Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Lytter noen til deg?

Hvorfor skal ikke leger trene på god kommunikasjon - på samme måte som når de trener på operative teknikker? Ved Ahus gjør vi det.

Publisert: 2014-09-08 — 11.49 (Oppdatert: 2015-05-09 — 08.45)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

Bjarte Reve, kommunikasjonsdirektør ved Akershus universitetssykehus

NÅR HØRTE DU sist en presentasjon som berørte både hjertet og hjernen din? Når tenkte du at denne presentasjonen faktisk lærte deg noe nytt - noe som gjør at du blir litt klokere og ser verdenen med andre øyne. Jeg tror det er for sjelden. Vi som formidlere må trene på dette; det er ikke enkelt.

Unge forskere har begynt å trene på forskningsformidling. De innser at god forskning har liten verdi hvis den ikke gjøres kjent, deles og anvendes. Forsker Grand Prix, i regi av Norges Forskningsråd, er et godt eksempel. Men dette er dessverre unntaket. Ofte «drepes» vi av kjedsomhet under powerpoint-presentasjoner.

FORMIDLINGSEVNE. Jeg var på Harvard Kennedy School i mai, og noe som skiller Harvard fra andre universitet, er ikke nødvendigvis kvaliteten på forskningen, men evnen akademikerne har til å formidle budskapet. Det er ofte denne egenskapen som gir dem tenure, fast ansettelse ved Harvard.

Hver forelesning ved Harvard er bygget opp som en dialog, men først presenterer professoren sin forskning på cirka 20 minutter. De begynner med en hypotese som de underbygger med tre argumenter. Hovedpoenget de ønsker studentene skal sitte igjen med, tas først. Alle begynner foredraget med en historie fra eget liv, eller en historie de selv har opplevd. Så kommer det tre forskningsbaserte argumenter, som underbygger deres hypotese.

NYTT PERSPEKTIV. Deretter åpnes det for debatt med studentene, som kan rive og slite i argumentene. Ofte kommer man klokere ut av forelesningen - med kunnskap som gjør at du ser verdenen i et nytt perspektiv.

Hva er så min historie? Hva brenner jeg for? Min onkel døde av lungekreft når jeg var ung og gikk på barneskolen. I 2007 mistet vi et annet medlem i storfamilien av kreft i bukspyttkjertelen. Det å oppleve hvordan sterke mennesker svinner hen til sykdommen - og hva kreften har gjort med meg - har motivert meg til å jobbe med noe som jeg opplever som meningsfylt, å skape et bedre helsevesen.

Ved Ahus ønsker vi å forbedre opplevelsen av å være pasient og pårørende på sykehus. Det er ofte andre ting enn direkte feil i pasientbehandlingen som gjør at pasienter og pårørende klager etter sykehusopphold. Det kan være pasienter som ikke opplever å bli møtt på en verdig måte, eller at det har vært dårlig kommunikasjon mellom behandler og pasient.

4 GODE VANER. Ved Ahus trener vi leger og sykepleiere i god klinisk kommunikasjon. Kurset «4 gode vaner» på 20 timer har dokumenterte effekter. Professor Pål Gulbrandsen ved Universitetet i Oslo (UiO) har vist at de fleste legene som deltar på kurset, viser gunstig atferdsendring i deres kommunikasjon med pasientene. Tre år etter svarer legene at kurset varig forbedret deres kommunikasjonsatferd.

I dag er det lite trening i kommunikasjon på legestudiet, og når studentene begynner i turnus, tar de gjerne etter mer erfarne leger uten slik utdanning. Hvorfor skal ikke leger trene på god kommunikasjon slik de trener på operative teknikker? Ved Ahus gjør vi det.

MOTIVASJON. TED Talks har blitt en oppskrift på hvordan virkelig gode presentasjoner gjennomføres, og viktige ideer deles over hele verden (Ted.com). Det som kjennetegner alle TED talks, er at formidleren er brennende engasjert i et tema. Et eksempel er professor Larry Smith fra University of Waterloo. Han har i en lang karriere irritert seg over at elevene hans kaster bort talentet sitt og ikke bruker det best mulig i yrkeslivet. De får ikke den beste mulige karrieren fordi de velger ut ifra det Larry Smith mener er feile motivasjonsfaktorer. De velger yrker etter status og penger, uten å tenke igjennom hva som virkelig motiverer dem.

«Den eneste måten» og virkelig få en god karriere er å velge å jobbe med det du brenner for, det du er engasjert i», sier Smith. (Sjekk gjerne opp professor Larry Smiths TED talk med disse søkeordene på nettet: «Why you will fail to have a great career».

PERSONLIG VINKLING. Forskere ved Princeton University har vist at hjernen vår er mer aktiv og engasjert når vi lytter til en historie. En omfattende powerpoint med mye tekst aktiverer en mye mindre del av hjernen enn når vi lytter til en historiefortelling.

De mest populære TED talks begynner alltid med en personlig historie. Det samme gjelder i arbeid med mediene. Skal du bli sitert, er det en personlig historie som gjelder. Det må være et case, noe som kan huskes og som engasjerer.

GODE TIPS. Her er noen råd for å bli bedre til å presentere:

- Hva er nytt i presentasjonen? Hva skal publikum huske?

- Skriv ut tittelen på presentasjonen i et kort format!

- Hva er ditt hovedargument/hypotese?

- Underbygg hovedargumentet med fakta! Bruk gjerne formatet med tre argumenter som underbygger din hypotese.

- Start gjerne med en personlig historie, eller en historie som underbygger presentasjonen din.

- Prøv å holde deg til 15-18 minutter. Det er lenge nok til å underbygge argumentene, og kort nok til at folk hører etter.

- Tren! Det er de som trener best på kommunikasjon, som blir best.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2014

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!