Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FØDSELSOVERVÅKING: – STAN-metoden krever mye ressurser. Derfor bruker fødeavdelingene betydelige ressurser på dette – til relativt liten nytte, om enn til ingen nytte, sier overlege Pål Øian, som har publisert en systematisk oversiktsartikkel om denne teknologien, som har blitt brukt i Norge i over 20 år.

FØDSELSOVERVÅKING: – STAN-metoden krever mye ressurser. Derfor bruker fødeavdelingene betydelige ressurser på dette – til relativt liten nytte, om enn til ingen nytte, sier overlege Pål Øian, som har publisert en systematisk oversiktsartikkel om denne teknologien, som har blitt brukt i Norge i over 20 år.

Studie: Fosterovervåkings-metode innfridde ikke

En metode for å overvåke foster, og som har blitt brukt i Norge i 20 år, gir ikke reduksjon i antall barn som dør eller får alvorlig skader, konkluderer norske forskere.

Annons:

Det er en ny norsk systematisk oversikt som har sett på om fosterovervåkningsmetoden STAN gir bedre fødselsutkomme en CTG – kardiotokografi - alene.

Artikkelen, som er publisert i Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, tar for seg seks randomiserte kontrollerte studier som inkluderer over 26.000 kvinner – for å se om STAN gir bedre resultat for mor og barn.

– Litt nedslående
Professor ved Universitetet i Tromsø, overlege ved Kvinneklinkken ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Pål Øian, er medforfatter på studien.

Han viser til at bruk av STAN-teknologien er svært utbredt i Norge.

– Mange av oss har trodd at den skulle være mer spesifikk og lovende, men så er det i stedet litt nedslående. Det viser seg at den ikke er like bra som man har trodd, sier Øian.

– Dette er ganske komplisert teknologi å betjene. Derfor bruker fødeavdelingene betydelige ressurser på dette – til relativt liten nytte, om enn til ingen nytte, sier han.  

STAN brukes i tillegg til CTG, og metoden benyttes til å overvåke de fleste risikofødsler i dag.

Formålet er å identifisere de fostrene som kan skades av surstoffmangel under fødselen.

Operativ forløsning
Finner man disse fostrene i tide kan de forløses operativt, og man kan forebygge alvorlige skader, som cerebral parese.

Øian og kollegene fant ingen vesentlig reduksjon i operative forløsninger med keisersnitt, sugekopp eller tang.

De fant heller ingen vesentlig reduksjon i dødelighet for barna, lav Apgarskår etter fem minutter, kramper, encefalopati eller overflytting til nyfødt intensivavdeling hos dem som ble overvåket med STAN sammenlignet med CTG alene.

Metabolsk acidose
De fant imidlertid en reduksjon av antall barn som ble født med metabolsk acidose i navlesnor - relativ risikoreduksjon var 36 prosent, men den absolutte risikoreduksjonen var kun 0,3 prosent.

– Det vil si at man må overvåke 401 kvinner med STAN for å forhindre ett tilfelle av metabolsk acidose, sier Øian.

 I tillegg mener forskerne at den kliniske betydningen av denne reduksjonen er usikker.

 Studiene som den systematiske oversikten tar for seg, er utført i Sverige, Finland, Nederland, Frankrike, Storbritannia og USA. Ifølge forskerne kan en diskutere hvor representative resultatene er for norske forhold, all den tid settingene er noe ulike selv om intervensjonen med STAN er den samme.

 – Forårsaker ikke skade
I artikkelen skriver forskerne at det ikke er indikasjoner på at STAN forårsaker skade.

– Noen sykehus vil derfor kanskje fortsette å bruke metoden, mens andre ikke vil gjøre det. Etter vår mening burde sykehus som ikke bruker denne teknologien allerede, ikke ta den i bruk fordi det er for lite evidens for den, skriver de.

 Førsteforfatter av studien er Ellen Blix, jordmor og professor, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Liv Merete Reinar, jordmor og seksjonsleder ved Kunnskapssenteret, seniorforsker Kjetil Gundro Brurberg ved Kunnskapssenteret og førstebibliotekar Eirik Reierth ved Universitetsbiblioteket i Tromsø er sammen med Pål Øian medforfattere av studien.

Øian og øvrige forfattere oppgir at de ikke har interessekonflikter i denne saken.

 

Produsenten avfeier studien
Det er det svenske selskapet Neoventa AB som selger STAN-teknologien.

Firmaet skriver i en epost til Dagens Medisin at de mener artikkelforfatterne undervurderer lesernes evne til å selv tolke resultatene.

- I Sverige var det i 2014 en frekvens på 10 prosent akutte keisersnitt og frekvensen av operative forløsninger var seks prosent – det vil si at av cirka 100.000 forløsninger i året, så kunne man med STAN unngå 16000X0,08=1280 operative forløsninger. Veldig få fødselsleger og jordmødre ville påstå at dette er uten betydning.

- Forfatterne avfeier også det funn at metabolsk acidose ble redusert med 36 prosent ettersom det store flertallet barn med metabols acidose ved fødselen ikke utvikler et nevrologisk handicap. Dette er logisk, det hersker ingen tvil om at metabolsk acidose er en konsekvens av at barnet utsettes for alvorlig surstoffmangel under forløsningen, men hos 70 til 85 prosent av barn som utvikler nevrologiske handicap så avhenger handicappet ikke på surstoffmangel under forløsningen, men av andre faktorer som påvirket barnet før eller etterforløsningen.

- Det er umulig å misforstå at STAN kun kan identifisere de fostre som utsettes for surstoffmangel under forløsningen, ikke øvrige fostre. Det er uvitenskapelig av forfatterne å avfeie en 36 prosents senkning av frekvensen av metabolsk acidose hos barn som ble overvåket med STAN.

Selskapet kommer også med kritikk av studiemetoden som er brukt i studien. Les hele svaret deres her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer

  • Jan 21.12.2015 02.30.42

    Uff da Neoventa, man kan vel knapt komme med mindre intelligent kritikk enn dette. Lite tillitsvekkende..

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!