Mangler insentiv for kreftmedisinbruk

Han var én av tre som hadde oppspill til debatten på DM Arena fagseminar om norsk kreftbehandling og prioritering.
Lund viste til finansieringsordningen som gjør at kostbare kreftlegemidler i tablettform kan forskrives over individuell refusjon og betales av Folketrygden, mens det er sykehusene som betaler for kreftmedisiner som må gis som infusjon.
– Det hjelper ikke med gode prioriteringer hvis de sendes over til en helseforetaksstruktur som ikke har insentiv til å ta i bruke disse legemidlene, sa Henrik Lund.
Skjærer unna prioriteringene
Han viste blant annet til at Norge er på forbrukstoppen i Europa på legemidler for hjerte- og karsykdom, og at noe av forklaringen kan være at de finansieres over Folketrygden.
– Slik skjærer de unna prioriteringene som må gjøres for legemidler som finansieres over sykehusene, sa Lund.
Det er ikke noe krav om kostnadseffektivitet eller anbefaling i nasjonale retningslinjer ved innvilging av individuell refusjon.
– En slik ordning ødelegger legitimiteten til handlingsprogrammene, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.  Hun mener det også bidrar til sosial ulikhet: – Det vil alltid være noen leger som ikke tar seg tid til å søke om individuell refusjon, og det er ikke alle pasienter som kjenner til denne muligheten.
For snevre parametre
Administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem satt i panelet under debatten. Hun mener dagens finansiering er for dårlig.
– Hvis legemiddelet er en tablett, er den tilgjengelig for alle. Det er en fundamental svikt i finansiering av legemidler.
Bekkemellem var også opptatt at manglende oppmerksomhet rundt muligheter fremfor begrensninger. 
– Hele debatten burde handle om mulighetene for å gi bedre pasientene bedre behandling, og det er oppsiktsvekkende hvor fraværende det er. Parametrene som myndighetene bruker er for snevre. Vi legger stein på stein for å gi bedre behandling, og så handler alle diskusjoner om pris. Mye av debatten må handle om å være ærlig, hvis vi ikke skal bruke mer penger enn vi gjør i dag, må politikerne ta ansvar for det, påpekte Bekkemellem.
Må bruke mer på helse
Statssekretær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet var klar på at vi trenger å bruke mer penger på helse.
– Vi trenger mer ressurser til helse fremover. Er en del vanskelige politiske valg, folk flest er mot kreft,men vil ikke ha restriksjoner på kost. En del beslutninger må vi overlate til sykehusene, vi som politikere må sørge for at sykehusene har nok penger til å gjøre kloke valg.
Leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, Bent Høie (H), mener at vi må over på en annen helsemodell hvis vi skal bruke mer penger på helse. Men hvor mye, svarte han ikke på.
– Det er umulig å svare på hvor mye mer. Det grunnleggende spørsmålet er hvilken samfunnsmodell vi ønsker, sa Høie.
QALY et dårlig mål
Hva er de største utfordringene akkurat nå? spør redaktør Markus Moe i Dagens Medisin. Det synes divisjonsdirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet det er vanskelig å svare på.
– Det var et vanskelig spørsmål. Hvis jeg svarer som medlem av Prioriteringsrådet, tror jeg ikke vi kommer så langt i diskusjonen om en grenseverdi. Men det som blir viktig er hva vi mener med effekt, hvordan vi måler effekt av kreftbehandling samt styrke og svakhet ved bruken av kvalitetsjusterte leveår, QALY, som mål på kost-/nytteeffekt. Å komme videre i en diskusjon om effekt er helt nødvendig, sa hun.
Leder av Norsk onkologisk forening, Andreas Stensvold synes ikke QALY er et godt mål.
– Det er vanskelig å måle livskvalitet, det er ingen av oss i klinikken som mener dette er nyttig og meningsfylt, sa Stensvold.
Han mener debatten i dag om prioritering på kreftområde er galt fordi det bare er snakk om hvor mye som brukes på legemidler.
– Helseministeren sier ikke noe om hvor mye som brukes på andre typer behandling enn legemidler eller hvor mye penger som brukes på omorganisering av sykehusene, sa onkologforeningens leder.