Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hexebergs fatale transfettråd

Det er bra at noen utfordrer etablerte sannheter, men anbefalingene fra Kostreform for bedre helse, blant annet å spise ubegrenset med smør og rødt kjøtt, strider mot all objektiv kunnskap.

Publisert: 2015-02-12 — 16.56 (Oppdatert: 2015-05-08 — 14.44)

Tetyana Kalchenko, lege i Oslo

LEDEREN FOR foreningen Kostreform for bedre helse, Erik Hexeberg, kommer igjen med oppsiktsvekkende påstander, som blant annet baseres på konspirasjonsteorier. I Dagens Medisin (3/2015) påstår han at helsemyndighetene «i flere tiår» har anbefalt å bytte ut mettet fett med transfett.

Er dette virkelig sant? På 1970-tallet visste man knapt hva transfett var. Da man på 1990-tallet – for flere tiår tilbake – fikk vite at transfett var helseskadelig, fjernet produsentene mesteparten av transfett fra margariner.

FATALT FRA HEXEBERG. Det finnes dog fortsatt noen som anbefaler transfett - og det er Hexeberg selv, i regi av foreningen. Mens helsemyndighetene advarer mot transfett, oppfordrer Kostreform for bedre helse å spise mer meierismør, ost, fløte og rødt kjøtt. Ifølge data fra Statistisk sentralbyrå er det nemlig meieriprodukter og kjøtt som står for 70 prosent av inntaket av transfett i norsk kosthold.

Inntaket per i dag er ikke så høyt, men kommer til å bli mye høyere og dermed helseskadelig hvis nordmenn lytter til Hexeberg. Det er da Hexeberg sine råd som blir fatale.

UDOKUMENTERT. Lavkarbo-forkjempere påstår at transfett som kommer fra meierismør og kjøtt, ikke er skadelig. Jeg har ikke funnet forskning som danner grunnlag for slike påstander og som «friskmelder» den type transfett. Transfettmolekylene er akkurat de samme.

Det er bra at noen utfordrer de etablerte sannheter og prøver å hjelpe andre på sin måte. Offentlige kostholdsråd bør derimot forholde seg til oppsummert forskning som er publisert i seriøse vitenskapelige tidsskrifter. Anbefalingene fra Kostreform for bedre helse, blant annet å spise ubegrenset med smør og rødt kjøtt, strider derimot mot all denne objektive kunnskapen.

Les debattinnlegget: Kosthold, fettråd og troverdighet

FARLIG, ELLER? I fjor økte helsemyndighetene anbefalt mengde energiinntaket fra fett med fem prosent, noe Hexeberg forsøker å gjøre en stor sak ut av. Det at vi stadig får mer kunnskap, er ikke en grunn til å beklage at man anbefalte fem prosent mindre fett før. Økningen gjelder dessuten enumettet fett, som for eksempel i rapsolje, avokado, rå peanøtter og mandler, ikke mettet fett.

Om mettet fett alene er farlig eller ikke, spiller uansett ikke en stor rolle fordi det er ingen som spiser mettet fett isolert. Mye viktigere er hvor mettet fett kommer fra og hvordan kostholdet er som helhet. Mesteparten av mettet fett kommer fra matvarer som enten inneholder transfett, mye kalorier eller som har vist seg å øke risiko for livsstilssykdommer – og noen typer kreft, smør, ost og rødt kjøtt – av andre grunner enn mettet fett.

Det eksisterer heller ikke forskning som viser at høyt inntak av smør, kjøtt og ost gir bedre helse på lang sikt – tvert imot.

PLANTEBASERT. Matvarer som reduserer risiko for sykdommer, frukt, grønnsaker og fullkorn, inneholder som hovedregel forsvinnende lite mettet fett. Kosthold som regnes for å være ett av verdens sunneste, middelhavskosthold, inneholder relativt lite kjøtt (nesten ikke noe rødt kjøtt i det hele tatt), smør og andre kilder til både mettet fett og transfett.

Middelhavskosthold er et hovedsakelig plantebasert kosthold og baseres på grønnsaker, belgvekster, frukt, fullkorn, nøtter og fisk. En annen type plantebasert kosthold, vegetarisk, har også godt dokumenterte helsefordeler. Hjertelegeforeningen i USA anbefaler kun å spise plantebasert og utelukke i praksis alle matvarer som kommer fra dyreriket fra kosten.

Både norske og nordiske ekspertpaneler anbefaler kostråd som hovedsakelig er plantebasert. Lavere inntak av mat fra dyreriket og høyere inntak av grønnsaker, frukt, fullkorn og belgvekster er det både politikere og helsevesenet bør jobbe videre for.

Referanser:
Mindre transfett i norsk mat, Helsedirektoratets nettside.

Le LT, Sabaté J.: Beyond meatless, the health effects of vegan diets: findings from the Adventist cohorts.
Nutrients. 2014 May 27;6(6):2131-47. doi: 10.3390/nu6062131.


Kim A. Williams, MD, FACC, incoming president of the ACC: Vegan Diet, Healthy Heart? American College of Cardiology

Erik Arnesen, ernæringsfysiolog og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL): Plantebasert kosthold, LHLs nettside


Bartolotto C. Nutritional Update for Physicians: Plant-Based Diets. The Permanente Journal 2013;17(2):61-66. doi:10.7812/TPP/12-085.

Nordiske næringsstoffsanbefalinger (Nordic Nutrition Recommendations 2012) NNR -2012, Nordisk ministerråd

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, Nasjonalt råd for ernæring, 2011 (side 302)


Oppgitte interessekonflikter:
Artikkelforfatteren er ulønnet styremedlem i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

EFTA-DOMSTOLENS RÅDGIVENDE UTTALELSER

– Vil ha betydning for godkjenningspraksis

Kreftkonferansen

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!