Mektigere enn statsråden

Direktør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet er nok en gang kåret til Helse-Norges mektigste person av en jury oppnevnt av Dagens Medisin. Etter ham følger direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn. Først på tredje plass kommer helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen.
Forrige gang Dagens Medisin kåret Helse-Norges 100 mektigste, for to år siden, toppet den daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen listen, med Bjørn-Inge Larsen på andreplass. Larsen sto imidlertid øverst på listen i både 2006 og 2004.
Vil ikke være ener
Bjørn-Inge Larsen har siden 2004 skåret stadig høyere i poengsum på alle de seks kriteriene som kandidatene vurderes etter (se listen). Juryen gir ham nå 19 av 20 oppnåelige poeng for faglig anseelse, nettverk og gjennomslagskraft i mediene. Larsen rangeres klart foran de to neste på listen.
- At du og Lars E. Hanssen kommer foran helseministeren, hva sier dette om makten i Helse-Norge?
- Jeg tror det sier mest om den måten kåringen gjøres på. Når man leder Helsedirektoratet og ser helseforvaltningen på nært hold, er det ingen tvil om at en helseminister har størst innflytelse på utviklingen av helsetjenesten, både gjennom sin anledning til å være synlig, foreslå nye lover, oppgaven som ligger i å fremme et budsjett og den direkte eierstyringslinjen til spesialisthelsetjenesten.  Som jeg har sagt ved de tidligere kåringene, en helseminister er den som har størst innflytelse i Helse-Norge.
- Er det bra for samarbeidet ditt med helseministeren at vår jury har kåret deg til den mektigste?
Larsen ler før han svarer: - Jeg har et utmerket samarbeid med helseministeren, og jeg tror ikke denne kåringen påvirker det samarbeidet.
Har overlevd fem statsråder
Bjørn-Inge Larsen har ledet direktoratet siden det ble opprettet 1. januar 2002, da under navnet Sosial- og helsedirektoratet. Anne-Grete Strøm-Erichsen er den sjette helseministeren han jobber under. At statsråder går, men Larsen består, tror han har påvirket juryens rangering av ham foran statsråden. Det samme kan sies om Lars E. Hanssen, helsetilsynsdirektør siden 2001.
Larsen peker på at Norge har en nasjonal helsetjeneste med et helhetlig ansvar, selv om noe av ansvaret også er fordelt på kommunene og helseregionene.
- Slik sett er jeg glad for at listen til Dagens Medisin synliggjør at personene som har nasjonale posisjoner i Norge, også oppfattes som innflytelsesrike i helsetjenesten. Det ligger også et element av tillit i å bli rangert på denne listen. Dessuten er det naturligvis også slik at det en direktør i Helsedirektoratet gjør, er et resultat av innsatsen til veldig mange gode og kompetente medarbeidere her i organisasjonen.
Viktig maktutøvelse
- Kan du gi eksempler på positiv utøvelse av makt i dette mektige direktoratet du leder?
- Helsedirektoratet jobber blant annet med å utarbeide faglige retningslinjer for hvordan helsetjenesten bør arbeide. Det er en viktig funksjon, og den vil bli viktigere fremover. Jeg leder også Det nasjonale rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, som er en veldig interessant konstruksjon hvor lederne for de fire regionale helseforetakene sitter sammen med ledende personer fra kommuner, de store pasientorganisasjonene og noen fagpersoner. Jeg tror forumet er det nærmeste vi kommer en slags faglig ledergruppe for norsk helsetjeneste.
Han syns det er en styrke ved listen til Dagens Medisin at den inneholder hele 100 navn.
- I realiteten er det veldig mange som er med på å påvirke utviklingen i norsk helsetjeneste, for mye av utviklingen er jo ikke ledet fra toppen. Slik skal det heller ikke være, fordi fagmiljøene må selv til en stor grad selv bære ansvaret for å forstå hvordan faget skal utvikle seg, slik at det kommer pasientene til nytte. Samtidig må fagmiljøene akseptere at de opererer i en offentlig helsetjeneste som er ledet, har økonomiske rammer og et regelverk for tjenesten.
Nedprioritering må drøftes
Som leder for prioriteringsrådet har Larsen ikke vært redd for å ta opp det vanskelige og ømtålige temaet nedprioritering.
- Det er ingen kunst å bli enig om alt som skal prioriteres høyere. Norsk helsetjeneste har en økonomisk ramme, men den er likevel så begrenset at hvis vi ikke bruker ressursene effektivt, misbruker vi muligheten til å behandle noen pasienter. Da må vi prøve å prioritere pasientene riktig, både mellom pasientgrupper og enkelpasienter. De debattene har vi for lite av i det offentlige rom.
Folk skal ha et reelt bilde av hva de kan forvente av norsk helsetjeneste. De kan finne mye på internett som de ikke får tilbud om i norsk helsetjeneste. Det er viktig at vi som er i lederposisjoner, gir legitimitet til helsepersonellet som møter pasienten og som i praksis må sette grense for hva som tilbys pasienten.
- Hender det at også Helse-Norges mektigste føler seg maktesløs?
- En forskjell på en helseminister og en helsedirektør er blant annet at min rolle er å gi råd, og det er på ingen måte slik at alle mine råd blir fulgt. Jeg tror ikke det betyr at jeg føler meg maktesløs, men det får meg til å reflektere over rollefordelingen. Andre må ta stilling til om de vil følge rådene mine.

Bjørn-Inge Larsen

Stilling: Direktør i Helsedirektoratet i sin andre seksårsperiode, som varer ut 2013.
Verv: Medlem av styret for WHO globalt.
Alder: 49 år.
Sivilstatus: Gift med Oona Dunlop, overlege ved Ullevål universitetssykehus. Paret har til sammen seks barn.
Private interesser: Friluftsliv, spesielt skiturer, deltar årlig i Birkebeinerrennet.

100 på topp i Helse-Norge:
- Mektigere enn statsråden
- Norge har ingen helsepolitikk
- Helse-Norge er legestyrt
- Disse har mest makt: Topp 20
- Bent Høie på vei opp
- Helse-Norges 100 mektigste

Helse-Norges 100 mektigste, Dagens Medisin 1/2011