PSA-testing har økt med 120 prosent

–  Fastlegene ser ut til å ha vansker med å la være å etterkomme pasientenes ønske om testing, skriver forfatterne av en ny studie.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Det har vært en betydelig økning av testing for prostataspesifikt antigen (PSA) i blod i Norge fra 1999-2011, viser en studie publisert i Tidsskrift for Den norske Legeforening.
Fastlegers holdning til testing
Til tross for at helsemyndighetene anbefaler restriktiv bruk av PSA-testing, har bruken økt med 120 prosent.
I 2011 ble 45 prosent av alle menn over 40 år testet. Likevel har ikke dødeligheten gått ned.
Førsteforfatter av studien Hans Johan Breidablik, og medarbeiderne beskriver i studien den fylkesvise utviklingen i antallet PSA-prøver i perioden 1999 – 2011, og setter dette i sammenheng med insidensen av prostatakreft og ratene for prostatakreftkirurgi.
De har også undersøkt fastlegenes holdninger til PSA-testing og deres praksis.
– Fastlegene ser ut til å ha vansker med å la være å etterkomme pasientenes ønsker om testing, og finner det vanskelig ikke å henvise videre ved forhøyede verdier, skriver forfatterne.
 – Våre funn tyder på at fastlegene trenger hjelp fra helsemyndigheter og opinionspåvirkere, for eksempel urologiske spesialister, for å demme opp for pasient- og pårørendeforventninger. Helselovgivningen i de siste tiår er i økende grad preget av krav om informert samtykke og delaktighet i beslutninger knyttet til utredning og behandling.
  – Det er utviklet metoder for dialog om slike beslutninger og det er også utviklet dataverktøy der leger og pasienter kan få hjelp med å synliggjøre sine preferanser og de dilemmaer som er knyttet til medisinske og kirurgiske prosedyrer – «shared decision making», skriver de.
Breidablik og kollegene konkluderer i studien med at det har vært en kraftig økning antall i PSA-tester i Norge – uten at dette har påvirket prostatakreftdødeligheten.
- Må informere pasientene
Nå anbefaler de at man er tilbakeholdne med både PSA-testing og behandling av prostatakreft.
For å få bukt med overdiagnostisering og overbehandling foreslår de at aktuelle pasientgrupper skal få balansert inofrmasjon og at man må øke etterlevelsen av de nasjonale retningslinjene for ÅSA-testing.
De foreslår også en mer avventende holdning til aktive behandlingstiltak og bruk av høyere grenseverdier for PSA.
I Norge har det vært bred enighet om å advare mot ukritisk bruk av PSA-testing til screening, og i  2001 laget Helsedirektoratet en informasjonskampanje rettet mot allmennleger og urologer.
I Tidsskriftets leder skriver professor Anders Angelsen at det ikke så langt er påvist noen reduksjon i totaldødeligheten etter PSA-screening.
–    Dette faktum, sammen med nedsatt livskvalitet hos dem som blir unødig behandlet, gjør at PSA-screening av friske menn ikke anbefales, verken av det internasjonale fagmiljøet av urologer og onkologer,  eller av helsemyndighetene. Mange menn vet at testen kan avsløre prostatakreft i et tidlig stadium. Imidlertid er sannsynligheten stor for at langt færre vet at økt testing fører til at flere får en kreftdiagnose – og behandling – uten at det innebærer lavere dødelighet, skriver han.

Powered by Labrador CMS