– Vet ikke om 600 utdannings-millioner går til utdanning

I et brev til statsrådene i Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, krever medisin- og sykepleierstudenter bedre rammer og systemer for praksisutdanningene.

- Ikke øremerkede penger
De mener dagens finansieringssystem fører til at praksiskvaliteten blir nedprioritert, og at den blir sett på som en ren utgiftspost i både kommuner og helseforetak.

Et overordnet finansieringssystem for helseforetakene og kommunene som stimulerer til god praksisutdanning for helsepersonell, må komme på plass, mener Norsk medisinstudentforening (Nmf) og Norsk sykepleierforbund (NSF) Student.

I prosjektet «Kvalitet i praksisstudier» (Praksisprosjektet) utfordret Kunnskapsdepartementet alle landets helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger til å drøfte kvalitetskriterier for praksisstuder og egen praksismodell.

Prosjektet er gjennomført av Universitets- og Høgskolerådet, som i sluttrapporten fastslår:

 «I spesialisthelsetjenesten, hvor utdanningsoppgaven er lovpålagt, ligger det midler i den årlige budsjettrammen og som skal kompensere for sykehusenes merkostnader ved å motta studenter i den kliniske virksomheten. Det er ikke mulig å identifisere disse midlene. Hvorvidt en avdeling tar imot få eller mange studenter i løpet av budsjettåret, utgjør ingen forskjell på avdelingens budsjett. Derved blir det heller ikke synliggjort i regnskapet.»

Får 600 millioner til utdanning
I brevet til departementene, viser studentforeningen til at helseforetakene får over 600 millioner kroner som skal brukes på utdanning.

– Om disse pengene brukes på det de er tiltenkt, vises ikke. Midlene går inn i basisfinansieringen til helseforetakene, og det blir ikke rapportert på hva de brukes til, skriver de.

Foreningene mener helseforetakenes utdanningsoppdrag er under sterkt press:

– Når rammefinansierte undervisningsoppgaver må konkurrere med innsatsfinansiert pasientbehandling, er det utdanning som taper.

I de kommunale helse- og omsorgstjenestene er det ingen tildelte penger til praksisutdanning, og kommunene har ikke på samme måte som helseforetakene, utdanningsansvar. Dette mener foreningene hemmer tilgang på praksisplasser i kommunene, og svekker kvaliteten.

- Positivt med videreutdanning
Ett tiltak trekkes imidlertid frem som positivt: Regjeringen har satt av midler til videreutdanning av helsepersonell i kommunene.

– Det er et viktig tiltak for å heve praksiskvaliteten, skriver de i brevet, der de også inviterer departementene til et samarbeidsmøte.

Norsk medisinstudentforening og NSF Student foreslår blant annet følgende til de tre statsrådene:

• Et overordnet finansieringssystem for praksisplasser i kommuner og helseforetak
  
• At kommunene får et lovfestet utdanningsansvar på lik linje med helseforetakene
  
• Tydeliggjøring av ansvar for å utdanne helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven.