Rikslønnsnemnda viderefører unntakene

Innlegg: Lindy Jarosch-von Schweder, MD, PhD, foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen, Den norske legeforening

KJENNELSEN I Rikslønnsnemnda viderefører de vide unntakene fra arbeidsmiljøloven (AML) mot vår vilje. Vi kan ikke trekke tilbake unntak som er avtalt mellom partene, selv ikke med bruk av streik. Det er provoserende og skaper betydelig uro, sinne og frustrasjon blant medlemmene.

Det er ikke tillitsskapende at en nemnd kan bestemme at unntak fra AMLs vernebestemmelser, som for øvrig er tidsbegrenset for en tariffperiode, skal videreføres ved tvang. Med dette har vi verken innflytelse og medbestemmelse som arbeidstakere. Det oppleves som fagforeningsknusing.

MEDBESTEMMELSE. I nemndsbehandlingen har Spekter uttrykt at våre krav innebærer en innskrenking av arbeidsgivers styringsrett. Ja vel, men det er faktisk et poeng at leger skal, og må, ha medbestemmelse over arbeidstidsordninger som går utover AMLs vernebestemmelser, nettopp for ikke å påføre arbeidstakerne unødige sosiale og helsemessige belastninger.

Dette er også et poeng opp mot pasientsikkerheten, som legene vet de har medansvar for – både juridisk og moralsk. Uforsvarlige arbeidstidsordninger rammer også pasientene.

DEN NORSKE MODELLEN. Spekter ble tilbudt full styringsrett innenfor lovens alminnelige bestemmelser, men det var ikke nok. Den fratar legene all styring over egen arbeidstid, og dette er fullstendig uaktuelt å gå med på. Et reelt kollektivt vern er av avgjørende betydning for et velfungerende arbeidsliv. Dette lover ikke godt for norsk arbeidsliv.

Dette utfordrer den norske modellen, vårt konkurransefortrinn, som spiller på samarbeidet mellom myndigheter, arbeidstaker og arbeidsgiver. En modell andre ser opp til.

SÅNN KAN VI IKKE HA DET. Legene er kjent for å være fleksible, med stor stå på-vilje og høy arbeidsmoral, uvanlig lavt sykefravær, de strekker seg meget langt for å imøtekomme alle utfordringene helsevesenet står overfor. Men denne kjennelsen utfordrer oss på disse verdiene. Skal vi nå bruke mye tid og krefter på å hindre innføring av Spekters harde linje, fremfor å bruke tid på å skape pasientens helsetjeneste sammen?

Tilliten til arbeidsgiver er ved frysepunktet. Leger uttrykker at de er i ferd med å miste motivasjonen og innsatsviljen, dette gjelder både unge leger i spesialisering og erfarne voksne overleger. Studenter har uttrykt mistillit til arbeidsgiver før de starter i jobb. I Sverige ser vi at legers sykemeldingsfrekvens har økt betydelig. I USA er det en kraftig økning i leger med «burn out»-syndrom. Hardere arbeidsvilkår og mindre innflytelse er en betydelig faktor. Det er bare et tidsspørsmål før vi vil se lignende tendenser i Norge.

Dette er ingen tjent med. Sånn kan vi ikke fortsette.

SJANSELØST. Det som er interessant, er at nemnda mener at vårt krav «vil skape store problemer i driften ved sykehusene om dette gjennomføres med umiddelbar virkning». Men når hovedregelen i norske sykehus er rullerende kollektive arbeidsplaner, blir denne påstanden både dårlig begrunnet og lite troverdig.

Jeg kan ikke tenke at noen arbeidstakerorganisasjoner i fremtiden vil avtale utstrakte unntak, hvis unntak i det hele tatt, fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser, dersom man senere blir tvunget til å videreføre unntakene av en nemnd. Unntak fra lovverket forutsetter nemlig enighet mellom partene. Regjeringens ambisjoner om at partene kan avtale mer fleksibilitet, blir trolig sjanseløst fremover.

NEMNDAS KOMPETANSE. Man må jo stille spørsmålet om Rikslønnsnemnda i det hele tatt har kompetanse til å fastsette unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Det er klart denne saken må til arbeidsretten. Nemndas kjennelse åpner for en omfattende arbeidstidsreform i sykehusene, til tross for at nemda mener å ha en konservativ praksis. Spekter skal allerede under nemndsbehandlingen ha varslet om slike tiltak.

Vi varsler at dette finner vi oss ikke i.

Ingen oppgitte interessekonflikter