Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HIERARKI: Edvin Schei, lege og professor, sier vi må innse at vi behandler pasienter og sykdommer ulikt, før vi kan gjøre noe med det.

HIERARKI: Edvin Schei, lege og professor, sier vi må innse at vi behandler pasienter og sykdommer ulikt, før vi kan gjøre noe med det. Foto: Målfrid Bordvik (MMS)

Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering

Lege og professor Edvin Schei ber kolleger være mer bevisst på hvordan vi tenker om sykdommer og pasientene som rammes av dem.

Annons:

OSLO KONGRESSENTER: – Det er en usynliggjort diskriminering i helsevesenet vårt. Ingen vil forsvare et sykdomshierarki, men vi har visst lenge at det er der, også vi politikere. Bare se på den manglende satsingen på psykisk helse og rus sammenlignet med hjertelidelser, sier Marianne Borgen (SV), ordfører i Oslo.

På ExtraStiftelsens årlige LEV-VEL konferanse i Oslo innrømmet hun at «helseprioriteringer er mange politikeres skrekk». Leger, forskere, politikere, representanter fra helsevesen og organisasjoner var samlet for å diskutere nettopp sykdomshierarki.

“Kan impotens blir like bra som hjertestans?”

- Edvin Schei, fastlege

Hvor «populær» en sykdom er kan nemlig være avgjørende for hvordan pasienten blir møtt av helsevesenet og hvilken behandling man får.

Tenker for raskt
– Noen sykdommer oppleves som kulere enn andre, men hvordan skal vi forstå det? Kan impotens blir like bra som hjertestans? spør Edvin Schei, fastlege og professor ved Universitetet i Bergen.

Problemet er at vi bruker det lettbeinte «system 1» fremfor det mer grundige «system 2» når vi tenker oss om, ifølge professoren.

– Hjernen tenker lynraskt og tar forhastede beslutninger. Derfor er vi ubevisst enige om at noen sykdommer er bedre enn andre. Men når vi tenker oss om, ser vi at det er urimelig.

Gjennom sitt virke som fastlege har han i en årrekke fått utfordret fordommer og ferdig definerte kategorier i møter med virkelige pasienter og historier.

– Jeg øver meg hele tiden på å møte pasienter på en profesjonell måte, også når de kommer med skambelagte lidelser, sier Schei, som har opplevd at en pasient først etter ti år fortalte om sine rusproblemer.

Hjertet slår angst
Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Dag Album, redegjorde for hvordan leger tillegger sykdommer og spesialiteter ulik prestisje. Gjennom tre spørreundersøkelser over 24 år har han undersøkt dette.

– Det er slående hvor stabilt mønsteret er over 24 år. Dette er altså en side ved den moderne medisinen som er lite påvirkbar utenfra, sier Album, som understreker at forestillingene også er utbredt i befolkningen for øvrig.

Mønsteret er altså at hjerteinfarkt, hjernesvulst og testikkelkreft er blant de høyest rangerte sykdommene – mens angstnevrose, skrumplever og fibromyalgi har lavest prestisje. Et sted midt imellom havner astma, AIDS og MS.

Plassering i kroppen
– Disse mønstrene lar seg ikke endre ved et knips, sier Album.

Forskningen viser at egenskaper ved pasienten (kjønn og alder), behandlingseffektivitet og alvorlighet er faktorer som avgjør sykdommens prestisje.

– Akutte sykdommer har høyere status enn kroniske lidelser og objektive medisinske tegn har høyere status enn diagnoser som stilles ut fra pasientfortellinger. Videre har plassering i kroppen noe å si; jo høyere opp, dess høyere status, sier Album.

Advarer mot å bli «teknikere»
Edvin Schei advarer studenter og kolleger mot å la seg «fange» i stereotypiene.

– Diagnoser tar bort usikkerhet. For leger er det et viktig arbeidsverktøy, men for pasienten er det en dom. Når vi bare tenker på prøvesvar, MR og symptomer, men ikke på hva sykdommen betyr for pasienten, så blir vi rene teknikere, ikke gode hjelpere.

Denne kunnskapen forsøker han nå å overføre til kommende leger. Schei underviser medisinstudenter i Bergen, og forteller at «pasientkontakt» nå er et fag allerede første skoleår.

– Må jobbe med holdninger
– Holdningene om at noen sykdommer er bedre enn andre, er veletablerte, men hva kan vi gjøre med det?

– Vi må innse at vi ubevisst bærer på disse prioriteringene, og tenke over hva vi burde gjøre. Holdningene kommer aldri til å gå helt bort, men jo mer bevisste vi er, jo mer rettferdighet kan vi gi. Vi vil jo ikke at pasienter skal rammes av fordommer og stereotypier, sier Schei.

Han mener at både utdanningsinstitusjoner, politikere og journalister har muligheter for å bidra til endring.

Relaterte saker
- Hjerneslag har fått større prestisje

Kommentarer

  • Tom Seeberg 29.11.2017 16.44.02

    Ja nå er jeg i en situasjon hvor jeg har arbeidet i helsevesenet i mange år Men nå siste åra som pasient. Jeg kjenner meget godt på både fordommer og rein og skjær diskriminering fra helsepersonell, spes av enkelte leger, men også noen få sykepleiere. Men mest fra enkelte leger les fastleger. Jeg har en kronisk smertelidelse og jeg merker at desverre så føler jeg at jeg blir møtt med lite respekt og blir i enkelte situasjoner ikke respektert for min situasjon. Blant annet jeg kom inn hos en fastlege jeg akkurat hadde begynt hos, og allerede fra dag en så opplevde jeg en mistenksomhet fra legens side som omhandlet farmaka i sm beh. Det føltes rett og slett ut som om legen hadde helt klart en uholdbar holdning til dette, Ja har du dokumenter fra sm klinikken som beviser denne behandlingen (Nå venter jeg på journaler fra denne inst) Jeg sa til legen, kan du ikke ringe dem og få det bekreftet?? Det gjorde han ikke.

  • Lege 29.01.2016 12.14.25

    Det er vel ganske typisk at det blir et seminar- sånn for skam skyld- og så fortsetter helsevesenet og samfunnet å holde på sine fordommer- mens mennesker forkommer. Er det noe handlingsplan eller gruppe satt ned- for å få bukt med denne uhyrlige diskrimineringen av lidende mennesker? Eller er det enklest for helsepersonell å slippe å se sin egen rolle som bidragende til andre menneskers lidelse? Av og til tror jeg at en del helsepersonell ikke våger å se seg selv utenfra. Endringsviljen er vel ikke så stor, når det kommer til stykke. Oppfordringen til leger med makt og innflytelse- som professor Schei- må være å pushe myndigheter, bruke media, samle gode kolleger som har bedre holdninger og ser seg selv og sin stand utenfra, til å ta opp fordommene og uforsvarlig behandling- slik kolleger har besrkevet i feltet her. Det er et nederlag vi ikke kan leve med, når helsepersonell tror de er gode hjelpere- men sannheten er at de utgjør størsteparten av den mentale belastningen pasientene utsettes for. Da hjelper det lite med psykoterapi for pasienten. Da er det kanskje mer kostnadseffektivt å sørge for bedre utsiling av helsepersonell før de blir utdannet, slik at vi slipper de mest uegnede personlighetene som har størst sannsynlighet for å være fordomsfulle og krenke og traumatisere pasientene.

  • Også lege 28.01.2016 21.46.59

    Jeg kjenner til diskrimineringen som beskrives av "lege" nedenfor; pasienter som skulle hatt smertebehandling av fysikalsk medisinsk type hos manuellterapeuter skvises ut, dvs. manuellterapeutene vil ikke ha dem inn i praksisen sin- til tross for at pasientene mestrer som bare det- og trener- men ikke sover pga. smerte. Det er høy risiko for depresjoner, selvmord mm. når pasientene behandles slik- helt unødvendig. Det ene er at de ikke får nødvendig helsehjelp fordi ikke manuellterapeutene vil behandle dem, men det andre er traumet ved å bli diskriminert og få loven brutt mht. rett til forsvarlig og nødvendig helsehjelp. Skammelig

  • lege 24.01.2016 12.22.46

    Utdanningsinstitusjoner: Det kan fremstå som om de er diktert av helsemyndighetene og politikerne som har formål å spare penger. F. eks. undergraver de at behandling som urettmessig har blitt stemplet som noe negativt- som "passiv behandling"- kan ha avgjørende smertelindrende effekt hos en av lavstatusgruppene- invalidiserende muskelskjellettlidelser, jf. hva som nevnes om ryggtilstander. Mange som f.eks. har en tilstand som har sitt utgangspunkt i mellomvirvelskive, f.eks. langvarige sterke diskogene smerter, får reflektorisk stramme piriformismuskler med triggerpunkter. Triggerpunktene er sekundære til skivelidelsen og har ikke noe med at pasienten ev. er anspent å gjøre. Tr.punkter skal smertelindres med behandling- som er passiv- før tøyning og styrketrening. Hvis man tøyer/driver styrke før tr. pkt er smertelindre, vil man bare "fyre opp" tr. pkt. og gjøre situasjonen verre. Pasientene sover ikke pga. tr. pkt og diskogene smerter- noe som øker smertesensitivieten. Tr.pkt behandling blir ikke gitt som behandlingsforslag til pasientene- tvert imot sier behandlere/undervisere at det passiviserer pasientene. Det er ikke riktig: Dette sier de uavhengig av om pasientene er i tilrettelagt aktivitet i flere timer om dagen og mestrer godt. Dette er problemet:De ønsker å spare penger på lavstatusgruppene, og skjuler gode behandlingsmuligheter for pasientene- som får alvorlig søvnmangel, faller ut av yrkeslivet, pådrar seg komplikasjoner til søvnmangel (astma, allergi, depresjoner osv.)og bivirkninger av b.preparater, mister førerkort osv. De som underviser,kan neppe ha gjort jobben sin - å ha enkeltindividet i fokus- men har hatt økonomi i fokus. Det handler om ikke å møte pasientene med en basalmistillit mht. grad av smerte, mestring og behandlingsbehov.

  • Dr 22.01.2016 19.58.56

    Usynliggjort diskriminering: Hvem er det som usynliggjør - annet enn helsepersonell som forsøker å skjule fordommene sine; de pakkes inn i journalvurderingene som fremstår som legitime- hvis man ikke vet bedre- men hvor premissene består av forutinntatte generaliseringer eller fordommer overfor grupper.

  • doktor 22.01.2016 12.32.58

    Hva gjøres- utover denne konferansen? Jeg oppfatter en ganske ekstrem fordomsfullhet hos svært mange helsepersonell. Kolleger nevner ryggmedisin. Fagmiljøet er preget av bagatellisering og psykologisering- unyansert. Pasientene opplever voldsom generalisering: De blir ikke spurt hva de tenker, føler eller gjør- eller mistros på svar. Jf. Norsk pasientforening er det f.eks. helt vanlig at det insisteres på at pasienten er deprimert. Erfaringen er at dette gjøres uten å ha kartlagt symptomer - og uten å bry seg om at det naturlig å være fortvilet og føle sorg- hvis man har sterke smerter, blir utsatt for fordommer, ikke får helsehjelp, blir mistrodd osv. Psykiatere forteller at det kan være svært vanskelig å skille fortvilelse, sorg og depresjon- hos pasienter de kjenner godt. Men de upopulære pasientene, f.eks. med ryggtilstander, får raskt tredd en depresjonsdiagnose- uten differentialdiagnostiske overveielser-hvis de er hos fastlege, ortopeden eller en annen somatiker med mindre kompetanse og kjennskap til pasienten. Deretter snus alt på hodet: Pasienten får beskjed om at de har isjialgi- pga. depresjon-som en diagnose lettvint stilt i løpet av ett minutt. Istedet for spesifikk behandling med trening, triggerpunktbehandling, manipulasjon av facettledd osv. får pasientene- og særlig kvinner- med ryggsmerter og isjialgi antidepressiva pga depresjon som pasienten egentlig ikke har. Dermed har pasienten fått enda en lavstatustilstand- men som vedkommende ikke har- og som setter pasientene i fare for enda fordommer. Og journalene kaster lange skygger- spesielt hvis det er psykiske lidelser- reelle eller ikke. Da må pasientene leve med ev. gale diagnoser på "rullebladet" resten av livet. Så enkelt kan helsepersonell gjøre det for seg selv- og så uhyre vanskelig for pasientene.

  • Lege 20.01.2016 20.58.08

    Arbeidsuføre- en virkelig diskriminert gruppe, spesielt innenfor de sykdomskategorier som allerede er langt nede på rangstigen, f.eks. mentale lidelser eller rygglidelser. Fysioterapeutene lar ikke arbeidsuføre stå på venteliste for lindrende behandling, f.eks. for ryggtilstander, selv om pasientene må bruke b-preparater og mister førerkortet pga. mangel på behandling, er flinke til å trene selv og ellers forholder seg til tilstandene sine som de skal, dvs. har en aktiv mestring. En del pasienter med ulike rygglidelser trenger manuell behandling i tillegg til god egenmestring og trening- for å unngå å måtte dopes ned på store doser b-preparater for å sove om nettene. Tilgang til manuellterapeutisk behandling kan faktisk være avgjørende for at disse pasientene, som for eksempel har mye nattlig isjialgi, skal få beholde førerkortet (må ellers bruke b.prep for å sove)- og få leve med livskvalitet og ev. få returnere til arbeidslivet. Her er det stor grad av diskriminering- hvor idrettsutøvere går foran pasienter som har mye smerter og dårlig livskvalitet og helseskadelig lite søvn. Idrettsprestasjoner settes foran tapt liv. Apropos artikkelene som blir referert til i Aftenposten vedr. at man skal bruke ressursene annerledes: Man kan jo begynne å snu på det- og faktisk gi behandling til de syke- fremfor de friske som skal løpe maraton.

  • Lege 20.01.2016 20.50.43

    Bra at hørselshemmede nevnes. Men det skuffer meg at kolleger ikke vet om konsekvenser av hørselstap med sosial isolasjon og påfølgende mentale lidelser. At leger ikke er veldig flinke i alt mulig teknisk innenfor hjelpemidler, kan vel av og til unnskyldes noe mer- fordi det er svært mye for en fastlege å ha greie på. MEN- som lege bør man vite hvor pasienten skal få svar på disse spørsmålene vedr. hjelpetiltak. Og det kan selvsagt ikke være urimelige lange ventetider- slik at pasientene faller ut av livet i ventetiden.

  • Lisbeth Myhre 20.01.2016 12.56.33

    Ingen nevner manglende prioritering av hørselshemmede. Om få år er det 1 million nordmenn som er hørselshemmet og har behov for høreapparat og tekniske hjelpemidler. Kunnskap om konsekvenser av hørselstap og mulige hjelpetiltak er ofte fraværende hos helsepersonell, bl.a. fastleger. I spesialisthelsetjenesten er det veldig lang ventetid for utredning og tilpasning av høreapparat. Enkelte steder er det ventetid på opptil 1 år. Hørselstap gjør kommunikasjon med andre umulig uten hjelpemidler, og fører på sikt til psykiske problemer som kunne vært unngått med tidlig innsats.

  • Lege 20.01.2016 09.42.22

    Positivt- at det ikke har kommet en lang rekke med forsvarstaler fra helsepersonell om at de ikke diskriminerer i dette kommentarfeltet.

  • Interessant 19.01.2016 23.05.37

    Aldersdiskriminering i helsevesenet- vektige argumenter imot forskjellsbehandling: http://www.aftenposten.no/incoming/Fikk-blokket-ut-blodaren-som-85-aring--kan-fremdeles-ga-sin-daglige-tur-8324388.html

  • Lege 19.01.2016 21.21.29

    Linken som ble lagt ut til Aftenposten er nyttig:Veldig spesielt- at kronikkforfatterne presiserer at de ikke vil ha mer ressurser til en gruppe pasienter som får lite i forhold til grad av lidelse og uførhet, jf. " Et muskel-skjelett-regnskap", og hvor det er påvist lovbrudd fra kommunenes side mht. nok kompetente fysioterapeuter og MTer med driftstilskudd. Til tross for gjentatte lovbrudd mht ressursmangel - og som er påpekt av Riksrevisjonen år etter år- og hvor det er bedt om hardt tiltrengte ressurser fra FFO i krav til statsbudsjett- år etter år- vil heller ikke fagpersonene som burde stå på pasientenes side, ha mer ressurser. Hvordan skal man bruke ressursene smartere - når pasientene trenger manuell behandling og " en- til-en- trening"- klone manuellterapeutene? Meget spesielt -overfor en lavstatusgruppe som får lite ressurser i forhold til behov, tråkkes på i helsevesenet via bagatellisering og psykologisering- og presisere at de ikke vil ha mer ressurser. Det er ikke legers erfaring-eller pasientene-at det ikke trengs mer ressurser til disse pariakastene i helsevesenet. Passet jo utmerket at dette oppslaget kom i dag- når man har konferanse om diskriminering i helsevesenet. Da tydeliggjøres det jo hva pasientene har å kjempe imot - egne "hjelpere".

  • Doktor 19.01.2016 19.58.48

    Erfaringen med at kvinner oftere enn menn blir møtt med fordommer, bagatellisering og psykologisering i helsevesenet blir interessant, jf. Norsk Pasientforening. Ubehagelig vanlig at kvinner ikke får spesifikk utredning og behandling, f.eks. i forhold til menn med ryggtilstander, og blir kastet i sekken- "smerte-psykiatri- diffusitas" - uten spesifikk utredning og behandling. Slik var det i 2002- da dette stod på trykk i tidsskriftet vårt- og slik er det i dag: http://tidsskriftet.no/article/576265/ Også ressurssterke kvinner blir møtt med fordommer om at alle kvinner med høy utdanning må føle seg i dårlig form eller ha vondt, fordi de lider av "flink-pike- syndrom". En del høyt utdannende kvinner, bl.a. kvinnelige leger, våger nesten ikke å oppsøke helsehjelp av redsel for å bli stigmatisert og ikke trodd på vedr. hvem de er og sine somatiske symptomer. Eller kvinner ligger der og infarserer - med sine atypiske kvinne- symptomer på hjerteinfarkt- bagatellisert og psykologisert etter alle legekunstens regler... Og har kvinner fibromyalgi, vil jeg mene at sannsynligheten for at de blir tatt høytidelig ved brystsmerter, er mindre enn når en mannlig og ressurssterk pasient presenterer samme symptomer. Bra at det settes fokus på dette. Eneste farbare vei for å få bukt med problemene.

  • Lege 2 19.01.2016 19.32.18

    Jeg er usikker på om det er ubevisst diskriminering. Helsepersonell snakker jo ned gruppene seg i mellom, jf, beskrivelse av sukking over "kronikere". Hvis dette er ubevisst så må jo helsepersonell nærmest være i koma- som ikke ser seg selv eller gruppen de tilhører, utenfra - eller pasientene innenfra. Det kan av og til virke som en meget bevisst avvisning av pasienter og grupper av pasienter, f.eks. hos fysioterapeuter som ikke tar inn "kronikere"- fordi kommunene bryter loven, jf. Riksrevisjonsrapporter gjennom mange år, og ikke har ansatt nok fysioterapeuter med driftstilskudd- og kompetanse. Helsepersonell går politikernes ærend når de skviser ut pasientgrupper- sjablongmessig- i stedet for å kjempe på pasientenes og pasientforeningenes side for de tause taperne i samfunnet og i helsevesenet. Språkbruken som helsepersonell bruker, sier også en del om holdninger- og holdninger skaper atferd og prioritering, dvs. nedprioriteringer som er uberettiget. "Kroniker" er f.eks. uheldig - fordi det sauser alle med langvarige tilstander inn i en homogen, grå masse av ressurskrevende håpløshet-i stedet for å se unike individer med masse ressurser og som har tilstander som mange ganger kan bli bedre- bare de får nødvendig helsehjelp. Av og til er det pinlig å være lege- og det er når jeg hører, at helsepersonell benekter at diskriminering og dårlig behandling av pasienter eksisterer- og det i ganske stor skala. Så takk til Schei -for innrømmelser av at hierarki og diskriminering eksisterer.

  • Kollega 19.01.2016 18.14.00

    Linken til nevnte innlegg i Aftenposten mht. lavstatusgrupper og lavt ambisjonsnivå og lav prioritering innenfor ryggmedisin: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Stopp-runddansen--Borchgrevink_-Furan-og-Tonne-8322864.html Med vennlig hilsen kollega

  • Finn Lang 19.01.2016 17.55.15

    Ikke ett ord om lavt stoffskifte ? Er ikke det den aller verste diskrimineringen ? Det er over 200.000 på Levaxin til tross for at Dr Stefan Sjøberg ikke fant T3 i spinalvæsken hos 2/3 av deltakerene i hans studie. Jeg vil anta at jeg ikke er noe spesialtilfelle i denne gruppen. Gikk til legen med alle mulige symptomer, vonter over alt, dårlig søvn, feberfølese, obstipasjon - you name it ! Både før og etter oppstart på Levaxin. Etter oppstart på Armour Thyroid har jeg knapt vært hos legen. Diskriminert ? Vel, jeg er en enkel gutt fra landet og tenker ikke i de baner. Ikke før andre bringer klistrelapper på banen. Jeg følte meg iallfall oversett, mistenkeliggjort, psykiatri og hypokonderforklart. Alt bare for at noen stabeiser ikke ville gi meg et preparat - et preparat de har forlatt fordi medisinindustrien har forklart det utdatert av den egentlige grunn at man ikke kan ta patent på det ? Iallfall av pekuniære årsaker. Jeg hadde mange klager og gikk ofte til legen - lite visste jeg om hvorfor på den tiden - og det visste ikke legene heller. Kanskje en ide å begynne å anerkjenne stoffskiftet som et grunnleggene årsak - både til sykdom og velvære ?

  • Lege 19.01.2016 15.39.49

    En gruppe som lider av at de er "sykt upopluære", er pasienter med ulike ryggtilstander som er mer uttalt mht. funksjon. Dagens Aftenposten, kronikk, viser hvordan helsepersonell, ganske unyansert, tillegger gruppen med "vondt i ryggen" å ha et mestringsproblem - og nærmest intet annet. Det leses eksplisitt og implisitt. Problemet slik jeg erfarer, er pasientene heller ikke er ønsket hos manuellterapeuter (MT) eller fastlegene. De møter pasientene med forutinntatthet: passiv behandling gir passive pasienter- ALLTID- at de er redde for smerte, ikke beveger seg, tenker og føler galt osv. dvs. ikke mestrer. Spiller ingen rolle hva pasientene egentlig tenker, føler og at de er fysisk aktivite. Fordomsfullhet er en høy mur å forsere. I Aftenposten fremstår det som om det skulle være kompetente fagpersoner med god kommunikasjon som møter pasienter i lavstatusgruppene. MTer sukker og stønner over "disse kronikerne" som de må "ta noen av", køene er lange- også overfor pasienter som trener og mestrer godt. Erfaringen min er at MTer heller ikke er SÅ flinke- eller interessert - i å tilpasse trening, at motivasjonen deres svikter- lenge før pasientene mister motet. At pasientene faktisk kommer for sent til spesialisthelsetjenesten, skrives det ingenting om i nevnte kronikk. Og ambisjonsnivået for å lindre smerte hos mennesker er lavt- nærmest " ta seg sammen". En smerte kan bli kronisk i løpet av to uker- hvis pasienten ikke møter kompetente fagfolk jf. nevrovaskulære forandringer. Er dette innlegget i Aftenposten ubevisst forsøk dempe kostnader for en lavstatusgruppe- hvor man fremstiller det som om alle pasienter trenger hjelp med tenkningen og mestringen? Siste årenes smerteforskning har vel vist at man har tillagt psykososiale årsaker for stor betydning ved smerte generelt?

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!