FRYKTER FORSKJELLER: – En nevrokirurg utdannet i Bergen må ha den samme kompetansen som en nevrokirurg fra Trondheim, Tromsø, Bergen eller Oslo, sier leder av Norsk nevrokirurgisk forening, Frode Kolstad. Foto: Vidar Sandnes Foto:

– Kan ikke stå inne for kvaliteten på nevrokirurgene

Frode Kolstad i Norsk nevrokirurgisk forening og et samlet kirurgmiljø mener Helsedirektoratet ikke må avvise kirurgenes krav om obligatoriske kurs og prosedyrekrav i den nye spesialistutdanningen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nedjustering av kravene våre vil på sikt føre til dårligere behandling av pasientene Frode Kolstad, leder av Norsk nevrokirurgisk forening

I den nye lege-spesialistutdanningen er det oppnådde læringsmål som er grunnlaget for godkjenningen. Læringsmålene for hver enkelt spesialitet vil være forskriftsfestet, mens prosedyrekrav vil følge av merknader, regulert i ny spesialistforskrift som trådte i kraft 1. mars.

Spesialitetskomiteenes egne forslag til læringsmål for del 2 og 3 i ny spesialistutdanning har nå vært på høring, og høringsfristen var 1. april.

En gjennomgang av høringsuttalelser fra de kirurgiske fagmiljøene viser en ganske unison oppfatning: Det må være nasjonale, obligatoriske forskriftsfestede kurs og prosedyrekrav.

Nødvendig
– En nedjustering av kravene våre vil på sikt føre til dårligere behandling av nevrokirurgiske pasienter. Hvis Helsedirektoratet velger å definere bort obligatoriske, nasjonale kurs eller den obligatoriske operasjonslisten, kan ikke spesialistkomiteen og Norsk nevrokirurgisk forening stå inne for kvaliteten på nevrokirurgene, sier leder Frode Kolstad i Norsk nevrokirurgisk forening.

Han poengterer at foreningen er veldig positiv til at spesialistutdanningen gjennomgås på nytt.

– Men mange i foreningen har ikke vært helt trygge på at direktoratet ville ta hensyn til fagfolkenes mening. Og vi har oppfattet læringsmål, kurs og prosedyrekrav som ulne, i hvert fall i første runde. Det er én av grunnene til at vi er såpass klare på at det vi nå har spilt inn, er det vi mener er helt nødvendig for å få en forsvarlig og god spesialistutdanning av nevrokirurger, sier Kolstad.

Han er til daglig seksjonsleder og ansvarlig for utdanningen av leger i spesialisering (LIS) ved Nevrokirurgisk avdeling på OUS Rikshospitalet.

56 læringsmål
Kolstad viser Dagens Medisin de i alt 56 læringsmålene og prosedyrekravene som har vært på høring – krav foreningen selv har blitt enig om og som nevrokirurgene bestemt mener at Helsedirektoratet bør gi sin tilslutning til.

– Totalt er det 700 inngrep som skal gjennomføres innen nevrokirurgi. I den nye spesialitetsstrukturen er det avdelingssjefene og veilederne som skal gå god for at en LIS kan operere, og det er et system som kan fungere. Men med konkrete og tallfestede krav som må signeres, gis det en garanti for – en kvalitetssikring – av at LIS-en virkelig kan operere.

– Sett at sykehuset mener at legen i spesialisering er god nok, men i realiteten bare har utført 500 operasjoner, hva tenker du om det?

– Ny spesialistutdanning åpner for tolkninger av oppnådde læringsmål som er uheldig dersom det ikke er obligatoriske prosedyrekrav. Norsk nevrokirurgisk forening mener at jo mer konkrete prosedyrekravene er, desto sikrere er vi på at det blir en god nevrokirurg som er ferdig spesialist. Kvantitet og kvalitet henger sammen. Og kravene må være nasjonale.

Sikre lik kompetanse
Nevrokirurgene mener også at det må være nasjonale, obligatoriske kurs.

– Hvert år arrangeres det såkalte Beitostølen-kurset, hvor det undervises i ett nytt emne hvert år. I løpet av seks år har legene vært igjennom seks hovedemner og har avlagt kursprøve. Vi ønsker at kursene skal være obligatoriske, og ikke at den enkelte avdelingssjefen ved hvert sykehus vurderer om kurset er nødvendig, påpeker Kolstad, som legger til:

– En nevrokirurg fra Bergen må ha den samme kompetansen som en nevrokirurg fra Trondheim, Tromsø eller Oslo. Hovedpoenget mitt er at læringsmålene må være så omfattende som det vi nå har spilt inn, kursene må være obligatoriske og operasjonslistene må ligge der som en kvalitetssikring på at legen kan operere.

Samstemte kirurger
Norsk ortopedisk forening er av samme oppfatning og skriver i sitt høringssvar at det må stilles minstekrav til gjennomførte prosedyrer og at disse må nedfelles i definerte operasjonslister som må være integrert i læringsmålene.

Ortopedene viser til nødvendigheten av et minimum av kirurgiske prosedyrer for å sikre nok erfaring til å kunne praktisere sikkert – og for å sikre likhet i tjenesten – og mener også at de obligatoriske kursene bør være nasjonale.

Den oppfatningen deler Norsk karkirurgisk forening, som også viser til at obligatoriske nasjonale kurs forhindrer en uønsket variasjon i kompetansen – og at fagmiljøet er så lite at det er hensiktsmessig å samle alle LIS-ene til felles kurs.

Også Norsk barnekirurgisk forening mener at kurs må være obligatoriske, og at prosedyrene må opprettholdes. Det samme uttaler spesialitetskomiteen i bryst- og endokrinkirurgi i sitt høringssvar.

Utdanning av veiledere
Frode Kolstad understreker at nevrokirurgene oppfatter det som positivt at spesialistutdanningen gjennomgås, og han er optimistisk med tanke på at kirurgene vil bli hørt av direktoratet. Han mener forslaget som har vært på høring, også innebærer en forbedring.

– Helsedirektoratet foreslår en formell utdanning av veiledere. Det er vi veldig positiv til. Der har det delvis sviktet. At det kommer krav til den som skal veilede, er veldig bra og noe som vil forbedre utdanningen, sier Kolstad.

Helsedirektoratet stoler på RHF-ene

NYTENKNING: – Vi må våge å tenke nytt, samtidig som vi bevarer det beste fra den gamle ordningen Randi M. Forfang, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet setter sin lit til at de regionale helseforetakene (RHF-ene) vil sørge for at det blir lik kvalitet på legespesialistene i hele landet.

Avdelingsdirektør Randi Moen Forfang forteller at direktoratet så vidt har begynt å gjennomgå høringsinnspillene.

– Vi orienterte om status på Spesialitetsrådets seminar nylig og kommer til å gjennomgå høringsinnspillene i tett samarbeid med Legeforeningen, fagmiljøene og tjenestene, med møter utover høsten og frem til nyttår, sier Forfang.

Arbeidsgivers ansvar
I den nye spesialistutdanningen får sykehusene/helseforetakene og kommunene et langt større ansvar for opplæringen. Forfang viser til at RHF-ene, gjennom egne regionale utdanningssentre, har ansvar for læringsaktivitetene.

– Den nye forskriften for spesialistutdanningen er veldig klar på at det bare er læringsmålene som er forskriftsfestet. I og med at det ikke er forskriftsfestet prosedyrekrav, åpner forskriften for at enkelte spesialiteter, i helt spesielle tilfeller, for eksempel enkelte kirurgiske spesialiteter, kan ha minstekrav for enkelte prosedyrer. Disse kan da være formulert i læringsmål og vil dermed bli forskriftsfestet. For øvrig kan Helsedirektoratet og Legeforeningen anbefale obligatoriske kurs og prosedyrekrav, men det er RHF-ene som har ansvaret for gjennomføringen.

«Må våge å tenke nytt»
– Fagmiljøene ønsker nasjonale, obligatoriske kurs og nasjonale prosedyrekrav?

– Ja, dette er vi klar over. Vi er også opptatt av at kvaliteten på spesialistutdanningen opprettholdes og utvikles i den nye ordningen. Vi må våge å tenke nytt, samtidig som vi bevarer det beste fra den gamle ordningen. Mye av ansvaret for utdanningen er nå lagt til arbeidsgiver, og det er sykehusene som skal si noe om hvordan spesialiseringen skal gjennomføres for å nå læringsmålene. Dette er også gjort for at det skal være mulig å ha LIS-er ved flere sykehus enn i dag.

– Frykter dere ikke kvalitetsforskjeller når det det ikke er nasjonale kurs og prosedyrer?

– Helsedirektoratet har ansvar for å følge med på kvaliteten i utdanningen, og vi har tillit til at RHF-ene og deres regionale utdanningssentre vil sørge for at det ikke blir kvalitetsforskjeller, svarer Forfang.

Powered by Labrador CMS