Det meningsløse skillet mellom kropp og psyke

Selvfølgelig er pasienter med ME og fibromyalgi «ordentlig syke» – og trenger adekvat medisinsk behandling.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Legeliv-kommentar: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

ALLE HAR kjent det: Hvordan psykiske faktorer kan manifestere seg fysisk. Hvordan nakkemusklene kan stramme seg og gi sekundær hodepine etter stressende arbeidsdager. Eller hvordan blæra aktiveres slik at man må løpe på toalettet i ett sett før en eksamen. At magen blir løs eller man får sure oppstøt når det blir for mye mas rundt en.

Til tross for dagligdagse eksempler på hvordan psyke og soma er uatskillelige, tviholder mange på forklaringsmodeller som kun fokuserer ett av aspektene ad gangen. Descartes (f. 1596) var blant flere filosofer som hadde en religiøs antakelse om en sjel, og forfektet altså en dualisme mellom psyke og soma som har fått fotfeste i vår kultur. Ut ifra et naturvitenskapelig perspektiv er skillet fiktivt og uhensiktsmessig.

Nyere forskning visker også delvis ut det tidligere skarpe skillet mellom arvelige og miljømessige faktorer. Epigenetikk viser hvordan ulike belastninger påvirker hvilke deler av DNA som kommer til uttrykk.

ENSIDIG SYN. Dessverre preger et ensidig syn en del av debattene om enkelte diagnoser, særlig diagnoser som ME og fibromyalgi samt symptomer innen kategorien medically unexplained physical symptoms (MUPS) og intoleranser. De som hardnakket hevder at sykdommen utelukkende skyldes fysiske faktorer, bruker somatiske manifestasjoner som «bevis» for at psykiske aspekter er uvesentlige. Eksempelvis har det blitt hevdet at svikt i energimetabolismen står sentralt i utviklingen av ME. Betennelse i nervesystemet har vært brukt som forklaringsmodell for fibromyalgi.

Det som ofte mangler i disse betraktningene, er diskusjonen omkring årsak og virkning. At sykdom manifesterer seg fysisk er på ingen måte i motsetning til at psykiske faktorer spiller en viktig rolle.

STIGMA. Hvorfor er det så viktig å søke etter og tviholde på enkle, fysiske forklaringsmodeller? Det opplagte svaret må vel være at folk flest opplever det stigmatiserende at psyken på et vis har påvirket sykdomsutviklingen deres. Samtidig har alle erfaring med hvordan psykiske faktorer kan gi fysiske utslag.

Så hvorfor denne stigmatiseringen? Har det med opplevelse av skyld å gjøre? Det at psykiske faktorer spiller inn betyr selvfølgelig ikke at symptomutviklingen er enkelt viljestyrt.

SKADELIG FORENKLING. «Positiv psykologi» er en nyere retning innen psykologien. Denne har, slik jeg ser det, til dels forenklet forklaringene av samspillet mellom psyke og soma. På denne måten har den trolig bidratt til at enkelte har oppfattet at alvorlig sykdom er «ens egen feil» og at manglende tilfriskning i stor grad skyldes at man har negative tanker. Forenklingen tror jeg har vært direkte skadelig. Helsepersonell må bidra til at pasienter gis en helhetlig forståelsesmodell av sin sykdom uten at de opplever skyld og stigmatisering.

Fortsatt ser det ut til å være slik at mange har en opplevelse av å bli tatt mindre alvorlig hvis legen bringer på bane at psykiske faktorer kan være av betydning. Som om dette gjør at smerten gjør mindre vondt. Eller at symptomene er mindre reelle. At man er «mindre syk». Det er selvfølgelig ikke slik. Jeg hører fortsatt uttalelser som at «det er skikkelig vondt, det kan ikke være psykisk» –og «jeg vet at psyken kan påvirke mye, men dette er ordentlig sykdom». Og videre: «Hvorfor tror de at jeg «faker», jeg vil jo ikke være syk».

ORDENTLIG SYK? Hva ligger egentlig i begrepet «ordentlig syk»?

Vi vet at stress øker kortisol-nivået.  Dette kan blant annet trigge en latent diabetes. Vi vet at psykiske påkjenninger kan utløse psoriasis. Vi vet at astma kan forverres betraktelig av angst. Depresjon svekker immunsystemet slik at motstanden overfor mange sykdommer blir dårligere. Det gir også økt risiko for hjerte- og karsykdom. Listen er nærmest utømmelig.

Er ikke pasienter med ovennevnte diagnoser «ordentlig syke»? Selvfølgelig er de det –og trenger følgelig adekvat medisinsk behandling. Behandlingen bør ta sikte på mer enn å dempe symptomer og normalisere verdier.

HELHETEN. Å hjelpe pasienter til å forstå mulige årsakssammenhenger, er etter min oppfatning en viktig del av legejobben. Om ikke forståelse i seg selv løser noe problem, tror jeg det kan bidra til mestring. Ettersom en del pasienter fortsatt ikke opplever å bli tatt alvorlig når psykiske faktorer tas i betraktning, er det åpenbart at vi ikke er gode nok på dette området.

Vi hjelper ikke pasienter ved ensidig å fokusere på fysiske årsaksmodeller. At vi hopper bukk over psykiske faktorer fordi vi har en oppfatning om at de da føler seg «trodd» og bedre ivaretatt, er en gedigen bjørnetjeneste. Leger må vise sine pasienter respekt og mest mulig forståelse ved å se dem som hele mennesker.

Kronikk og debatt/Legeliv, Dagens Medisin 20/2016

Powered by Labrador CMS