Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fastlegene flykter fra distriktene

Små kommuner sliter med å rekruttere og beholde leger. Vi må gjøre noe med vaktbelastningen for å løse problemet.

Publisert: 2016-02-01 — 11.39

Kari Sollien, leder i Allmennlegeforeningen

NYE TALL viser at fastlegeavtalene er mer enn tre ganger så lange i kommuner med over 50.000 innbyggere som i kommuner med under 2000 innbyggere. I de små kommunene varer avtalene i snitt 2,75 år, mot over åtte år i de store kommunene, viser en undersøkelse som Nasjonalt senter for distriktsmedisin har utført. Senteret har sett på alle fastlegeavtaler fra fastlegeordningens start og frem til mai 2014.

I en spørreundersøkelse om rekruttering av leger i kommunene som KS utførte i 2015, rapporterte de små kommunene gjennomgående om problemer med å rekruttere leger.

De små kommunene har altså problemer både med å beholde og rekruttere sine fastleger. Dette er et stort problem for kvaliteten på tjenesten.

VAKTBELASTNINGEN. Det kan være mange grunner til at det er en større gjennomtrekk i de små kommunene. En viktig årsak som mange av mine medlemmer rapporterer, er stor vaktbelastning.

Den nye akuttmedisinforskriften setter krav til legevaktslegenes kompetanse. Blant annet skal leger som ikke har vaktkompetanse, ha bakvakt. Akuttutvalget publiserte nylig sin NOU «Først og fremst», der utvalget foreslår en forskriftsfestet responstid i de prehospitale tjenestene som vil kreve en desentralisering av legevakten. Begge disse nye kravene vil kreve en betydelig økning av antall leger i legevaktordningen, eller en betydelig økt arbeidstid for de legene som allerede er i kommunene.

I vaktordninger med fire leger i vaktturnus jobber hver lege mellom 250 og 600 overtidstimer i året. Det er ikke bærekraftig å øke vaktbelastningen for de legene som jobber i de små kommunene ytterligere. Flere leger er helt nødvendig for å kunne gi et forsvarlig tilbud til innbyggerne – og gjøre distriktene til et mer attraktivt sted å jobbe.

NOEN GÅR FORAN. Det finnes flere eksempler på små utkantkommuner som har klart både å rekruttere og beholde fastleger.

I disse kommunene har man gjerne flere fastleger enn det som er økonomisk bærekraftig med ren næringsdrift. De ser legenes samlede arbeidsbyrde på dagtid og vakt, og de har kompenserende avspaseringsordninger. Det er ulike avtaler og avlønningsformer i disse kommunene. Mange har økonomiske samarbeidsavtaler, såkalte 8.2-avtaler etter rammeavtalen, som reduserer legenes driftsutgifter.

Andre kommuner har kombinasjon av fast grunnlønn og insentivlønn, andre igjen har valgt fastlønn. De har en ledelse som er opptatt av gode legetjenester, som har et mål om gode legetjenester til innbyggerne og en plan for å få dette til. Det er mye å lære av disse kommunene.

SE TIL NEDERLAND! For å rekruttere flere leger til fastlegepraksis og legevakt, kan vi også lære av andre lands erfaringer. The BMJ publiserte en artikkel i 2015, «Why are Dutch GPs so much happier?», der britisk og nederlandsk allmennpraksis sammenlignes. Nederland har god rekruttering til allmennmedisin, mens Storbritannia strever, til tross for at det er mange likhetstrekk mellom de to landene når det gjelder arbeidstid, lønnsnivå og tid sammen med pasienter.

Artikkelen peker på fem avgjørende forskjeller som kan spille en rolle: For det første er det en sterk fagforening. I England har ikke allmennpraktikerne en egen fagforening, noe de har i Nederland. En annen viktig forskjell er at i Nederland lager allmennlegene sine egne «guidelines» – med utgangspunkt i det allmennmedisinske faget og den allmennmedisinske epidemiologien. Disse veilederne blir i svært stor grad respektert. I Storbritannia lages veilederne sentralt, og de er i stor grad basert på spesialisthelsetjenestens pasienter og behov. I Nederland opplever allmennlegene en sterk og tydelig støtte fra, og samarbeid med, myndighetene.

Videre har allmennpraksis høy status og godt rykte i Nederland. Dette gjelder både universitetene som utdanner legene, og i mediene. Til sist er det en større stabilitet og trygghet om betaling og rammevilkår i Nederland enn i UK.

AKTIV HANDLING! Hva kan vi i Norge lære av dette som kan bedre rekrutteringen til allmennmedisin og legevakt? Jeg mener det er behov for å vise frem allmennmedisinen til legestudentene tidligere og bedre enn i dag. Det må legges til rette for at mer av undervisningen skjer ute i primærhelsetjenesten. I tillegg må det allmennmedisinske faget styrkes. Det er fint og interessant med forskning på allmennlegene slik jeg har referert i denne teksten, men vi trenger først og fremst mer klinisk forskning i allmennmedisin slik at vi får retningslinjer som egner seg i allmennpraksis og for multisyke pasienter. Til sist mener jeg vi har mye å gå på når det gjelder aktiv handling fra myndighetene, både lokalt og sentralt.

Mitt nyttårsønske for primærhelsetjenesten er at myndighetene satser synlig og kraftig på styrking av legetjenesten i distriktene.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Oddmund Suhrke 17.02.2016 19.00.27

    Det er velkjent at mange fastleger "gir bort" sine vakter. I større vaktordninger er det kanskje 400 leger som deler på vaktene. De fleste ser vel at dette ikke er ønskelig, og neppe helt medisinsk forsvarlig. Hvis legevakt er fastlegeoppgave, bør dette være likt i små og store kommuner. Og inkludert i legenes arbeidstid slik det er på sykehus. Selvsagt forutsetter dette flere fastleger/kommuneleger. Som nå står i kø etter autorisasjon for å komme i arbeid som leger.

  • Kommunelege 05.02.2016 16.46.32

    Problemet er små kommuner med få leger og svak kompetanse på ledernivå. Mange bruker da de små kommunene som springbrett til mere lukrative stillinger i sentrale strøk. Dette er ikke noe nytt. Norge hadde tilnærmet full legedekning da kommunene overtok ansvaret for primærlegene i 1984. Fastlegeordningen hjalp litt i noen år, men nå går det mot full svikt i rekruttering og kontinuitet av fastleger i små utkantkommuner. Dette skjules ved hjelp av vikarordninger, men nå som 70 % av nye leger er kvinner, blir det enda vanskeligere å opprettholde stabil fastlegedekning i distriktene.

  • Ernst Horgen 01.02.2016 19.33.50

    Dette er et tema som er komplisert og ikke enkelt å løse. Det handler om holdninger, endret oppgavefordeling i familien, vaktordning, underbemanning, krav til den perfekte helsetjenesten og legen især, det å stå alene, mulighet til etterutdanning og hele spesialiseringsordningen i allmennmedisin, bundethet, avtalestruktur, økonomi, fremmedgjort, kulturforskjeller. Til slutt blir det gjerne et spørsmål om hvor mye kan man tåle og hvor lenge.

  • Kollega 01.02.2016 19.23.30

    I Oslo er det liten vaktbelastning, dvs korte vakter på 6 - 10 timer, og kun 1-2 vakter pr mnd. Allikevel gir mange, og særlig kvinnene, bort vaktene sine, noe som er enkelt i Oslo da det er mange som ønsker ekstravakter. Antagelig kollegaer som ikke ønsker å jobbe i distriktene, men lever heller av å ta ekstravakter.

  • Kvinnelig lege, småbarnsmor 01.02.2016 17.11.30

    Ja! Takk for at du påpeker et så viktig poeng, Kari Sollien. Måtte bare politikere forstå poenget, leger er ikke mer enn mennesker de heller hva angår arbeidsbelasning. Jeg har funnet meg verdens flotteste yrke som almennlege i distrikt, men med en bismak av at jobben kommer fremfor familie om jeg vil eller ikke. Det kan komme til å felle meg, som så mange andre kvinner i samme posisjon, om ikke man på sikt finner løsninger som er mer levelige. Heia faste stillinger og flere stillinger å fordele vaktbelastning på!

  • Lege 01.02.2016 16.06.00

    Dette har nok også noe med at det nå er langt flere kvinnelige leger. Ellers takk for godt forslag som neppe blir gjennomført.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!