Hvorfor gir ikke kostholdsrådene mindre overvekt og bedre helse?

Erik Hexeberg, lege, dr.med., spesialist i indremedisin og leder av Kostreform for bedre helse
I 50 ÅR har vi fått høre at vi må spise mindre fett for å unngå å bli fete - og for å unngå hjerte- og karsykdommer. Vi er blitt anbefalt å skjære randen av svinekotelettene, spise kyllingfileter uten skinn og kun spise magre meieriprodukter. Disse rådene om å unngå fett og heller spise karbohydrater i form av poteter, grovt brød, kornblandinger og mye frukt og grønnsaker, har ikke vært unike for Norge. Rådene er skapt gjennom internasjonal konsensus blant eksperter.
Det må være en skuffelse for disse ekspertene å lese den nylig publiserte rapporten fra «The Global Burden of Disease Study 2013» (1). I de siste 33 årene har vekten bare gått en vei - oppover - i alle de 188 landene som er inkludert i analysen. I Norge er nå 58,4 prosent av menn over 20 år overvektige med en kroppsmasseindeks (KMI) på over 25, og 19,1 prosent har fedme (KMI > 30). For kvinner er tilsvarende tall på 47,3 og 18,0 prosent.
NOE SOM ER FEIL? Til tross for at utviklingen bærer galt av sted alle steder, er det få som stopper opp og spør om rådene som har blitt gitt, er riktige. Når utviklingen er til det verre i alle land - «no national success stories have been reported in the last 33 years» - bør en spørre seg om det kan være noe feil med rådene.
Både globalt og nasjonalt er holdningen at befolkningen ikke følger rådene de får, og at det trengs mer informasjon for å sikre at kostholdsrådene blir implementert. For eksempel var en av de viktigste begrunnelsene for Samhandlingsreformen at kommunene ikke gjorde nok for å forebygge sykdom.
Nå skal kommunene få ansvaret, men basert på de statlige retningslinjene om å «spise sunt», som ifølge de statlige rådene betyr å spise 50-60 prosent av energien som karbohydrater og unngå fett så godt en kan.
FETTET. Mye av begrunnelsen for å unngå fett, var opprinnelig knyttet til at en mistenke at økt inntak av fett medførte økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Imidlertid konkluderte Nasjonalt råd for ernæring, i sin rapport fra 2011, at det ikke var noen sammenheng mellom totalt inntak av fett og hjerte- og karsykdom (2). I en årrekke har vi fått høre at det var viktig å redusere det gjennomsnittlige energiforbruket fra fett fra 40 prosent, som det var på 1970-tallet, til 30 prosent.
Dette mantraet har fulgt oss frem til mars i år, da Helsedirektoratet anbefalte at totalt inntak av fett bør utgjøre mellom 25 og 40 prosent av energiinntaket (3). Den øvre grensen på 40 prosent er kun begrunnet i summen av anbefalingene av mettet, enumettet og flerumettet fett.
Helsedirektoratet har altså i en årrekke sagt at det var tvingende nødvendig å redusere fettinntaket fra 40 til 30 prosent av energiinntaket. De har til og med gitt den oppnådde nedgangen fra 40 til 35 prosent en del av æren for reduksjon av hjertedødeligheten. Men nå er det plutselig greit med 40 prosent likevel. Og så skal helseministeren redusere inntaket av fett, sukker og salt.
KARBOHYDRATENE. En annen begrunnelse for å anbefale lite fett og mye karbohydrater, var at en trodde at en kun ble fet av å spise fett, og at en ikke la på seg av å spise karbohydrater. Det offisielle ernæringsmiljøet var helt frem til omkring 2000 overbevist om at inntak av mye karbohydrater ikke ville resultere i fedme (muntlig meddelelse av professor Birger Svihus).
I dag vet vi bedre: Leverens og fettcellenes «de novo lipogenese» sørger for at overskudd av karbohydrater blir omdannet til fett.
Insulinutskillelse fra bukspyttkjertelen skyldes i all hovedsak inntak av karbohydrater. Insulin virker ikke bare på blodsukkeret, men stimulerer også til fettlagring. Et høyt insulinnivå gjør at vi legger på oss og har problemer med å gå ned i vekt. Så hvorfor skal vi da spise mye karbohydrater?
I Stortingsmeldingen om folkehelse fra 2013 er det ikke diskutert hva som er et sunt kosthold - det dreier seg kun om hvordan dette kostholdet skal implementeres (4). Hva om de gjeldende rådene fører til fedme og sykdom? Betyr en mer effektiv implementering da at samfunnet i enda større grad påfører innbyggerne fedme og sykdom? Vi er vant til å snakke om legepåført sykdom - iatrogen sykdom. Kanskje vi burde innføre begrepet myndighetspåført sykdom?
Det vitenskapelige fundamentet for folkehelsearbeidet er høyst sannsynlig feil. Helseministeren bør tenke seg om før han iverksetter tiltak som høyst sannsynlig vil påføre befolkningen overvekt, fedme og sykdom.
Referanser:
1)Ng M et al. Global, regional and national prevalence of owerweight and obesity Lancet online 29. mai 2014.
2) Kostråd for å fremme folkehelsen. Nasjonal råd for ernæring 2011.
3) Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet 2014.
4) Stortingsmelding 34 (2012-2013). Folkehelsemeldingen.
Oppgitte interessekonflikter:
Erik Hexeberg driver sammen med sin kone, Sofie Hexeberg, Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika. Sammen med andre partnere driver de lavkarboklubben.no og holder livsstilskurs i Spania
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2014