Venner må anses som pårørende ved dødsfall

Atle Dyregrov, psykolog, dr.philos, Senter for Krisepsykologi
Kari Dyregrov, sosiolog, dr.philos, Senter for Krisepsykologi
NÅR DØDSFALL skjer, regnes ikke venner som pårørende. Venner har dermed få eller ingen rettigheter i forhold til å ta avskjed når et dødsfall er ventet. De har ingen rett til å være med på syning, og under en begravelse må de ofte finne seg en plass i de bakre rekker. Rollen som sørgende er forbeholdt den nære familien, noe som reflekterer «det biologiske prinsipp» og de samfunnsfunksjonene som er tillagt familien.
Samtidig avspeiler ikke dette den betydningen som venner har for hverandre i vårt moderne samfunn. Splittede familier og endrede boformer med mye flytting har medført at familie og slekt har fått mindre betydning enn tidligere, mens vennekontakt har fått økt betydning både for unge og eldre.
«USYNLIGE» VENNER. Til tross for den økte betydningen venner har fått som emosjonelle og praktiske støttepersoner, er dette ikke fulgt av en oppjustering av deres plass når livet tar slutt.
Hvis vi regner seks gode venner for hver person som dør, vil drap, selvmord, ulykker og plutselige sykdomsdødsfall hvert år medføre noen tusentalls nye sørgende venner. I tillegg kommer vanlige sykdomsdødsfall. 
Det er ikke bare i forbindelse med ritualene i nær etterkant av dødsfallet at venner er «usynlige». Det er de også over tid. Sorg hos venner blir sjelden tatt hensyn til i skole, på arbeidsplass eller i andre sammenhenger. Deres sorgreaksjoner utspiller seg i større isolasjon, med manglende støttenettverk til rådighet.
Mange foreldre som mister ungdom, ser dette og etterlyser mer fokus på nære venner og kjærester til sine barn. For noen foreldre utgjør manglende hjelp til venner en ekstra belastning.
VONDT FOR VENNER. Den manglende aksepteringen og synliggjøringen av venners sorg gjenspeiles i en sparsom forskningslitteratur på området. Noen få studier finner at venners reaksjoner er lik dem som familiemedlemmer opplever.
Flere år tilbake undersøkte vi situasjonen for klassekamerater og venner etter at en åttendeklassing omkom i en ulykke. Sjokk og uvirkelighet preget de første reaksjonene hos ungdommene. Senere kom mange ulike følelser som måtte håndteres i hverdagen. Selv ni måneder etter dødsfallet slet en femdel av dem vi undersøkte så mye at de ville ha nytte av faglig bistand. Deres reaksjoner var da tilsvarende eller høyere enn det som er funnet for søsken til avdøde i andre undersøkelser.
RISIKO. Via moren til gutten som døde fikk vi kontakt med de seks beste vennene hans. Det spesielle var at ingen av dem gikk i klassen til avdøde. Noen gikk på andre skoler. De ble ikke sett med sin sorg i skolen, rett og slett fordi lærerne ikke visste om deres tap. De ble ikke inkludert i ritualene rundt dødsfallet og kjente seg lite ivaretatt på skolen.
Slik er det også med voksne: Mister vi en nær venn, går vi gjerne mer ensomme med vår sorg. Hva dette skaper av eventuell tapt «produktivitet», er vanskelig å si, men vår kliniske erfaring - og beskjedne forskning - viser at sørgende som anerkjennes og møter forståelse på arbeidsplassen for sin sorg, får lettet sin retur til arbeid og de identifiserer seg mer med sin arbeidsplass. Gjennom forskning er det også nylig påvist at voksne som mister søsken, får en økt dødelighetsrisiko i etterkant. Kanskje er en lignende risiko til stede for venner?
FORSKJELLER. Kvinner betror seg mer til sine venner enn menn, de er mer «intime» i sine vennskap, mens gutter samspiller i større vennskapsgrupper. Jenter opplever også sine venner som mer støttende og det er mer empati i deres vennskap. Dette skulle tilsi at tap av en venn får større betydning for jenter og kvinner, men her har vi mangelfull kunnskap. Hvordan det er å miste en venn av motsatt kjønn, er nesten helt uutforsket.
Betydningen av å miste en venn vil også variere med når i livsbanen det skjer. Vennskap anses å være spesielt viktige i ungdomsalderen når de første dypere vennskap utvikles - og venner kan ha en spesielt stor betydning også fordi den unge er i løsrivelsesprosessen fra foreldre. Samtidig oppstår konflikter mellom venner og dødsfall kan skje midt under slike konflikter - med de problemene dette kan skape i sorgprosessen.
MER KUNNSKAP. Vi trenger mer kunnskap om venners sorg. Etter 22. juli ønsker vi å undersøke hvordan unge mennesker har opplevd å miste en nær venn: Hvor mange sliter i etterkant, og hvilken hjelp har de fått fra sine sosiale omgivelser og eventuelt fra det offentlige?
Selv om massedrapet var spesielt, tror vi likevel at det kan gi oss økt kunnskap om det å miste en venn og hva som har vært til hjelp i ettertid. Kunnskapen kan nyttes til bedre forståelse og hjelp til andre unge og voksne som mister en venn.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2012