Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LEDET ARBEIDET: Professor og ortoped Hebe D. Kvernmo har ledet arbeidet med retningslinjer for behandling av håndleddsbrudd.

LEDET ARBEIDET: Professor og ortoped Hebe D. Kvernmo har ledet arbeidet med retningslinjer for behandling av håndleddsbrudd. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Vil bedre behandlingen av håndleddsbrudd

Håndleddsbrudd er blant de pasientklagesakene med størst andel medhold. Nå håper ortopedene at de første norske retningslinjene skal gi bedre behandling.

Annons:
GIPSING VANLIGST: De fleste håndleddsbrudd opereres ikke i dag.

Årlig behandles cirka 15.000 håndleddsbrudd i Norge, og denne typen brudd utgjør cirka 20 prosent av alle brudd.

Tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for perioden 2001 til 2013 viser at det ble fattet 833 vedtak i saker på håndleddsbrudd (uavhengig av type behandling) og gitt medhold i 342 av dem.

Det gir en medholdsandel på 41 prosent, som er cirka 10 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for alle NPE-saker.

Vakte bekymring
Professor Hebe Désireé Kvernmo er tidligere leder av Norsk ortopedisk forening og Norsk forening for håndkirurgi og nå fagansvarlig overlege for håndkirurgien ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun forteller at NPE-sakene viste to ting:

– Vi så at en god del brudd burde ha vært operert. Det var kontroller som ble foretatt for tidlig eller for sent, slik at man ikke oppdaget at bruddet tilhelet med feilstilling. Noen av NPE-sakene avdekket at legene ikke hadde gjort god nok jobb med operasjonen. Dette vakte bekymring hos oss i miljøet, sier Hebe Kvernmo til Dagens Medisin.

Dette var bakgrunnen for at ortopedene startet arbeidet med de første norske retningslinjene for behandling av håndleddsbrudd. Kvernmo var den gang leder av Norsk ortopedisk forening og har ledet arbeidsgruppen.

 Nå er retningslinjene klare.

Faglig uenighet
Ifølge Kvernmo er det ikke konsensus om hvordan håndleddsbrudd bør behandles, og sakene fra NPE viste at det var store variasjoner i behandlingen.

– Hvilke alternative behandlinger finnes?

– Et håndleddsbrudd kan enten bare gipses, reponeres – som betyr å sette bruddet plass – og deretter gipses, eller opereres. Ved operasjon reponeres bruddet og stabiliseres med enten stålpinner som man stikker gjennom huden og over bruddspalten, ekstern fiksasjon – en ytre stabiliserende ramme som festes i benet med metallpinner på begge sider av bruddet- eller ved å operere inn en stålplate.

Hun sier fagmiljøet stadig vekk har diskusjoner om hvordan bruddene skal behandles.

 Særlig hos de eldre, hvor en del leger mener vi ikke skal gjøre så mye, mens andre kanskje opererer altfor mye. De aller fleste håndleddsbrudd blir gipset. Da jeg var sjef for håndkirurgien ved Ullevål, opererte vi cirka 25 prosent.

– Hva er riktig andel som bør opereres?

– Det er vanskelig å si om flere bør opereres. Det er nok viktigere å finne ut hvilke pasienter som bør opereres primært, dvs. på skadetidspunktet, og her gir retningslinjene god hjelp. Vi sier blant annet noe om hvilke radiologiske parametre som definerer et ustabilt brudd og dermed tilsier at man bør vurdere operasjon. Hvis man i større grad evner å gjøre dette unngår pasienten unødvendig utsettelse av operasjonen og resultatet blir bedre. Retningslinjene sier også noe om hvilke operasjonsmetoder som gir best resultat. Her er det viktig å poengtere at operasjonen bør planlegges slik at inngrepet kan utføres av erfaren kirurg for å redusere komplikasjonsrisikoen, sier Kvernmo

Større konsensus
Hun tror at behandlingsretningslinjer vil bidra til en ensartet og høy faglig kvalitet på behandlingen – på tvers av helseforetak og landsdeler.

– Tidligere ble håndleddsbruddene håndtert av mindre erfarne leger. I dag har ortopedene innsett at dette må endres, men fremdeles henger det noe igjen fra gamle behandlingstradisjoner, sier Kvernmo.

Mobil- og nettbrettversjon
Retningslinjene er utarbeidet etter nye normer for retningslinjer (GRADE) og presenteres i et elektronisk format gjennom forskningsprogrammet MAGIC sin nettapplikasjon for utvikling og publisering av GRADE-retningslinjer.

Den elektroniske løsningen gjør retningslinjene tilgjengelig på både PC, smarttelefon og nettbrett.

Arbeidet med retningslinjene er utført i samarbeid med Kunnskapssenteret og er støttet av Legeforeningens kvalitetsfond.

Parallelt med retningslinjearbeidet i Norge har Sundhedsstyrelsen i Danmark utarbeidet tilsvarende retningslinjer, og en del av disse er adaptert inn i de norske retningslinjene.

- Det er spennende å se at vi har kommet frem til de samme anbefalingene, sier Kvernmo.  

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER

Norsk studie kan bli blant verdens største i sitt slag

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!