Halvhjertet

Fredag etter lunsj er tidspunktet en regjering liker å slippe de ubehagelige nyhetene: Erkjennelsene om ting som gikk galt; tabber og feilskjær.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Da er store deler av Norge klar for helg. Mens vinlotteriet settes frem og fredagsstemningen stiger i redaksjonene, synker tilsynelatende evnen til kritisk tenking og undersøkende journalistikk.
Fredagen før påske, uten pressekonferanse, og med noen lenker til pressemeldinger som først ikke virket, la regjeringen frem sin Folkehelsemelding. Inneholdt den så mye dårlig nytt?
EGENTLIG ikke. Meldingen inneholder til dels en god, informativ oversikt over folkehelsearbeidet i Norge. Den er rik på de gode eksemplene. Men i det store og hele består regjeringens folkehelsemelding av så lite politisk nytt at regjeringen ikke så seg tjent med å kommunisere den som en helhet. For her er det få nye, konkrete løfter som får innvirkning for statsbudsjett, lover eller reformer.
Man er for de sunne, gode tiltakene og imot det som skader menneskers fysiske og psykiske helse. Det er for så vidt greit og fornuftig, og man skal vokte seg for å latterliggjøre tiltak av denne typen. Man jobber dessuten med folkehelse i en rekke andre departementer enn i Helse- og omsorgsdepartementet.
MED fasit i hånd er det likevel åpenbart at regjeringen ikke har funnet opp «kruttet» i folkehelsepolitikken. Man følger i sporet til to perioder med Stoltenberg-regjeringer. Man er «veldig for» mer fysisk aktivitet på skolen – og vet at dette er særlig viktig for ungdom.
Ressursene setter man derimot ikke av: Det blir litt stusslig når man først slår fast at norske 15-årige gutter sitter mer stille enn landets pensjonister, og deretter setter i gang et forsøk med doblet kroppsøving ved 30 ungdomsskoler. Hvor mange regjeringsmedlemmer har snakket varmt om dette de siste tiårene uten at det har blitt tatt et skikkelig grep om fysisk aktivitet i skolen? Det sier seg selv at én time gym i uken ikke er tilstrekkelig for å endre inaktive ungdommers vaner. Blir man god i matematikk med én times undervisning per uke?
MANGELEN på et løft for fysisk aktivitet i skolen begynner å nærme seg en historisk politikerflopp – og særlig ille blir det i en folkehelsesammenheng. Livsstilen vår gjør oss syke. Heller ikke Solberg-regjeringen er villig til å gi mer enn gode ord og litt symbolpolitikk til den oppvoksende generasjon. Dette sementerer selvsagt bare klasseskillene innen folkehelse.
Helseminister Bent Høie har de siste ukene «solgt ut» de «gode sakene» i Folkehelsemeldingen til mediene. Røykpakker og snusbokser skal merkes med foto og informasjon om skadevirkningene. Det er et godt grep. Man lover et samarbeid med KS om et program for folkehelse i kommunene, og man vil påvirke matvarebransjen for å gjøre hverdagsmaten sunnere. Høsten 2015 kommer en ny strategi for en ny eldrepolitikk.
Bent Høie har vektlagt psykisk helse, og dette er nok regjeringens fremste profilsak i folkehelsepolitikken. Høie er god når han snakker om ensomhet og «utenforskap». Han har klart å løfte feltet med kunnskap og engasjement.
områder er viktigere enn folkehelse. Faren er at det blir med praten og de gode intensjonene. Rent politisk virker folkehelse i litt for stor grad som en pliktøvelse. Jonas Gahr Støre la frem Folkehelsemeldingen «God helse – felles ansvar» den 26. april 2013, også da på en fredag. I innledningen til meldingen skrøt Støre blant annet av at «regjeringen styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten, setter i gang kampanje for fysisk aktivitet og sørger for bedre merking av mat».
Fredag 27. mars 2015 fant Solberg-regjeringen ut at man skulle starte et nytt forsøk med fysisk aktivitet i skolen. Kanskje på tide å bli ferdig med oppvarmingen?

Powered by Labrador CMS