Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Krevende refusjonsvurdering

- Vurderingen av grunnlaget for blåreseptrefusjon for nye antikoagulanter kan bli krevende, sier leder Bjarne Robberstad i Blåreseptnemnda.

Publisert: 2011-06-16 — 22.30 (Oppdatert: 2015-05-21 — 14.35)
Denne artikkelen er over syv år gammel.



Trolig vil nemndas neste møte over sommeren i stor grad gå med til å vurdere grunnlaget for søknad om forhåndsgodkjent refusjon for den nye antikoagulanten dabigatran (Pradaxa).

Selv om nemnda ikke skal gi anbefaling om refusjon i enkeltsaker, kan Legemiddelverket anmode nemnda om å vurdere beslutningsgrunnlaget i saker.

Stort omfang
Statens legemiddelverk detaljgjennomgår grunnlaget og avgjør eventuell refusjon.  Dersom kostnadene overstiger bagatellgrensen på fem millioner kroner, må refusjonsbeslutningen fattes av departementet.

- Vi må være forberedt på en krevende prosess, mener helseøkonom og førsteamanuensis Bjarne Robberstad, leder for Blåreseptnemnda.

- Det handler om store kostnader og stort omfang gjennom refusjon over trygden, men også helseforetakenes og kommunehelsetjenestens økonomi vil bli sterkt berørt. Det kan derfor være naturlig at disse behandlingstilbudene blir diskutert også på mer overordnede beslutningsnivå.

Mer kompliserte modeller

Robberstad har sittet i Blåreseptnemnda de siste fem årene, hvorav ett som leder. - Et klart utviklingstrekk disse fem årene har vært at de legemiddeløkonomiske modellene har blitt mer kompliserte. Det gjør det mer tidkrevende å skjønne de helseøkonomiske modellene som beregner kostnadseffektivitet.

- Betyr det at beregningene er så avanserte at de egentlig gir et mindre korrekt bilde av virkeligheten?

- Nei, det er ingen grunn til å tro at resultatet blir mindre troverdig. Jeg har selv vært blant dem som har etterlyst bedre kostnadsøkonomiske analyser og beregninger.

Han forteller at det vanligvis ikke er kostnadsberegningene, men helseeffektene, som er gjenstand for mest diskusjon i Blåreseptnemnda.

- Disse skal være veldokumenterte og klinisk relevante. De fleste kliniske utprøvinger er kortvarige, randomiserte studier, mens helseøkonomiske beregninger ofte modellerer effekten over hele livsløpet. De gamle retningslinjene for økonomisk evaluering i refusjonssøknader har vært for lite presise, mener Robberstad.

Ny analyse-veileder
Nylig ble Helsedirektoratets nye veileder; «Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren», sendt ut på høring med frist til 7. oktober. - Høringsutkastet stiller mer presise metodekrav i forhold til ekstrapolering av langtidseffekter, noe som er positivt.

- Hvor stort problem er det å vurdere grunnlaget for blåreseptrefusjon ut fra studier hvor pasientpopulasjonen gjerne er sterkt selektert?

- Dette varierer veldig. Av og til er det godt samsvar mellom pasientpopulasjonen i dokumentasjonsgrunnlaget og pasientpopulasjonen det blir søkt refusjon for, andre ganger er det større avstand. I de sistnevnte tilfellene kan man be om tilleggsdokumentasjon, noe som er tidkrevende, eller Legemiddelverket kan anbefale refusjon kun for de pasientgruppene man anser er tilstrekkelig dokumentert.

Avveiinger
- Hvordan vurderer dere faren for langtidsbivirkninger og eventuelle kostnader det vil innebære?

- Langtidsbivirkninger er viktige og må veies mot andre hensyn. På den ene siden står vi overfor et mulig helsetap på grunn av bivirkninger, og omvendt risikerer vi å gå glipp av helsegevinster ved ikke å ta i bruk nye legemiddel. I begge tilfeller er konsekvensen helsetap for pasientene, og for meg er det derfor ikke noe kvalitativt forskjellig mellom disse situasjonene.

- Det er uansett svært viktig at man har et dynamisk og velkvalifisert beslutningsapparat for refusjonssaker som fortløpende kan inkorporere ny kunnskap om både bivirkninger og helsegevinster, - der det er like naturlig å ta legemidler av listen som å innføre nye.

Interessekonflikter:
Bjarne Robberstad har deltatt på et prosjekt for evaluering av pneumokokkvaksiner i Norge, der deler av tidsbruken er finansiert av GSK med til sammen i underkant av NOK 100.000 i 2010 og 2011.

Spesialutgave: Hjerte & kar - paradigmeskifte i antikoagulasjonsbehandling, Dagens Medisin 11/2011

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!