- Vent med å kutte navlestrengen

Jordmor Elisabeth Sæther ved Kvinneklinikken i Helse Møre og Romsdal  har sammen med kolleger utarbeidet en ny prosedyre som skal gi nyfødte den beste starten på livet. Prosedyren, som er basert på siste forskning, er godkjent av Kunnskapssenteret og tilgjengelig for andre sykehus som vil ta den i bruk.

­- Det nye er at vi venter med avnavling også for de barna som er dårlige, for eksempel av oksygenmangel, ved fødselen. Selv om barnet er slapt venter vi minimum ett minutt før vi klipper navlestrengen samtidig som vi setter i gang hjelpetiltak. For å spare tid, for eksempel hos premature, kan man alternativt melke navlesnoren for at blodoverføringen skal skje raskere, sier jordmor Elisabeth Sæther til Dagens Medisin.

- Ha is i magen
Hun forteller at mange barn som man trodde kom til å trenge gjenopplivning, kommer seg raskt ved hjelp av blodoverføringen fra navlestrengen.

- Ved å ha litt is i magen kan vi spare disse barna for unødvendige hjelpetiltak, som potensielt også kan medføre skade på lungene, påpeker Sæther.

Frem til 2009 var det vanlig å klemme av navlestrengen rett etter fødselen for å få tatt blodprøve. Sæther sammenligner dette med å koble en pasient fra respirator – uten å vite om han kan puste selv.

Les også: Usikre prøver fra navlestrengen

Varierende praksis
Etter hvert som det er blitt bedre kjent at sen avnavling er gunstig for nyfødte har stadig flere fødeavdelinger lagt om praksisen, men da hovedsakelig for friske, fullbårne barn. De dårlige barna har raskt fått navlestrengen kuttet, for så å bli flyttet til et arbeidsbord for gjenopplivning.

- Fremdeles er det slik at mange av de barna som virkelig trenger sen avnavling, ikke får det. Det er typisk at barna som blir forløst med tang eller sugekopp blir avnavlet med en gang, selv om de har størst nytte av den ekstra blodmengden, sier hun.

Går glipp av jern
- Hvorfor er det så viktig med sen avnavling også for de dårlige barna?

- Ved tidlig avnavling går barnet glipp av en tredjedel av potensiell blodmengde fra morkake og navlesnor, og for premature barnet er tapet enda større. Disse barna blir dermed født med lavt blodtrykk, lav mengde røde blodceller som skal frakte oksygen, og færre stamceller som kunne bidratt til reparasjon av eventuelle skader. Vi vet også at jern, som blodet inneholder, er avgjørende for optimal hjerneutvikling, sier jordmoren.

- Sen avnavling er et enkelt tiltak for å gi barna en bedre start på livet, som ikke koster annet enn tålmodighet, påpeker hun.

Leger gjør som de alltid har gjort
Den nye prosedyren ble innført i Helse Møre og Romsdal i februar i år, og Sæther har undervist personalet ved alle fødeavdelingene. Men fortsatt henger det igjen gammel praksis hos noen leger, sier hun.

- Det er en utfordring at leger som er med på forløsning, handler slik de alltid har gjort; nemlig å kutte snoren med en gang. Så vi har fortsatt en opplæringsjobb å gjøre, sier Sæther, som oppfordrer alle andre sykehus til å ta tak i dette.  

- Dette er så viktig, så vi må slutte å gripe inn i naturens gang uten grunn. Det er lettere å gjenopplive et barn med høyere blodtrykk og større blodmengder.

Det eneste klare unntaket fra sen avnavling er hvis morkaken er løsnet, og forbindelsen mellom mor og barn allerede er brutt, forteller Sæther. Da kan navlesnoren melkes for å få med restene av blodet. Andre unntak, basert på erfaring, er barn med fra før økt risiko for gulsott og/eller polycytemi.