Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Om å blande kortene i omskjæringsdebatten

Det ville være opplysende om prioriteringseksperten Ole Frithjof Norheim kunne vise hvordan han etisk vil forsvare at omskjæring av guttebarn gjøres til en integrert del av den offentlige helsetjenesten i Norge.

Publisert: 2014-02-10 — 10.53 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.10)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, Senter for medisinsk etikk, UiO

PRIORITERINGSEKSPERT og professor i medisinsk etikk, Ole Frithjof Norheim, forsøker i Dagens Medisin (1/2014) å svare på kritikken flere har rettet mot hans forsvar av omskjæring av guttebarn i DM (20/2013).

Som teolog og medisiner finner jeg det interessant å kommentere Norheims sammenblanding av medisinske og teologiske argumenter. Han hevder det «finnes grundig oppsummert medisinsk kunnskap som tilsier at inngrepet samlet sett har en positiv medisinsk gevinst sammenlignet med risiko og ulemper».

UENIGHET. Som medisiner vet Norheim meget godt at det eksisterer stor uenighet blant fagfolk om grundigheten og uhildetheten i disse såkalte kunnskapsoppsummeringene. I tillegg vet han at det ikke ville være nødvendig med et slikt inngrep på åttende dag av guttebarns liv for eventuelt å oppnå de helsegevinstene han sikter til, det vil si forebygging av hiv-smitte.

Det er ingen som helst grunn til å tro at seksuell debutalder for omskårne menn er vesensforskjellig fra andre menns.

INGEN FORSKJELL. I siste del av sitt tilsvar forsøker Norheim seg som teolog: «Muslimer har ingen religiøst begrunnet tidsfastsettelse for omskjæring av gutter». Det medfører muligens riktighet at det bare er jøder som opererer med åttende dag som absolutt dato, men også muslimer begrunner omskjæring av guttebarn med referanse til Guds pakt med Abraham, det vil si den person både jøder og muslimer - og også kristne - regner som sin stamfar.

Religiøst sett er det derfor ingen forskjell på jøders og muslimers begrunnelse for sin praksis ettersom omskjæring på åttende dag er en felles normativ referanseramme for jøder og muslimer.

JENTER. Hva så med omskjæring av jenter? Norheim hevder at dette ikke er religiøst begrunnet. Hadde han satt seg bedre inn i den litteraturen som eksisterer om disse praksisene, ville han ha vært mindre bastant.

Fakta er følgende: Omskjæring av jenter forekommer først og fremst blant muslimer, men eksisterte før islam, og den minst mutilerende form for omskjæring - fjerning av forhuden på klitoris - praktiseres i dag også blant koptiske kristne i Egypt og Sudan.

Det medfører riktighet at det ikke finnes tekstlig belegg for slike praksiser i Koranen, men samtidig er det et faktum at i land med høy prevalens av omskjæring av jenter, i Mali, Eritrea, Mauritania, Guinea og Egypt, begrunnes slike praksiser nettopp med at religionen krever det, noe både Unicef og Amnesty International har påpekt.

SOM KORTHUS. Norheims argument om at det foreligger tungtveiende argumenter, både medisinske og religiøse, for å tillate omskjæring av guttebarn på åttende dag, mens det samtidig er i samsvar med verdigrunnlaget i en liberal rettstat «å opprettholde forbudet mot alle former for rituell omskjæring av jenter», faller derfor sammen som et korthus.

Til sist: Det ville være opplysende om prioriteringseksperten Norheim kunne vise hvordan han etisk vil forsvare at omskjæring av guttebarn gjøres til en integrert del av den offentlige helsetjenesten i Norge.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2014

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!