Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vil ha nye kriterier for organdonasjon

Gjennom et nytt forskningsprosjekt ønsker norske forskere å tilrettelegge for organdonasjon etter hjertedød. Kriteriet for organdonasjon i dag er hjernedød.

Publisert: 2009-04-17 — 13.27 (Oppdatert: 2015-05-21 — 17.16)


Å gjennomføre organdonasjon fra pasienter med alvorlige hodeskader som dør av varig hjerte- og åndedrettstans når livsforlengende behandling avsluttes, utføres ikke i Norge.

Ved alvorlig hjerneskade
I dag er total ødeleggelse av hjernen lovfestet som dødskriterium, og dette åpner dermed for bruken av organer fra avdøde. I donasjonssammenheng er begrepet død således tilknyttet hjernens funksjon.

I et nytt forskningsprosjekt ønsker imidlertid forskere ved Rikshospitalet og Ullevål å legge til rette for organdonasjon ved donasjon etter hjertedød: Donation after cardiac death (DCD-kriteriet). Dette innebærer organdonasjon ved alvorlig uhelbredelig hjerneskade og påfølgende hjerte- og åndedrettsstans etter at livsforlengende behandling er trukket tilbake.

Forskerne vil se på om dette kan utføres i tillegg til den vanlige måten å donere organer på, i dette tilfellet lever og nyrer.

Få oppfyller kriteriene
I Norge er det er relativt få personer som dør på sykehus og oppfyller ordinære kriterier for organdonasjon.

Formålet med studien er å undersøke om en kan øke antallet transplantasjoner av nyrer og levere som kan transplanteres ved å ta i bruk den nye metoden.  

Ønsker flere donorer
- Målet er at en skal kunne vurdere flere pasienter som potensielle organgivere ved denne metoden, sier Dag W. Sørensen, overlege og donasjonsansvarlig lege ved Ullevål Universitetssykehus, og Stein Foss, transplantasjonskoordinator ved Rikshospitalet.

Sørensen og Foss er ansvarlig for studien, som skal gjennomføres ved intensivavdelingen på Ullevål.

Kjenner tidspunktet
Studien vil inkludere pasienter med alvorlig og uhelbredelig hjerneskade mellom 18 og 55 år. Her gjennomføres organdonasjon etter at aktiv behandling er avsluttet i intensivavdelingen - og pasienten dør av hjerte- og åndedrettsstans.

I dette tilfellet vet personalet det nøyaktige tidspunktet for hjerte- og åndedrettsstans, og tilbaketrekkingen av livsforlengende behandling blir en kontrollert og styrt prosess.

Alt skal være prøvd
Muligheten for organdonasjon introduseres altså i de tilfellene der behandlende lege ved kirurgisk intensiv fastslår at det ikke finnes flere muligheter for behandling, og pasienten har så store og permanente skader at hun eller han ikke vil overleve.

Pasienter som altså ikke oppfyller kriteriet for total ødeleggelse av hjernen når hjerte- og åndedrettsfunksjon blir opprettholdt kunstig -  kan dermed vurderes som potensielle organgivere.
Ifølge Foss og Sørensen er forutsetningen for dette at de behandlende leger beslutter å avslutte aktiv behandling, at pårørende støtter opp om beslutningen og gir sitt samtykke til organdonasjon på vegne av pasienten.

En ny mulighet?
- Dersom vi også kan møte behovet hos pårørende, og gi dem og pasienten en mulighet til organdonasjon som til nå ikke har vært mulig i landet, er det positivt, sier Hoff.


- Særlig utfordrende etiske problemstillinger

Til tross for at deler av studiens protokoll strider mot Helsinkideklarasjonen på flere punkter, fant etikkomiteen at formålet er så viktig at dette aksepteres.

- Pilotprosjektets formål er så viktig at det oppveier de vanskelige emosjonelle og etisk kontroversielle sidene ved prosjektet, heter det i vedtaket fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Sør-Øst (REK Sør-Øst).

REK Sør-Øst godkjenner prosjektet, men minner samtidig om at de etiske problemstillingene er særlig utfordrende.

- Det kan være sider av gjen-nomføringen som vi i dag ikke overskuer konsekvensene av, uttaler komiteen.

REK påpeker at studien må gjennomføres på en måte som ikke svekker folks alminnelige støtte til organdonasjon, og presiserer at det er svært viktig å ivareta de pårørende.

De pårørende er gitt en sentral plass i prosjektet fordi de må gi tillatelse til organdonasjon.
I studien skal organmottakerne informeres om at organet er innhentet ved DCD. Dette er fra komiteens side vurdert som en styrke.

Professor Per Nortvedt ved seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo sitter i en nasjonal sikkerhetskomité som har vurdert studien. Han sier det mest utfordrende etiske aspektet ved studien er hensynet til de pårørende - samt at pasienten tilfredsstiller kriteriene for at en pasient er død som følge av sykdom/skade og påfølgende varig hjerte og åndedrettsstans.

- Det vanskelige i denne prosessen er hvordan en skal ivareta informasjon og omsorg for pårørende som befinner seg i en sjokk- og krisefase. I tillegg til å innhente samtykke om organdonasjon, er det også mange flere tekniske prosedyrer det må informeres om, sier Nortvedt.

Dessuten må en forsikre seg om at pasienten tilfredsstiller kriteriene til død som følge av varig hjerte og åndedrettsstans, legger han til.

Helsinkideklarasjonen:

- Verdens legeforening utarbeidet Helsinkideklarasjonen som en erklæring om etiske prinsipper til rettledning for leger og andre som utfører medisinsk forskning som omfatter mennesker.

- Med medisinsk forskning som omfatter mennesker, forstås også forskning på identifiserbart humant materiale eller identifiserbare data.

(Kilde: De forskningsetiske komiteer)

Dagens Medisin 07/09

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!