Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde
UTEN AKUTTKIRURGI: Sykehuset i Narvik er blant de fem sykehusene som ifølge helseministerens foretrukne scenario ikke skal tilby akuttkirurgi. Foto: Universitetssykehuset Nord-Norge

Disse sykehusene kan miste akuttkirurgien

Dersom sykehusplanen blir gjennomført, kan fem sykehus miste akuttkirurgien ifølge helseministerens scenario.

Publisert: 2015-11-20 — 14.31

RINGERIKE SYKEHUS: Da helseminister Bent Høie (H) fredag la frem Nasjonal helse- og sykehusplan, skisserte han to scenarioer for hvordan sykehusstrukturen i Norge kan utvikle seg.

Fem sykehus uten akuttkirurgi
Det første scenariet er i tråd med regjeringens forslag, der akuttsykehusene med pasientgrunnlag på mindre enn 60.000 til 80.000 innbyggere minst skal tilby akutt indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi. I dette scenariet vil fem sykehus miste akuttkirurgien: Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord.

For befolkningen som sogner til disse sykehusene, vil den akuttkirurgiske funksjonen overtas henholdsvis av Harstad, Vesterålen, Ålesund, Haugesund og Kristiansand, ifølge Høie.

– Kan ikke opprettholdes
Det andre scenariet forutsetter at alle akuttsykehus skal tilby både indremedisinsk og kirurgisk akuttfunksjon. Dermed må alle akuttsykehus bemannes med seks til åtte generelle kirurger for å tilby døgnkontinuerlig vakt.

Ifølge helseministeren vil dette scenariet bety at ti av dagens sykehus ikke kan bestå som akuttsykehus: Lærdal, Odda, Kongsberg, Nordfjord, Elverum, Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord. Disse sykehusene vil dermed enten omgjøres til sykehus uten akuttfunksjoner eller legges ned.

Vær og avstand
Sykehusplanen definerer fire sykehustyper: Regionsykehus; store akuttsykehus, med pasientgrunnlag på minst 60.000 til 80.000; akuttsykehus med pasientgrunnlag på mindre enn 60.000 til 80.000, som minst skal tilby indremedisinsk akuttfunksjon, anestesi og planlagt kirurgi; og sykehus uten akuttfunksjon, som kun tilbyr planlagt behandling.

Selv om pasientgrunnlaget blir sentralt for hvilke sykehus som skal tilby akuttkirurgi, understreker helseministeren at det ikke skal være eneste avgjørende faktor: Ifølge Høie vil lokale forhold som avstander, tilgang med bil, båt og luftambulanse, og værforhold, få betydning for akuttilbudet.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Dr. C. H. Ynisch 23.11.2015 10.45.04

    Hr Høies bragd er knappest av medisinsk art, men heller at han ser ut til å klare å legge ned fem sykehus både uten kritiske spørsmål mot seg, og uten at verken han eller hans privatiserings- og sentraliserings-iver får halefjærene svidd...mannen av teflon, virkelig.

  • Emil Mohr 22.11.2015 16.04.26

    Det er grunn til å gratulere statsråd Høie med at han ser ut til å få til det som så mange andre har forsøkt før ham. Akutt kirurgi forutsetter trening i å håndtere skader i et visst volum. Den trening som oppnås med å operere brokk og åreknuter på dagtid gir ikke relevant kompetanse. Det utdannes ikke generelle kirurger lenger, og hvem skal da hjelpe skadde pasienter på de minste sykehusene? Døgnvakt nesten uten arbeidsoppgaver i fem forskjellige kirurgiske disipliner, til hvilken kostnad?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!