70 millioner til nye helsestillinger i kommunene

Kommunene får 70 millioner ekstra til å opprette nye stillinger på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Det framkommer av budsjettforliket Solberg-regjeringen og støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti la fram sist fredag.

I sitt opprinnelige forslag til statsbudsjettet for 2015, økte regjeringen rammetilskuddene til kommunene med 200 millioner kroner for å bemanne opp skolehelsetjenesten og helsestasjonene.

Mindre penger enn ønsket
Begge støttepartiene foreslo imidlertid enda mer i sine alternative statsbudsjetter: Kristelig folkeparti ønsket å bruke ytterligere 100 millioner kroner på nye helsestillinger i kommunene, mens Venstre hadde satt av hele 326 millioner kroner ut over regjeringens forslag. Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) er likevel tilfreds med utfallet:

– Det lå allerede inne en økning fra regjeringspartiene, så vi er fornøyde med en ytterligere økning på 70 millioner, sier Kjenseth.

Ikke øremerket
Ettersom én ny stilling anslås å koste 700 000 kroner, er 70 millioner kroner nok til å finansiere rundt hundre nye stillinger. Imidlertid er dette frie midler, som betyr at kommunene i prinsippet kan bruke dem til andre formål.

– Vi skulle ønske at disse pengene var øremerket. Hvis vi får tilbakemelding om at de ikke brukes til dette formålet, er det noe vi vil komme tilbake til i revidert statsbudsjett til neste år. Vi mener dette er et viktig tiltak for å demme opp for både somatiske og psykiske lidelser gjennom tidlig innsats, sier Olaug Bollestad (KrF) i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Mer til ideelle aktører
Bollestad peker på sterkere involvering av ideell sektor som et overordnet trekk ved KrFs helsebidrag til statsbudsjettet. For øvrig viser hun til økt satsing på forebygging av abort, lindring ved livets slutt, psykisk helse og rus.

– Vi har øremerket 100 millioner kroner til rusarbeid i kommunene, slik at disse pengene ikke skal forsvinne i det store sluket. Dette er et område der vi ligger etter, med noen av de tyngste helseutfordringene vi har, sier hun.

Førstelinje og innovasjon
Ifølge Kjenseth er Venstres viktigste helsebidrag til budsjettet styrking av førstelinja og mer innovasjon i helsevesenet.

– Vi har bidratt til å styrke førstelinja, særlig for barn og unge og innen psykisk helse og rus. I tillegg har vi satt av penger til velferdsteknologi og forskning på psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser, sier han.

Slik blir helsebudsjettet
Her er de øvrige helsepostene i budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene:

• 30 millioner til frivillig arbeid innen rus og psykisk helse
• 30 millioner til et nasjonalt prosjekt innen velferdsteknologi
• 10 millioner til forskning på muskel- og skjelettlidelser, samt psykiske lidelser
• 10 millioner til oppsøkende behandlingsteam for alvorlig psykisk syke
• 10 millioner til Fontenehuset (arbeidsfellesskap for personer med psykiske lidelser)
• 9 millioner Kompasset-tilbud (lavterskeltilbud for barn og unge fra alkoholiserte hjem), prosjektstøtte rettet mot innvandrerkvinner i regi av Diabetesforbundet og bevilgning til NM-avholdshotellene (rusfrie arenaer for ungdom)
• 8 millioner til kompetansetiltak lindrende enheter
• 5 millioner til etablering av sex- og samfunnssentre i samarbeid med helsestasjoner for ungdom
• 2 millioner til ettervern innen rus og psykisk helse
• 2 millioner i prosjektmidler til Senter for alders- og sykehjemsmedisin
• 2 millioner til abortforebyggende tiltak i regi av Amathea
• 2 millioner til Verdighetssenteret (nasjonalt kompetansesenter for eldreomsorg)
• 1,5 millioner til prosjektet «Snakk om mobbing»
• 1 million til økt rekruttering av blodgivere