– Vil gi større forutsigbarhet for lokalsykehusene

Venstre har gått sammen med regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet på Stortinget om en avtale som sikrer flertall for Nasjonal helse- og sykehusplan. Torsdag presenterte de tre partiene avtalen, som de hevder vil skape større trygghet og forutsigbarhet for de minste sykehusene.

– Jeg tror dette vil gi en god og forutsigbar styring, nettopp fordi vi definerer hvilke tjenester de ulike sykehusene skal tilby. Det har aldri vært gjort før, og det vil gi en forutsigbarhet for sykehusene, sier saksordfører for sykehusplanen i Stortinget, Kristin Ørmen Johnsen (H) til Dagens Medisin.

– Vi har forsterket og presisert flere ting, fordi det er skapt et inntrykk av at fem sykehus vil miste akuttkirurgi – noen har også prøvd å si at sykehus vil legges ned. Det vi presiserer nå, er at vi trenger alle sykehusene vi har. De skal gis økonomiske muskler til å utvikle seg og kunne tilby flere oppgaver. Det betyr at flere av de store sykehusene må gi fra seg flere oppgaver til de små, sier Kari Kjønaas Kjos (Frp), leder i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Ser bort fra Høies scenarier
Da helseminister Bent Høie (H) la frem planen på Ringerike sykehus, la han stor vekt på to scenarier, som viste at fem navngitte sykehus kunne miste akuttkirurgien dersom regjeringens politikk ble vedtatt. I avtalen heter det at disse scenariene ikke skal være førende for helseforetakenes lokale planleggingsprosesser.

– Vi sier i avtalen at disse fem sykehusene, som i fremtiden kan ha problemer med å rekruttere nok personell til å ha akuttkirurgi hele døgnet, må lage utviklingsplaner for hvordan de skal møte denne utfordringen. Hvis de klarer å opprettholde god akuttkirurgi, skal de få lov til å fortsette med det, sier Kjos til Dagens Medisin.

– Dere overlater mange av de konkrete beslutningene til lokale prosesser. Hvor forpliktende blir de føringene dere nå gir?

–De blir veldig forpliktende. Vi legger inn merknader som er tydelige på hva vi ønsker oss. Samtidig er det slik at vi på Stortinget ofte får kjeft fordi vi sitter i Oslo og bestemmer over folk ute i distriktene, så det er viktig for oss at de som er berørt lokalt, faktisk er med på denne jobben.

Stedlig ledelse
I avtalen ligger det blant annet en forpliktelse om at det skal være geriatrisk kompetanse ved store akuttsykehus, og at barne- og ungdomsmedisinske avdelinger skal tilby psykologkompetanse til kronisk syke barn.

Avtalen inneholder også en formulering om at partiene «støtter prinsippet om stedlig ledelse», men at det «må tas hensyn til at sykehusene i Norge har ulik kompleksitet og størrelse».

– Hvor forpliktende blir formuleringen om stedlig ledelse for sykehusene?

– Det blir forpliktende, og noe sykehusene må ta hensyn til. Men det er klart at det er forskjell på Ringerike sykehus, med hovedsakelig én postadresse, og Oslo universitetssykehus som har 47 ulike postadresser. Vi kan ikke sitte på Stortinget og si at det skal være en stedlig leder på hver eneste adresse i Oslo. Her må de finne ut lokalt hva som er en god organisering, sier stortingspolitiker Ketil Kjenseth (V) til Dagens Medisin.

Kjenseth trekker for øvrig frem økonomien og tryggheten til lokalsykehus, styrket geriatrisk kompetanse og psykologtilbudet til barn og ungdom blant de viktigste endringene i avtalen, sett fra Venstres ståsted.

Nasjonal helse- og sykehusplan behandles i Stortinget 17. mars.

Artikkelen er oppdatert kl. 13.30.