Mistenker diabetes-overbehandling

Stadig flere eldre over 60 år får diabetes (Guariguta, 2014). Mange av sykehjemspasientene med diabetes har gjerne tilleggs-sykdommer og bruker generelt mange legemidler. 

–Til nå vet man lite om hva slags oppfølging disse pasientene får. Det at mange allerede bruker mange ulike medikamenter og at de har flere diagnoser, gjør utredning og behandling av disse pasientene vanskelig, sier stipendiat Lillan Mo Andreassen ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Hun er førsteforfatter av studien.   

– Urovekkende lave verdier
I studien deltok diabetespasienter ved 19 sykehjem i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Totalt inngikk hundre pasienter i studien. Forskerne hadde informasjon om kjønn, alder, bruk av diabetes-medikamenter, og glukose målt ved fingerstikk (vanlig blodsukker) siste 4 uker og HbA1c-verdier (langtidsblodsukker) de siste 12 måneder kortsiktig og langsiktig blodsukker-verdier. Dataene ble hentet ut i 2012. Av 742 pasienter, hadde 116 diabetes. Det utgjør 16 prosent. 

– Vi fant at hele 60 prosent av pasientene som hadde fått målt blodsukkeret de siste fire ukene, hadde en eller flere episoder med urovekkende lave blodsukkerverdier, sier Andreassen. 

Hun forklarer at verdiene tilsvarte hypoglykemi, det vil si at pasienten hadde blodsukker under 4 mmol/L, eller at pasientene sto i fare for å få hypoglykemi, definert som at pasienten hadde fastende blodsukker under 6 mmol/L. 

– Kan gå inn i koma
Symptomer på hypoglykemi kan være for eksempel skjelvinger, hodepine, blekhet, svimmelhet og forvirring.  

–Dette er gamle og skrøpelige pasienter, og det kan være vanskelig å oppdage kliniske symptomer. I verste fall kan man gå inn i koma når man har så lave verdier. 

Andreassen tror det høye antallet med lavt blodsukker, kan ha sammenheng med medisineringen av pasientene. 

– Vi så at tre av fire diabetespasienter ble behandlet med legemidler. Halvparten av alle pasientene fikk insulin. Insulin har den bivirkningen at det i for store mengder kan gi for lavt blodsukker. De lave verdiene kan bety at det er en overbehandling av diabetes ved sykehjem, sier Andreassen.

Målte sjeldnere enn anbefalt 
Også når det gjaldt langtidsblodsukker, scoret mange av pasientene farlig lavt. 46 prosent hadde lavt langtidsblodsukker med en verdi på under sju prosent. 

– Det er ikke anbefalt. Det fører til større risiko for hypoglykemi og for tidlig død (Currie et al., 2010).

Det er anbefalt at langtidsblodsukkeret bør måles hver tredje måned, ifølge nasjonale faglige retningslinjer. 

– Vi fant at over femti prosent av de som hadde fått målt langtidsblodsukker i løpet av siste år, kun hadde fått gjort dette en gang i løpet av siste tolv måneder og ikke oftere som anbefalt, sier Andreassen. 

23 prosent av pasientene hadde ikke fått målt langtidsblodsukker i løpet av siste år. 

– Langtidsblodsukkeret er et mål på hvor stor prosent av hemoglobinet i de røde blodcellene som har bundet til seg sukker. De røde blodcellene har en levetid på omtrent tre måneder og det er derfor viktig å ta denne målingen oftere enn en gang i året, for å få et mål på pasientens gjennomsnittlig blodsukkernivå. 

Etterlyser mer kunnskap 
Andreassen peker på at det har vært lite informasjon om og fokus på denne pasientgruppen. 

– I de nasjonale retningslinjene for diabetes fra 2009 sto det ingenting om diabetespasienter ved sykehjem. I 2012 kom en egen fagprosedyre for diabetespasienter ved sykehjem, men denne tror jeg er lite kjent ute på sykehjemmene foreløpig, sier Andreassen. 

Hun håper flere som jobber ved sykehjem vil gjøre seg kjent med den norske fagprosedyren  http://www.helsebiblioteket.no/microsite/fagprosedyrer/fagprosedyrer/_attachment/147141?_ts=13b47a27f73 og også internasjonale veiledere http://www.idf.org/guidelines/managing-older-people-type-2-diabetes.  

Nedsatt funksjon ga mindre medisiner
Et annet funn i studien var at man kunne se at pasienter med nedsatt kognitiv funksjon hadde mindre sannsynlighet for å få legemidler, sammenlignet med de andre. 

– Men de hadde samme blodsukkernivå som de andre pasientene, så de fikk ikke dårligere behandling. Dette kan kanskje bety at pasientsikkerhetskampanjen, som blant annet hadde fokus på tryggere og riktigere medisinering i sykehjem, har virket, sier Andreassen. 

De som ble definert som pasienter nedsatt kognitiv funksjon i denne studien var pasienter som ikke inngikk samtykkeerklæringen selv. 

Studien er finansiert av Norges forskningsråd.

Interessekonflikter: Lillan Mo Andreassen har ingen interessekonflikter.