i utlandet ville jeg ha anbefalt å ta en titt til USA. En ny utdannet spesialist i for eksempel ØNH har et mangedobbelt krav til operasjoner i forhold til dagens regler i Norge. Og det er bare krav til den praktiske del!

  • Lege nr 100 19.05.2017 23.21.05

    Mærklig uttal att leger ær feige. Ett påstående urifrån dummhet/ ovetenhet eller mangel på erfaring utanfør legeværlden. Skandinavere ær i allmenhet vældig lydiga men precis leger står ofta før andra sin sak, ibland ad nauseam.

  • lege, feig 19.05.2017 09.55.00

    Ikke bra 19.05.2017 09:25:33: Er enig i at mange leger er feige. Det skyldes kanskje at mange fra starten av er pliktoppfyllende og lojale nesten til det selvutslettende. Når den kritiske stemmen våkner og gir lyd etter noen år, risikerer man ekstremt harde motangrep fra oven. Jeg har sett gode kolleger havne i store problemer etter å ha ytret seg kritisk om forhold på arbeidsplassen. Det er en farlig vei å gå for den enkelte, krydret med nedsnakking, trakassering, isolering, tap av arbeidsopggaver, mistenkeliggjøring, tap av jobb. Husk at mange spesialister i sykehusene har ikke jobbalternativer uten å måtte flytte til en annen universitetssby, og det er ikke enkelt bare å rykke opp en hel familie med store barn som er etablert med skole og aktiviteter.

  • Ikke bra 19.05.2017 09.25.33

    Leger er som andre det er flinke og dårlige problemet er at vi som pasienter ikke aner hvem som er flinke eller dårlige . Legene er vel den gruppen der veien opp karrierestigen er mest dekket med kolleges blod og redselen for varsling er størst . Skulle ikke tro at høyt utdanede mennesker er så feige men virkeligheten sier noe annet.

  • Elge 19.05.2017 10.15.23

    Ikke bra skriver: "Legene er vel den gruppen der veien opp karrierestigen er mest dekket med kolleges blod". Som lege ved universitetssykehus har jeg aldri sett eller hørt om noe slikt. Tvert om er mitt inntrykk at forholdet mellom leger i spesialisering er godt, preget av samarbeid og jevnt over en god omgangstone. Er det jeg som er heldig?

  • lege til listoo 19.05.2017 09.09.37

    LiStoo: Syns det hører med å trekke fram at en avdelingsleder har utrolig mange oppgaver og er avhengig av at avdelingens overleger fanger opp store kvalitetsforskjeller blant LIS og gir tilbakemelding om dette. Men mange overleger har dessverre nok med å holde hodet over vannet og orker ikke belastningen med å gripe inn/hjelpe til når LIS ikke er god nok. Jeg har ofte tenkt at avdelingssjefen burde kutte ned møtevirksomheten med byråkratene og heller snakke med legene for å fange opp hva som fungerer godt og dårlig. Jeg er enig i at det er stor kompetanseforskjell mellom leger. Slik systemet er, premieres de som setter kvantitet foran kvalitet. Si det til min sjef, og han vil svare at det er ikke noen motsetning mellom kvanitet og kvalitet. Tvertimot, høy kvalitet = høy kvantitet! LIS hos oss lærer seg spillereglene, det gjelder å spille raskt og bli fort ferdig og rydde plass til neste kasus, maskinelt og ukritisk. Hvordan mener du privatisering kan gjøre det bedre?

  • LiStoo 19.05.2017 19.13.53

    Det er åpenbart hvordan privatisering gjør ting bedre for LiS. Per idag så er man eid av jobben. Om man ikke får forlengelse etter 3 år, så har man tapt 3 år. Sykehusene trenger ikke tilby deg noen som helst god mulighet til hverken operasjonsmengde, faglig stimulering, fordi de vet at vi som LiS er avhengige av arbeidsgiver, og arbeidsgiver har tillatelse til å utdanne. Vi lyver for å beskytte arbeidsgiver under årlig innrapportering, fordi vi ellers skyter oss selv i foten, så vi ikke mister tellende utdannelse, mens jobben fortsetter å spytte oss i trynet. Privatiser, slik at man ikke lenger kan stille offentlige krav til hva man må ha av kompetanse for å kunne kalle seg x/y og gjør som med håndkirurgien i Norge, det er fritt fram.

  • LiStoo 19.05.2017 19.03.40

    Det ser ut som om dagensmedisin bare sletter innleggene mine, så jeg nøyer meg med å si at alle sjefene jeg har hatt i ca alle regionene i Norge - nord, sør, øst og vest, har hatt svært lite vanskelig for å inkorporere tid til langt mindre viktige ting enn faglige tilbakemeldinger i hverdagen sin - bl.a klarte nåværende sjef å henge ut en kollega i plenum "lissom-anonymt" for å gå igjennom avviksmeldinger hvor adferden til sykepleierene var hinsides enhver kritikk. Videre avviksmeldinger hadde ordlyd som bare dunstet av personlig vendetta, og dette skal hele avdelingen bruke tid på å høre på. Hvor vi som LiS har styrker og svakheter, det driter ledelsen en lang marsj i, og jeg vet om ledere som helt åpent omtaler LiS som forbruksvare. Vi er alle i dette systemet fordi vi ikke vil jobbe som fastleger, fordi vi har innsett hvor elendig et offentlig marked fungerer (så jævlig det må være å forholde seg til byråkrater som fastlege), og fordi vi håper å klatre opp på bløtkaka. Da blir d sån

  • Ludvig 18.05.2017 19.58.51

    Hele den nye spesialistordningen er laget for å dekke byråkratiets og HFenes behov. Faglig kvalitet er ikke et tema i det hele tatt. Dette gjelder ikke bare nevrokirurgien. Fokus har hele tiden vært på å få flere spesialister fortere, med minimale krav til andre aktiviteter enn deltakelse i avdelingens rutinedrift, og med minimalt behov for at direktoratet skal måtte vurdere søknadene individuelt.

  • lege 18.05.2017 15.51.31

    Det forundrer ikke. som lege stoler jeg ikke særlig mye på kvaliteten i helsevesenet lenger. ikke alt kan tilskrives byråkratene. en del skyldes individualistene, dvs. legene, og deres grumsete personeligheter og ditto oppførsel mot pasientene og mangel på solidaritet overfor pasientene. men totalt er det en forferdlig blanding: mange inidivudalistiske, delvis feige, leger som skal opp og frem her i verden - og som ikke tar kampen mot byråkratiet som får ture frem som de vil. RHFene gjør som de vil og baret et fåtall leger og helsepersonell våger å varsle. Vurderer å stemme Helsepartiet - i ren protest. Kan neppe bli verre enn dette.

  • N:N 18.05.2017 09.55.41

    Helsedirektoratet setter sin lit til at de regionale helseforetakene (RHF-ene) vil sørge for at det blir lik kvalitet på legespesialistene i hele landet. Tillit er bra men kontroll er best Forvang når det gjelder regiondirektørene.

  • Karin 18.05.2017 09.44.37

    Handa i været dersom har mistillit til de regionale helseforetakene!

  • lege 18.05.2017 08.51.04

    Jeg stoler ikke på at arbeidsgiver vil ta hensyn til kvalitet på de spesialister som utdannes. Hensyn til produksjon vil gå foran hensyn til kvalitet. Forfang burde lytte på legene, de har tross alt lang erfaring med å se hvordan arbeidsgiver agerer (og denne kunnskapen fanges ikke opp i arbeidsmiljøundersøkelser som er designet for å dekke over kritikk oppover i systemet). Leger tvinges til å innordne seg et system hvor de måles på tall som ikke sier noe om kvaliteten på jobben de gjør. Når det går galt vil ansvaret legges på skuldrene til den enkelte lege.

  • Lege 18.05.2017 06.11.27

    Skummelt at leger plutselig ikke har noe de skulle ha sagt lengre om utformingen av egen utdannelse og at helseforetakene får enda mer makt og at en bioingeniør bestemmer så mye. Spesialistutdanning har jo fungert bra, vi har flinke spesialister i Norge. Vi har et velfungerende system med spesialistkomiteer og spesialistråd. Orker ikke å tenke på hvor mye denne omleggingen egentlig koster samfunnet. Dette burde vært noe som ble diskutert politisk, hva mener du Toppe?

Nyheter fra startsiden

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!