Stamcelletransplantasjon ved MS: Metodevurderingen er lite relevant

Metodevurderingen bør ikke få avgjørende plass i beslutningsgrunnlaget. Dersom helsemyndighetene setter foten ned, vil det være et stort tilbakeslag for norske MS-pasienter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Mona Enstad, generalsekretær i MS-forbundet
KUNNSKAPSSENTERET har foretatt en metodevurdering av autolog stamcelletransplantasjon (HSCT) ved multippel sklerose. Den sier at effekten ikke er godt nok dokumentert. Rapporten baserer seg på en firkantet forståelse av medisinsk virkelighet.
Kunnskapssenteret mener at behandlingseffekt ved HSCT ikke kan bedømmes fordi studiene mangler kontrollgruppe. Metodevurderingen blir da lite relevant for den gruppen MS-pasienter som er aktuelle for behandlingen i Norge. Dette er pasienter som raskt blir dårligere selv om de får den beste, konvensjonelle behandlingen. Slike pasienter egner seg ikke for studier med kontrollgruppe. Man må da vurdere kunnskapsgrunnlaget mer samlet, og blant annet se på hva som er den sannsynlige prognosen for disse pasientene dersom man ikke gir dem HSCT.
Rapporten gjør ikke noe forsøk på dette.
VURDERER IKKE DAGENS DØDELIGHET. Rapporten gjør heller ikke noe forsøk på å vurdere hvor risikabelt HSCT er med de metoder og på de pasienter som behandles i dag, nemlig lav cellegiftintensitet (non-myelo) til pasienter med lav invaliditet. Her er det ingen kjent mortalitet, verken i Norge (6 pasienter) eller i Sverige (over 100 pasienter).
Høy behandlingsrelatert dødelighet er hovedsakelig knyttet til eldre studier, der man har brukt høyere doser cellegift.
EKSTERN EKSPERTISE. I arbeidet med metodevurderingen burde Kunnskapssenteret ha involvert eksterne eksperter som kunne ha belyst viktige momenter ved dagens HSCT-behandling.
Det ville ha vært naturlig å innhente kunnskap fra Nasjonal kompetansetjeneste for MS ved Haukeland universitetssjukehus, som i år har utført stamcelletransplantasjon på seks MS-pasienter. Eller fra svenske nevrologer og hematologer som har betydelig erfaring med slik behandling, og som har høy tillit i det internasjonale MS-miljøet.
BØR IKKE AVGJØRE. 50 norske MS-pasienter har tatt behandlingen i utlandet og betalt opp mot én million kroner hver. 50 nye står på venteliste ved klinikker rundt om i verden. Kompetansetjenesten i Bergen ønsker å gi forskningsbasert behandling til 25 pasienter hvert år i et nasjonalt tilbud. Dette vil koste penger i en startfase. Arbeiderpartiet har satt av 20 millioner kroner i sitt alternative statsbudsjett til dette prosjektet. Senterpartiet har satt av 50 millioner.
Fagdirektørene i de fire regionale helseforetakene vurderer nå Kunnskapssenterets rapport. Denne måneden skal Beslutningsforum avgjøre hvilke konsekvenser den skal få. Denne metodevurderingen bør ikke få avgjørende plass i beslutningsgrunnlaget. Det vil være et stort tilbakeslag for norske MS-pasienter om helsemyndighetene setter foten ned.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS