Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ME: - Mobiliser pasientens ressurser!

- Noe av den viktigste behandlingen ved kronisk utmattelsessyndrom er å mobilisere pasientens egne ressurser og gi håp, mener dansk forsker og norske leger.

Annons:

TROMSØ: - Allmennpraktikere bør bevege seg fra risikojakt til ressursmobilisering, sa Hanne Hollnagel, professor emeritus og seniorforsker ved København universitet - en av tre foredragsholdere under symposiet om kronisk utmattelsessyndrom på den nordiske allmennlegekongressen i Tromsø.

Ressursorientert tilnærming
Dette var utvilsomt et tema som fanget legenes interesse; ikke én stol var ledig og flere tilhørere hadde ståplass langs veggene.

Hollnagel er opptatt av ressursorientert tilnærming og dialog overfor pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Hun understreket viktigheten av å forklare symptomene grundig, gi pasienten handlingsmuligheter - og gi håp om helbredelse.

Forskeren, som har vært allmennlege i en årrekke, retter oppmerksomheten på kompetanse, ressurser, aksept og meningsfullhet, ikke på tradisjonelle risikofaktorer for sykdom som kosthold, røyking, alkohol og mosjon.

Lightning Process

Hovedbudskapet til Hollnagel var salutogenese - det som fremmer helse. Hun trakk frem treningsprogrammet Lightning Process (LP), som en 100 prosent salutogenesetilnærming. Programmet er utviklet av briten Phil Parker og tar i bruk elementer fra blant annet osteopati, nevrolingvistisk programmering (NLP) og kognitiv terapi.

- Lightning Process er interessant, selv om det mangler dokumentasjon. Metoden unngår helt symptomspråk. Dette er vanskelig for oss leger, som er vant til å tenke patogenese, sa Hollnagel.

Fastlege Kjell-Olav B. Svendsen stilte spørsmålet om hvorfor legene blir provosert av Lightning Process. - Det er mye vi gjør som ikke er evidensbasert, sa han, uten å få svar på spørsmålet.

Treningsdagbok
Også allmennlege Peter Prydz i Hammerfest poengterte viktigheten av å gi håp til pasienten. Han presenterte et pasientkasus for den lydhøre forsamlingen.

- Vi må fokusere på det som er bra, samarbeide med NAV og sørge for gradert aktivitet, hvor opptrapping av aktivitet først bør skje når pasienten er stabilisert på ett nivå, sa Prydz, som har god erfaring med å be pasientene føre treningsdagbok.

Fastlegen viktig
Den tredje foredragsholderen, professor Kirsti Malterud ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, mener allmennlegene kan gi god hjelp til denne pasientgruppen.

- Det er viktig at fastlegen er tålmodig og følger pasienten selv om bedringen er liten, også i faser der det er tre skritt frem og to tilbake. Vi har en viktig rolle når det gjelder å bryte onde sirkler som kan vedlikeholde symptomene, å styrke pasientens mestring og holde en kompetent faglig stø kurs, sier Malterud til Dagens Medisin.

Hun legger til at kronisk utmattelsessyndrom er en alvorlig sykdom med komplekse mekanismer.

Må flytte tyngdepunktet
- Diagnose er nyttig bare når legen og pasienten har en felles forståelse av lidelsen og når forståelsen bidrar til håp og mestring. Vi må flytte tyngdepunktet fra stigmatisering til styrking av pasientens ressurser. Pasienten må kunne kjenne seg trygg på at individualisert og nøye tilpasset fysisk aktivitet ikke er farlig - og må få trygg og effektiv helsehjelp. Vi bør støtte oss til det som er vitenskapelig dokumentert. Det stemmer ikke at vi vet lite i dag, vi har ganske mye kunnskap, mener Kirsti Malterud.

Mellom 0,2-0,4 prosent av befolkningen, anslagsvis 10.000-20.000 i Norge, er rammet av kronisk utmattelsessyndrom, ofte kalt ME.

Dagens Medisin 12/2011

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!