Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Legen trenger ikke å se en annen vei

Både samfunnsøkonomiske, helsemessige og livskvalitetsmessige argumenter taler for at hjelp til naturlig vektreduksjon er et godt alternativ til operasjon. Da er fastlegens rolle svært viktig.

Publisert: 2015-12-14 — 15.26 (Oppdatert: 2015-12-14 — 15.33)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

Jeanette Roede, konseptsjef hos Grete Roede AS
Lis S. Pedersen, administrerende direktør hos Grete Roede AS

«UNDER LEGETIMEN i dag ble fastlegen min veldig imponert over min livsstilsendring. Så imponert at han ba meg kutte ut blodtrykksmedisinen. Fortsetter jeg denne reisen, forsvinner diabetestablettene også. Til tross for uttalelser som dette er leger likevel svært nølende overfor overvektige pasienter og kvier seg for å snakke om fedme. Er dette greit?»

Sitatet over er én av mange kommentarer om helseeffekter vi får fra våre deltakere på Roede-kurs. 48 prosent melder om bedre helse.

FASTLEGENS ROLLE. I Magnus Strømmens kronikk i Aftenposten (20.10.2015), under tittelen «Hva gjør legen når pasienten veier for mye?», formidles det at fastlegene synes det er vanskelig å snakke om vekt, og at få leger tar initiativ til dette overfor sine overvektige pasienter. Kronikken baserer seg på en undersøkelse som Tidsskriftet for Den norske legeforening 19/2015 omtaler i artikkelen «Feit, fet eller bare overvektig?» Strømmen spør: «Når pasienten veier 20, 30 eller 40 kilo for mye – bør legen da fortsatt se en annen vei?».

Nei, sier vi. Fastlegen kan spille en svært viktig rolle for å redusere overvekt. Vår erfaring er at de fleste pasienter med overvekt ønsker å snakke om vekt med sin fastlege. Legen må se pasienten som ikke holder vekten før problemet har blitt for stort.

DET VANSKELIGE TEMAET. I vår gjennomførte vi en undersøkelse blant våre deltakere som ønsket å gå ned minst 20 kilo. De fleste hadde en kroppsmasseindeks (KMI) på over 30, altså overvekt med helserisiko. Undersøkelsen bekrefter de samme tendenser som forskningen Strømmen refererer til: 85 prosent av dem som snakket med legen sin om overvekt, hadde tatt initiativ til dette selv. Av dem som ikke hadde snakket med legen om vekt, ønsket halvparten at legen hadde gjort det. Vi spurte også om hvilke råd de hadde fått om sin overvekt. En betydelig andel hadde ikke fått konkrete råd til noe som kunne hjelpe.

Da vi nylig la frem undersøkelsen for en gruppe leger, bekreftet de at de synes det er vanskelig å snakke om overvekt. Legene mener det var svært nyttig å få vite at de fleste overvektige ønsker en dialog om overvekten. Legene synes også at et samarbeid med lokale aktører innen kosthold- og livsstilsendring vil være verdifullt for å kunne hjelpe pasientene på en bedre måte. Da blir det enklere å ta tak i problemet i tide.

HØYERE PRIORITET! Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har tidligere anbefalt at ikke-kirurgiske metoder for vektreduksjon bør gis høyere prioritet, og vektlegger betydningen av brede folkehelsetiltak for å motvirke fedme. Bakgrunnen er den raske økningen i fedmeoperasjoner.

Siden staten begynte å betale for fedmeoperasjoner i 2005, har antallet operasjoner i Norge økt fra 300 i 2005 til nesten 3000 i 2013. Noen har gode resultater etter fedmeoperasjon, men en tredel av fedmeopererte rapporterer om bivirkninger. Det er derfor både samfunnsøkonomiske, helsemessige og livskvalitetsmessige argumenter som taler for hjelp til naturlig vektreduksjon som et godt alternativ til operasjon. Fastlegens rolle er da svært viktig. Men likevel ser de en annen vei.

ER DETTE GREIT? Mange av våre deltakere har fått tilbud om operasjon. Da ville store kostnader ha blitt dekket av det offentlige. Når de takker nei til dette og velger vektreduksjon gjennom livsstilsendring, må de dekke alt selv. Er dette riktig ut ifra et mål om økt prioritering av ikke-kirurgiske metoder? Og er det rimelig at de som velger en mindre kostbar vei til vektreduksjon og sparer samfunnet for masse penger, ikke får dekket sine kostnader på lik linje med dem som henvises til operasjon?

Dersom du har muskel- og skjelettlidelser, høyt blodtrykk eller diabetes, får du dekket medisiner til å behandle symptomene, men du får ikke dekket noe av kostnadene for å gjøre noe med overvekten, som ofte er en bakenforliggende årsak.

Kanskje er det lettere å ta opp overvekt-temaet hvis legen har noen konkrete tiltak og løsningsforslag, som å henvise til vektreduksjonskurs i offentlig eller privat regi, og som følger de offisielle rådene for kosthold og fysisk aktivitet.

VI HAR EN DRØM. Endring av vaner tar tid. Forskning viser at de som følges opp jevnlig over lengre tid, lykkes best. Kommunen og legen er lokale. I hele landet finnes det videre en rekke lokale tilbud innen fysisk aktivitet, vektreduksjon og kostholds- og livsstilsendringer.

Med et tettere samarbeid med disse aktørene er det kanskje lettere for legen å drøfte overvekt med pasienten uten å bli opplevd som krenkende. Kanskje er det nettopp dette som må til for at pasienten skal ta tak i egen livsstil, ved å få et motiverende dytt i riktig retning?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2015

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!