Fra inntektsmodell til kostnad per pasient

ØKONOMISYSTEMET «Kostnad per pasient» (KPP) gir kunnskap om alle pasientforløp og hvor kostnadene påløper. Dermed får man en inngående innsikt i sykehusets virksomhet. For å få til dette, er det nødvendig å ha økonomisystemer og kliniske it-systemer som støtter opp under en slik løsning.
I 2010 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å etablere KPP som grunnlag for god styring av sykehusene samt å få bedre beregninger av kostnadsvekter. Istedenfor å øke innsatsen i prosjektet, er tempoet senket. I årsmeldingen til Helse Sør-Øst (HSØ) for 2011 går det frem at det ikke var særskilt aktivitet fra regionalt nivå på dette feltet i 2011. Dette er oppsiktsvekkende når helse- og omsorgsministeren har satt klare mål om at halvparten av sykehusene skal ha innført KPP innen 2015. Prosjektet har derfor stoppet opp.
MANGELFULLE SYSTEMER. Det er av den grunn viktig å ha økonomisystemer som er tilrettelagt for innføring av KPP, og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har instruert de regionale helseforetakene om å innføre nasjonale økonomiløsninger. Men dette prosjektet strandet av ulike årsaker.
HSØ har derfor valgt å innhente anbud selv. Dette vil koste milliardbeløp og det går lang tid før man har råd til å skifte system. Derfor bør det stilles krav til den kommende løsningen om at den klargjøres for bruk av KPP. Men slike krav har tydeligvis ikke HSØ stilt.
For å bruke KPP, må man hente inn en rekke kliniske data for å kunne beregne ressursbruken for hver enkelt behandling. Derfor er det nødvendig at de kliniske systemene er tilrettelagt for innhenting av nødvendige data for KPP. I tillegg krevdes det at de kliniske systemene er orientert mot selve behandlingsprosessen – og ikke bare en videreføring av den papirbaserte, dokumentasjonsorienterte pasientjournalen. I den senere tid har det kommet nye systemløsninger i utlandet, hvor man legger vekt på en mer strukturert lagring og bruk av journalinformasjon, som gir god prosess- og beslutningsstøtte i pasientbehandlingen. Helse Nord-Norge har inngått en kontrakt med firmaet DIPS om å utvikle et mer moderne system.
TIDSPRESS. Helse Sør-Øst har en rammeavtale om bruk av gårsdagens DIPS-løsning, men den utløper i august. Man har det derfor travelt med å inngå avtaler i løpet av sommeren, og totalkostnadene for å implementere disse systemene, vil summere seg til milliardbeløp.
OUS må nå anskaffe dette systemet, som ikke er godt tilrettelagt for innføring av KPP. OUS er et av de få sykehus som allerede har laget et opplegg for KPP, men innsamlingen av data er krevende når it-systemene ikke er tilpasset dette formålet. I tillegg begynner tidsplanen å sprekke fordi Sykehuspartner ikke har tilstrekkelig med ressurser. Igjen risikerer man å komme i tidsnød, som man gjorde i forbindelse med «Klinisk arbeidsflate».
«LOTTOTREKNING». Konsekvensene av at man ikke har innført KPP, ser man tydelig ved innføringen av HSØs inntektsmodell. Siden man mangler gode og helhetlige data, har prosjektet basert seg på dagens system med diagnoserelaterte grupper (DRG) i viktige deler av modellen.
En inntektsmodell i HSØ er spesielt krevende ettersom OUS har en helt annen type virksomhet enn de øvrige sykehusene i landet. To tredeler av virksomheten til OUS er nemlig høyspesialiserte behandlinger, og disse inntektene burde gi full kostnadsdekning.
Første gangen HSØ laget en slik inntektsmodell, i 2009, medførte det at 360 millioner kroner ble tatt fra OUS og fordelt til de andre sykehusene i regionen. De som fikk økte budsjetter, var fornøyde – og OUS protesterte kraftig. Nå har HSØ revidert modellen, og OUS får tilbake halvparten av det tapte beløpet, sier HSØ. Og da protester de andre sykehusene. Dette minner litt om en lottotrekning hvor gevinsten er i hundremillionersklassen, og OUS har kritisert faglig flere sider av modellen.
Men dersom man hadde hatt et godt KPP-system, ville man ha unngått denne skjønnsmessige fastsettelsen av inntektsrammer. Da kunne man ha foretatt en grundig og rettferdig analyse om hvilket sykehus som er mest effektiv innen de ulike behandlingsformene – og hvem som gir mest helse for hver krone.
STATSRÅDEN MÅ TA GREP. Helse- og omsorgsministeren bør derfor snarest innkalle helsedirektøren og påpeke at direktoratet ikke har gjort jobben sin – og si at han må få prosessen på skinner igjen. Dessuten må statsråden innkalle alle de regionale helseforetakene til et foretaksmøte for å meddele dem at dette er en viktig sak de må prioritere – i tillegg til å legge forholdene til rette for en god implementering av KPP.
I tillegg bør departementet vurdere en omlegging fra dagens ensidige fokus på inntekter og økonomisk balanse, og heller begynne å se på kostnadssiden og fremheve de sykehusene som driver godt og effektivt. Da trenger man KPP – og da kan pasienten igjen komme sterkere i fokus.
Referanser:
Sykehuset i Telemark HF styresak 74/2011 - IKT: status og perspektiver

OUS styresak 29/2012 - Status områdeplan IKT 2011-2015 for OUS og forprosjekt DIPS

OUS styresak 27/2012 - Orienteringssak: Økonomisk langtidsplan 2013-2016

OUS styresak 27/2012 Vedlegg II - Nærmere om inntektsmodellen i HS

HSØ styresak 24/2012 - Oppdatering og videreutvikling av inntektsmodellen for HSØ

HSØ styresak 28/2012 - Regional anskaffelse av økonomi- og logistikksystem

Dagens næringsliv 19.04.2012  - Intervju med Bente Mikkelsen om «Overfører penger til hovedstaden»
Kronikk og debatt, Dagens  Medisin 10/2012