Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Den gylne regel må også gjelde for forskning

Uten å inkludere en satsing på forskning, innovasjon og kvalitetsutvikling, vil Den gylne regel gå inn i historien som en tom frase i helseministerens sykehustaler.

Annons:

Espen Ajo Arnevik, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for dobbeltdiagnoser (ROP)
Trond Hatling, leder av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)
Jørgen Bramness, leder av Senter for rus og avhengighetsforskning (Seraf)

HELT SIDEN statsråd Bent Høie i 2014 ga sitt første oppdragsbrev til norske helseforetak, har foretakene vært pålagt å følge Den gylne regel innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Det betyr at områdene rus og psykisk helse skulle øke mer enn somatikk i hver helseregion. Foretakene leverte likevel ikke på Den gylne regel, verken i 2014 eller i 2015.

Oppnår vi en stabil utvikling og vekst for fagfelt gjennom kun å påvirke antallet behandlingsplasser og andre aktivitetstall i tjenestetilbudene? Vi er i tvil. Både helsepolitikere og brukere og pasienter krever i dag at tjenestetilbudet skal være kunnskapsunderbygget. Uten å inkludere en satsing på forskning, innovasjon og kvalitetsutvikling, vil Den gylne regel gå inn i historien som en tom frase i statsråd Høies sykehustaler.

STYRK FORSKNINGEN! I dag er tilbudene for å behandle og følge opp pasienter og brukere med rus og psykiske helseproblemer i spesialisthelsetjenesten og kommunene, systematisk mindre forskningsunderbygget enn tilsvarende i somatikken. Samtidig er områdene høyt prioriterte i helsepolitikken. Dette paradokset roper på styrket forskningsinnsats gjennom økte forskningsmidler til disse fagfeltene. I dag er vi imidlertid langt fra at Den gylne regel blir omsatt til forskning.

Problemet hvis det innføres en gyllen regel i forskning uten at den totale rammen for midler til helseforskning øker, er at forskningsaktivitet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), psykisk helse- og kommunehelsetjenesteforskning, tar en større del av kaka på bekostning av somatikken.

De kunnskapsutfordringene vi samlet står overfor på helsefeltet, taler imidlertid for en økning av hele kaka. Da vil det være mulig å garantere en større økning i forskningsmidler til virksomhet på rus- og psykisk helsefeltene enn til somatikk, uten direkte på bekostning av somatikken.

KUNNSKAPSLØFT. Rus og psykisk helseproblemer er våre største folkehelseproblemer. Å gjøre Den gylne regel gjeldende også for forskning, innovasjon og kvalitetsutvikling, vil gi en reell kunnskapsheving i de tjenestene som kan påvirke viktige folkehelseindikatorer. Uten en slik offensiv, med en villet prioritering, forblir disse områdene forskningssvake; med mangelfull dokumentasjon på om de ulike behandlingene som tilbys faktisk er virksom.

Uten styrket forskning kan vi ikke sikre at vi tilbyr den beste tjenesten på den mest effektive måten til alle pasienter eller brukere uavhengig av hvor de bor og hvem de møter.

Vi må ha like høye mål for kunnskapsnivået til dem som utfører rus- og avhengighetsbehandling, psykisk helse og kommunehelsetjenester, som vi har for somatisk behandling i spesialisthelsetjenesten. Noe annet er å gjøre pasientene og brukerne av disse tjenestene en grov urett.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!

DM Arena-møter