Åpenhetens pris – og åpenhetens muligheter

Innlegg: Pål Iden, assisterende fagdirektør i Helse Vest RHF

DET ER EN viktig debatt som Jana Midelfart Hoff, nevrolog og fraksjonsleder (H) i Helse- og sosialkomiteen i Bergen, åpner for i Dagens Medisin (01/2017). Hun er bekymret for de virkningene som pasientens direkte lesetilgang til egen sykehusjournal kan ha på journalføring – og dermed kvaliteten i helsetjenesten.

Pasientens digitale lesetilgang til egen pasientjournal vil nok føre til endringer i pasient-/behandler-relasjonen. Men dersom man benytter de mulighetene som ligger i nyvinningen, vil både pasient og behandler komme styrket ut av det.

BEKYMRING. Gjennom mange års erfaring som praktiserende lege, har jeg utelukkende positiv erfaring med å involvere pasienten i mine vurderinger rundt symptomer og funn. Ofte er pasientens uro større enn min egen profesjonelle bekymring, og jeg kan berolige pasienten og avgrense helsehjelpen til at vi ser det hele an sammen. Noen ganger faller min profesjonelle bekymring sammen med pasientens egen uro, og vi enes om å gå videre med utredning eller supplerende vurderinger hos en kollega med mer spisset kompetanse.

Det hender endog at jeg iblant er mer bekymret enn pasienten selv. Men alltid tar jeg med meg pasienten i mine bekymringer, og informerer der og da: «Jeg har ikke grunnlag for å stille noen sikker diagnose hos deg, men er bekymret, og vi må utelukke at det kan være alvorlig sykdom som er årsak til blødningene dine. Du har ingen andre tegn til kreft, men det er viktig at vi foretar en grundig undersøkelse, slik at også dette kan utelukkes».

EN GOD DIALOG. Min erfaring er at pasienten uten unntak beroliges av denne typen kommunikasjon. Hun har jo oppsøkt meg på grunn av egen bekymring og kjenner seg tatt på alvor når jeg ikke slår meg til ro eller avfeier det hele med en lettvint, beroligende forklaring.

Jeg har også ti års erfaring som fylkeslege, og jeg har behandlet utallige klager fra fortvilte pasienter og pårørende. Ingen av disse klagene har dreid seg om at legen har eksponert sin egen tvil eller bekymring. Derimot har mange klager gått på at pasienten ikke føler at hennes uro er blitt møtt, eller at hun har fått en diagnose hun ikke kjenner seg igjen i.

God kommunikasjon i konsultasjonen, og et journalnotat som samsvarer med konsultasjonen, gir økt presisjon i det kliniske arbeidet, bygger tillit og forebygger økt bekymring og unødvendige viderehenvisninger.

FALLGRUVER. Klage har også kommet fra pasienter som ikke har forstått viktigheten av å møte til videre undersøkelser fordi legen har unnlatt å formidle at utredningen er begrunnet i en faglig bekymring. Som at: «Legen sa han bare henviste meg for sikkerhets skyld, og fortalte ikke at han var sterkt bekymret for alvorlig sykdom».

Og her er mange fallgruver: Jeg pratet nylig med en pasient som hadde kommet hjem og lest følgende i sin egen journal: «Helt sikker Cancer Prostata, men pasienten selv er ennå ikke informert om dette».

Det hører med til historien at den bombastiske kliniske diagnosen ble avkreftet gjennom videre undersøkelser.

DEL BEKYMRINGENE! Jana Midelfart Hoff foreslår å slutte å nedtegne sine bekymringer og tentative diagnoser i journalen, for ikke å bekymre pasienten.

Dette er feil strategi. Ikke bare fordi det bryter med de lovmessige kravene som påhviler helsepersonell, men også fordi det er dårlig klinisk praksis. Nei: Del dine bekymringer med pasienten i konsultasjonen, eksponer din tvil og du vil oppleve at det bygger tillit.

MER PASIENTMAKT. Jeg arbeider i dag i Helse Vest og er blant annet engasjert i å rulle ut «min Pasientjournal» i Vestlandspasienten.no og på Helsenorge.no.

Nye digitale løsninger gir økt innsyn og dermed makt til pasienten. Dette er vi i Helse Vest tilhengere av. Åpenhet gir bedre helsetjenester og tryggere helsetjenester, og følger opp helseminister Bent Høies mantra: «Intet om meg, uten med meg».

Åpenhet vil dessuten styrke helsepersonellrollen i en tid der lettvinte og ofte feilaktige svar kan hentes på nettet, eller i alternativ-sjappa på hjørnet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2017