Muligheter21

Arbeidet er initiert av regjeringen ved Helse- og omsorgsdepartementet.
Leser man de fem nedsatte arbeidsgruppenes foreløpige delrapporter, som ligger åpent ute på nett, finner man raskt ut at dette er de store mulighetenes felt: Norge har alle forutsetninger til å lykkes innen helse- og omsorgsområdet. Foreløpig er mange muligheter ikke tatt i bruk.
SÆRLIG er mangelen på suksess innen næringsutvikling påfallende. Gruppen som arbeider med dette området, forklarer den uteblitte suksessen omtrent slik: Norge mangler kultur for helse- og omsorgsinnovasjon. Vi har en rekke sterke forskningsmiljøer, men de samarbeider for lite med næringslivet. Næringsaktørene er dessuten «overraskende lite» i samspill med forskningsmiljøene – til tross for at kunnskap og forskning er blant fundamentene for bransjen. Dette forklares med svake tradisjoner for «et aktivt samspill» mellom forskere og næringsliv her til lands, ifølge arbeidsgruppen.
Mens forskning er en integrert del av helseforetakenes virksomhet, mangler innovasjon tilsvarende fokus. Når først et samarbeid mellom akademia og næringsliv blir etablert, «kan det ofte være et problem at partene har ulike forventinger til roller, rettigheter og bruk av forskningsresultater og immaterielle verdier», heter det i delrapporten.
BÅDE Danmark og Sverige har et bedre klima for samspill mellom offentlig og privat sektor innen helse og omsorg. Skal man lykkes med kommersialisering av forskning, trenger man aktører som kan, og som har kapital til å kommersialisere kunnskapen. Men ikke minst, det kreves «forståelse og aksept fra forskningsmiljøene og sektoren om at innovasjon og kommersialisering er avgjørende for verdiskaping».
I Norge er innovasjonssystemet innen helse og omsorg «svakt utviklet og innovasjonskulturen er umoden», ifølge HelseOmsorg21-gruppen for næringsutvikling.
VITENSKAPELIGE fremskritt krever talent, teft, arbeidsinnsats og utholdenhet. I ukene før jul var salget av Algeta til den tyske legemiddelgiganten Bayer for over 17 milliarder kroner en av de store sakene i norske medier. Det går lang tid mellom hver gang det utvikles legemidler i verdensklasse fra Norge. Man kan ikke vedta seg til verdenssuksesser. Likevel kan sterkere og mer velutviklede strukturer for innovasjon, næringsutvikling og kommersialisering, øke sannsynligheten for nye Algeta-eventyr.
Det pågår et paradigmeskifte i hvordan diagnostikk og legemidler utvikles. De globale «big pharma»-selskapene utvikler i stadig mindre grad nye medikamenter i interne forsknings- og utviklingsenheter. Det nye er at de søker samarbeid med eksterne forskningsgrupper, noe Algeta-oppkjøpet er et eksempel på. Denne trenden åpner nye muligheter for Norge: Vi mangler globale legemiddelgiganter, men har sterke forskningsmiljøer og en rekke lovende bedrifter i oppstartfasen.
DE menneskelige og økonomiske forutsetninger for å skape suksess innen helseinnovasjon, er til stede. Ikke minst har Norge bygget opp biobanker og helseregistre med bedre infrastruktur, kompetanse og rutiner enn mange av våre konkurrenter.
Helse og omsorg handler selvsagt om mer enn bare næringsutvikling. Behovene for nye leveveier etter oljen gjør det imidlertid påkrevd å satse på de ubenyttede mulighetene som finnes innen innovasjon og kommersialisering av medisinsk forskning. Dette vil tjene behovene til offentlig sektor, gi bedre forskning og økt verdiskapning i næringslivet.
Leder, Dagens Medisin 01/2014