Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

OPPDAGE TIDLIGERE: – Den største fordelen med tarmkreftscreening er at man oppdager kreft i mye tidligere stadium, som gir bedre prognose og mindre risiko for spredning, sier Thomas de Lange, som leder Screeningprogrammet mot tarmkreft i Kreftregisteret.

OPPDAGE TIDLIGERE: – Den største fordelen med tarmkreftscreening er at man oppdager kreft i mye tidligere stadium, som gir bedre prognose og mindre risiko for spredning, sier Thomas de Lange, som leder Screeningprogrammet mot tarmkreft i Kreftregisteret. Foto: Anette Andresen

Skal gi råd om tarmkreftscreening

Innen 1. juli skal en arbeidsgruppe ta stilling til om det bør innføres tarmkreftscreening i Norge, og hvilken metode som skal velges.

Annons:

I 2012 ble det startet opp pilotprosjekt for screening av tykk- og endetarmskreft ved Sykehuset Østfold og Sykehuset Venstre Viken.

Hittil har over 93.000 personer blitt invitert til å delta – enten til sigmoideoskopi (tarmkikkertundersøkelse av nedre del av tykktarmen) eller ved å sende inn avføringsprøver som tester for usynlig blod. Ved positive tester henvises pasienten videre til koloskopi, der hele tarmen undersøkes og eventuelle polypper fjernes.

Erfaringene fra dette pilotprosjektet danner nå grunnlag for om screening skal innføres i Norge, og hvilken metode som skal velges. En arbeidsgruppe av fagfolk skal levere sin innstilling til Helsedirektoratet innen 1. juli. Planen videre er at saken skal opp i Nasjonalt råd for prioritering i september, før det til slutt blir opp til politikerne å bestemme om det skal bevilges penger.  

På verdenstoppen i tarmkreft
Kreftforeningen mener et nasjonalt screeningtilbud bør starte snarest mulig, og viser blant annet til at EU har anbefalt dette siden 2003. Mer enn 20 europeiske land har fulgt anbefalingen, deriblant Sverige og Danmark. Men selv om regjeringen sier ja, vil det fortsatt ta tid før tilbudet kan være på plass.

– Et nytt nasjonalt program for screening vil tidligst kunne starte opp i 2019. Det er mye som skal organiseres på forhånd hvis man tar en beslutning om å innføre screening. En forutsetning er øremerkede midler fra departementet, sier Kjell Magne Tveit, strategidirektør for Kreftstrategien i Helsedirektoratet.

Hvert år rammes cirka 4000 personer av tarmkreft i Norge.

– Vi har sett en enorm økning i forekomst av tarmkreft i Norge, langt over de andre nordiske landene. Norske kvinner er i verdenstoppen i forekomst, og dette er et betydelig folkehelseproblem, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Oppdages tidligere
Oppdages tykktarmskreften i første stadium blir ni av ti friske. Oppdages kreften sent, når man allerede har spredning, er det bare én av ti som blir friske.

– Den største fordelen med tarmkreftscreening er at man oppdager kreft i mye tidligere stadium, som gir bedre prognose og mindre risiko for spredning. Vi kan også forebygge kreft ved å fjerne forstadier til kreft, sier Thomas de Lange, som leder Screeningprogrammet mot tarmkreft i Kreftregisteret.

Til nå er det oppdaget 200 tilfeller av tarmkreft gjennom prosjektet.

– Nabolandene våre screener allerede for tarmkreft. Hvorfor går det så seint i Norge?

– Vi vet at det å drive med screening nok vil hjelpe, men det er viktig å gjøre det på en kontrollert måte. Erfaringer fra utlandet er ikke nødvendigvis overførbare til Norge. Ettersom vi ikke vet hvilken metode som er best, er det viktig å teste ut og sammenligne effekt. Når man rullet ut dette i Danmark fra én dag til en annen fikk man store problemer med kapasitet og det var vanskelig å følge opp kvaliteten. Derfor er det viktig å gjøre dette gradvis, sier de Lange.

Avføringstesten er rimeligere
Pilotstudien varer frem til 2018 og det er for tidlig å konkludere hvilken metode som er best, ifølge de Lange. Avføringstesten skal gjennomføres hvert andre år i en tiårsperiode – til sammen fem tester for hver deltaker. Invitasjoner til tredje runde sendes ut nå.

Oppmøte, effekt og kostnad er moment som spiller inn for valg av metode. Studien viser at 59 prosent av de inviterte velger å ta avføringstesten, mens 51 prosent takker ja til sigmoideoskopi. Avføringsprøven avdekker seks av ti tarmkrefttilfeller, mens kikkertundersøkelsen avdekker syv av ti – men til gjengjeld er det en mer invasiv undersøkelse.

En kostnadsanalyse utført av Eline Aas ved Universitetet i Oslo viser at sigmoideoskopi er et noe dyrere alternativ. Fem runder med avføringsprøve koster om lag 1,7 millioner kroner per 1000 inviterte, mens kikkerundersøkelsen beløper seg til 2,1 millioner.

Screener man alle 55-åringer vil de årlige kostnadene bare for screening og eventuelt én oppfølgende koloskopi komme på 108-132 millioner kroner. Beløpet tar ikke hensyn til etterkontroller eller eventuelle fremtidige besparelser ved at kreft forebygges eller oppdages tidligere.

Fire perforasjoner
Prosjektlederen ser flere ulemper med screening. I dag er det cirka seks av 100 nordmenn som kommer til å få tykktarmkreft. Det betyr at 94 av 100 personer blir undersøkt – og kanskje også behandlet ved å fjerne polypper – uten potensiell gevinst.

– Noen vil ha større risiko enn nytte av en slik undersøkelse, og vi ser at en del personer møter til screening til tross for alvorlig sykdom. Behandling vil også kunne føre til komplikasjoner, påpeker de Lange.

I prosjektet er det utført 18300 sigmoidoskopier og 5800 koloskopier. I fire tilfeller gikk det hull på tarmen (perforasjon). Det ble også registrert 14 blødninger, der to pasienter trengte blodtransfusjon. De Lange konkluderer med at det er «rimelig trygt».

– Men det er viktig å unngå komplikasjoner, og det gjør vi gjennom høy kvalitet. Nøkkelen er god opplæring.

Flere metoder
Fordi det ikke finnes én optimal undersøkelse, vil arbeidsgruppen trolig ikke gå inn for én metode – men fortsette å teste metoder mot hverandre. Trolig vil ekspertene tilrå at koloskopi, som er den eneste komplette metoden hvor man undersøker hele tarmen, også inngår.  

På et fagseminar om tarmkreft i Helsedirektoratet nylig la Lange frem en «ideskisse» til hvordan tarmkreftscreening gradvis kan rulles ut i Norge over en femårsperiode. Han foreslår å invitere alle som fyller 55 år – der deltakerne blir fordelt til tre metoder; FIT (avføringsprøve), sigmoideoskopi og koloskopi. Reisevei til nærmeste sykehus kan spille inn på valg av metode.

Fastlege Morten Laudal roser helsemyndighetene for at tarmscreening blir grundig evaluert før innføring.

– Dersom den enkleste metoden er god nok, vil vi med glede ta imot den. Allmennleger er glade i gode screeningprogrammer. Det er viktig ikke bare å finne de syke, men også hindre at engstelige friske skal velge og vrake i undersøkelser. Gode screeningmetoder kan motvirke dette slik at vi kan konsentrere oss om de syke, sier Laudal.  

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

IT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Setter milliardprosjekt på vent13

Undersøkelse fra Forbrukerrådet

Ber om prøvetime hos fastlegen15

Ny rapport om åpenhet i helsevesenet

– Åpenhet kan gi målingene for stor betydning1

NYE TALL FRA HELSEDIREKTORATET

Kommunene ansetter flere psykologer2

IT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Revurderer omstridt milliardavtale13

Helse- og omsorgsdepartementet

Han er Høies nye kommunikasjonssjef1

HØIE SNUR OM RHF-NEDLEGGELSE

Høie: – Grovt angrep fra Toppe8

Høie snur om RHF-nedleggelse

– Skuffet over kursendring4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!