Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
RÅDET: Tirsdag møttes HelseOmsorg21-rådet, der John-Arne Røttingen (midten) er leder, og Anne Lise Ryel og Arnfinn Sundsfjord er blant medlemmene. Foto: Vidar Sandnes

Etterlyser tiltak for kunnskap om kommunehelse

Medlemmer av HelseOmsorg21-rådet peker på mangler i regjeringens plan for å dekke kommunehelsetjenestens kunnskapsbehov.

Publisert: 2015-12-03 — 08.06

Forrige uke la helseminister Bent Høie (H) frem regjeringens handlingsplan for å sette forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21 ut i livet.

Ifølge John-Arne Røttingen, Arnfinn Sundsfjord og Anne Lise Ryel i HelseOmsorg21-rådet, viser handlingsplanen at regjeringen på overordnet nivå stiller seg bak strategiens innhold, og de mener planen på mange områder er handlingsrettet. Samtidig etterlyser de flere konkrete tiltak på enkelte av satsingsområdene i strategien.

– Min største bekymring er det satsingsområdet vi har kalt «kunnskapsløft for kommunene», sier Røttingen, leder av rådet og divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet.

– Vil slite i konkurransen
Handlingsplanen peker på de nye helseforskningsprogrammene i regi av Forskningsrådet – særlig programmet «Bedre helse og livskvalitet» – som en mulighet til å dekke kunnskapsbehovet i kommunene.

– Samtidig vet vi av erfaring at miljøer som har hovedfokus på det kommunale kunnskapsbehovet er få, og ikke så sterke i utgangspunktet. De vil nok slite med å nå opp i en ganske tøff konkurranse innenfor disse programmene: Både det som gjelder folkehelse, organisering av tjenestene og det kliniske, sier Røttingen.

LES OGSÅ: – Helse må tåle å konkurrere med andre næringsrettede prosjekter

Vi utdanner reelt sett helsearbeidere med kunnskapshull mot de kompetanseområdene som er nødvendige for å jobbe i kommunal sektor
Arnfinn Sundsfjord, dekan ved Universitetet i Tromsø

Samarbeidsorganer i regionene
Han etterspør regionale samarbeidsorganer for kommuner, universiteter, høyskoler og kompetansesentre, og at man i kommunene – på samme måte som i spesialisthelsetjenesten – gir tjenesten selv et ansvar for å finansiere forskning og innovasjon:

– Vi var tydelige på at dette kan ikke implementeres gjennom å gi ansvaret ut til 428 norske kommuner, så vi lanserte en slags spleiselagsmodell, hvor man må finne en mekanisme for å mobilisere friske midler og eventuelt midler som ligger i kommuneøkonomien i dag. Dette krever en villighet fra kommunene, KS og kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Sidestilte praksisarenaer
Arnfinn Sundsfjord, dekan for det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø savner en forpliktelse om at kommunene sidestilles med spesialisthelsetjenesten som praksisarena for helsefagutdannelsene. I handlingsplanen skriver regjeringen at den vil «vurdere» å gi kommunene et mer omfattende lovpålagt ansvar for å ta imot praksisstudenter

– Spesialisthelsetjenesten får 650 millioner kroner per år for å ta vare på studenter i praksisfeltet. Kommunene får ingenting. Vi utdanner reelt sett helsearbeidere med kunnskapshull mot de kompetanseområdene som er nødvendige for å jobbe i kommunal sektor, sier Sundsfjord.

Han etterlyser mer generelt at planen synliggjør hvordan innovasjon og forskning er avhengig av utdanning.

– Erfaring viser at hvis man skal klare å få til et løft, må man håndtere alle disse tre elementene: Utdanning, forskning og innovasjon.

LES OGSÅ: – Nå ser vi at regjeringen mener alvor

Kompetent kapital
I handlingsplanen peker regjeringen på såkalt sektornøytrale støtteordninger for å skape innovasjon. Selv om helseprosjekter gjør det godt i konkurransen om generelle innovasjonsmidler, mener Røttingen det finnes et gap når det gjelder å omsette innovasjonsprosjekter til kommersielle muligheter:

– Det hjelper ikke at prosjektene og ideene er gode, og har fått offentlig finansiering i en tidlig fase, hvis ikke man har risikovillig privat kapital som kjenner helsefeltet. Dette er det utrolig vanskelig for en regjering å skape, men det må kanskje noen tiltak til. Tidlig i strategiprosessen snakket vi om at vi må få noen av såkornfondene til å bygge opp kapitalforvaltnings- og investorkompetanse på helseområdet.

Brukermedvirkning forplikter
Helseministeren har dessuten trukket frem brukermedvirkning som hovedregel for all helseforskning blant de viktigste tiltakene i planen.

– At brukerperspektivet er så tydelig med, synes vi er veldig bra. Det er også noe som forplikter oss i Kreftforeningen, for vi er en stor aktør når det gjelder forskningsbevilgninger. Vi holder selv på med å få brukermedvirkning inn på alle plan, og vi vet godt hvor vanskelig det er å gjøre det i realiteten, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!