Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
DEMOKRATI? – Jeg synes det er udemokratisk å hemmeligholde prisene. Det er store samfunnsressurser som disponeres til medisiner. Nå får ikke offentligheten vite hvor mye dette koster, sier overlege Trygve Holmøy. Foto: Lasse Moe

Mener hemmelighold kan skape mistanke

For første gang holdes prisene på MS-legemidler hemmelige. Overlege Trygve Holmøy mener dette er udemokratisk og gjør at behandlingsvalg kan mistenkeliggjøres.

Publisert: 2017-01-19 — 13.45
Denne artikkelen er over fire år gammel.

OSLO/ HOLMENKOLLEN: Sykehusinnkjøps divisjon for legemidler, Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS), arrangerer onsdag og torsdag sitt seminar om multippel sklerose-behandling.

På seminaret legger LIS sin spesialistgruppe på multippel sklerose (MS) frem sine anbefalinger for hva slags behandling som fortrinnsvis skal velges for MS-pasienter i det offentlige.

Disse anbefalingene tar utgangspunkt i et prisanbud, som offentliggjøres på torsdag sammen med anbefalingene.


Hemmelighold av pris
Nytt for MS-seminaret i år er den ny-innførte praksisen om hemmelighold av alle legemiddelpriser fra anbud. Den nye praksisen fører til at Dagens Medisin og offentligheten forøvrig, ikke får delta under kunngjøringen av prisanbudet.

Offentligheten får ikke lenger vite prisen på legemiddelene som vinner anbudet og prisene på de ulike legemidlene i behandlingsanbefalingene til spesialistgruppen.


– Udemokratisk
Overlege Trygve Holmøy ved Akershus universitetssykehus mener den nye hemmeligholdspraksisen ikke er i samfunnets interesse og peker på at hemmelighold av priser kan gå utover pasientene.

– Jeg synes det er udemokratisk å hemmeligholde prisene. For det første så er det store samfunnsressurser som disponeres til medisiner. Nå får ikke offentligheten vite hvor mye dette koster, sier nevrologen til Dagens Medisin.

– Så kan vi også tenke oss et mer konkret eksempel: En pasient som ikke får den behandlingen som pasienten ønsker. Noe av årsaken til det, kan jo være at den behandlingen er mer kostbar enn den behandlingen som vedkommende får. Da får vedkommende i prinsippet ikke vite hvor mye differansen egentlig er, av det vedkommende ønsker og det som vedkommende får.


– Vanskelig å klage
– Dette gjør det vanskelig for pasienter å forholde seg til prioriteringer. Det blir vanskelig for dem å klage på noe, om de ikke vet grunnlaget for en avgjørelse.

– Kan hemmelighold av priser gå utover pasientsikkerheten?

– Det kan tenkes å gå utover pasientsikkerhet, fordi pasienten ikke får vite det fulle beslutningsgrunnlaget for den behandlingen de får. Økonomi har noe å si for behandlingsvalg i den virkeligheten som vi lever i, ved at vi også må ta hensyn til økonomi.

Holmøy peker på at man vanligvis ikke vil trekke inn pris når man snakker med pasienter, men mener at den nye hemmeligholdspraksisen legger en begrensning på hvordan en kan forklare behandlingsvalg og sammenhengen med pris til pasienter.

– Det blir et moment av hemmelighetskremmeri ved at man ikke er åpne i premissene.


Redd for usaklige fagargument
– Jeg er redd for at dette kan legge opp til at man kan finne på faglige argumenter, hvor det egentlig er økonomiske argumenter. Altså; «grunnen til at vi ikke gir deg denne kostbare behandlingen som vi tror er det beste for deg», kan egentlig være et utsagn som har med økonomi å gjøre. Og så finner man og vektlegger faglige argumenter som man ellers ikke ville trukket frem. Jeg sier ikke at dette er noe som folk gjør, men jeg sier at systemet legger opp til det. Det gjør at det blir vanskeligere for oss å renvaske oss, i samtale med pasienter.

– Jeg sier til pasientene at dette er kun faglighet. Og når jeg ikke engang kan si hva som blir den økonomiske differansen, ville jeg som pasient selv blitt grunnleggende mistenksom om at avgjørelsen egentlig dreier seg om økonomi.

– Burde ikke gitt etter
– Jeg har fått saken fremlagt som at legemiddelindustrien ser på prisene som bedriftshemmeligheter, og vil ha hemmelighold av den grunn. Og at det er HINAS (Helseforetakenes Innkjøpsservice AS, journ. anm) som har gitt etter, med å unndra tilbudsprisene fra offentlighet. Slik sett opplever jeg at HINAS har gitt etter for et krav som jeg selv mener de ikke burde gitt etter for, sier Holmøy.

– Synes du det er rart at de innfører denne praksisen?

– Jeg oppfatter at hemmelighold ikke er i samfunnets interesse. Og slik sett er jeg overrasket over at HINAS har gitt etter for et slikt ønske.


Avgjørelsen om hemmelighold
De administrerende direktørene i de regionale helseforetakene skal ta stilling til om anbudspriser skal holdes hemmelige eller ikke. Tidligst fatter de en beslutning i februar, har de opplyst til Dagens Medisin.

Dagens Medisin har søkt om innsyn i anbudsprisene på legemidlene i fjorårets kreftanbud som også ble holdt hemmelige. Sykehusinnkjøp har foreløpig gitt saken avslag. Saken er klaget videre og skal behandles av Helse– og omsorgsdepartementet.

Bente Hayes, innkjøpsdirektør for legemidler i Sykehusinnkjøp, er kjent med utspillet til Holmøy. Hun ønsker ikke å kommentere utspillet og saken, mens saken om åpenhet rundt enhetspriser blir behandlet av Helse– og omsorgsdepartementet.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Stein Vikheim 20.01.2017 21.21.45

    Ekteparet Holmøy/Gedde-Dahl er mot hemmeligholdelse i samme avis med få dagers mellomrom. Kampanjejournalistikk?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!