Mannlige leger mer fornøyd med pasientsikkerheten

Pasientsikkerhetskultur handler om i hvilken grad helsearbeidernes holdninger, prioriteringer, handlinger og rutiner, bidrar til å forebygge uønskede hendelser og pasientskader. 

I en ny studie har forskere ved Universitetet i Bergen og Pasientsikkerhetsprogrammet ”I trygge hender” undersøkt pasientsikkerhetskulturen blant ansatte ved syv legevakter og 17 fastlegekontorer i Norge. De syv legevaktene er representative for hele landet, fastlegekontorene er et utvalg i Sogn og Fjordane. Undersøkelsene er gjort ved hjelp av den norske versjonen av spørreskjemaet Safety Attitudes Questionnaire. 

– Vi fant at ved legevakter skåret sykepleiere høyere enn leger, og eldre helsearbeidere høyere enn yngre på flere av pasientsikkerhetsfaktorene, sier Gunnar Tschudi Bondevik, fastlege og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Han er hovedforfatter av studien.  

Undersøkte fem faktorer
De fem ulike faktorene som ble undersøkt var teamarbeid, sikkerhetsklima, syn på ledelse, jobbtilfredshet og arbeidsforhold. 

Årsaken til forskjellene mellom sykepleiere og leger ved legevakter, tror forskerne kan skyldes at sykepleierne har et sterkere forhold til legevakten som sin arbeidsplass fordi mange har det som sin faste arbeidsplass. De fleste legene arbeider som fastleger på dagtid, og har legevakt kun som i form for bijobb. 

Både blant sykepleiere og leger, fant forskerne ut at det var forskjell mellom de yngre og de eldre ansatte ved legevaktene. 

– De eldre kan føle seg tryggere i legevaktsettingen, og dermed oppleve pasientsikkerheten som bedre. Det kan også være slik at de yngre er mer våkne og kritiske, og ser ting på legevakten som de mener burde vært bedre, sier Bondevik. 

Kvinner mer kritiske
Ved legevaktene fant forskerne ingen forskjell mellom kjønnene, men dette oppdaget man ved fastlegekontorene. Her skåret mannlige helsearbeidere høyere enn kvinnelige helsearbeidere på alle pasientsikkerhetsfaktorer unntatt jobbtilfredshet. Det gjaldt etter at dataene ble korrigert for alder og profesjon. 

– Det kan virke som om kvinner på fastlegekontor i større grad enn menn ser  risikofaktorer i forhold til pasientsikkerhet. Det kan også hende at kvinner er mer bekymret for pasientsikkerheten og at de i større grad gir uttrykk for dette.  

Mer fornøyd hos fastlegene
Forskerne fant også en forskjell mellom helsearbeidere ved fastlegekontorer og helsearbeidere ved legevakter. Ansatte ved legekontorene var generelt mer tilfreds med pasientsikkerheten enn hva som var tilfellet for dem som jobbet ved legevaktene. 

– Dette kan skyldes at legevaktjobben innebærer større risiko for å gjøre feil fordi man i mindre grad kjenner pasientene, at det ofte er en større andel akutt syke, travlere og begrenset med støttefunksjoner. I tillegg foregår arbeidet på kveld og natt, noe som øker risikoen for å gjøre feil, sier Bondevik.  

Starter nasjonal undersøkelse
Undersøkelsen vil testes i et pilotprosjekt i Tønsberg kommune, før man vurderer å gjennomføre undersøkelsen nasjonalt.
Det er et samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ved Uni Research Helse, Forskningsgruppe for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og Pasientsikkerhetsprogrammet i Helsedirektoratet.